Fraværet av likestilling i lokal naturforvaltning. Nasjonalparkplanen som eksempel
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2395998Utgivelsesdato
2009Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Originalversjon
Svarstad, H., Skuland, S., Guldvik, I. & Figari, H. 2009. Fraværet av likestilling i lokal naturforvaltning. Nasjonalparkplanen som eksempel - NINA Rapport 432. 45 s.Sammendrag
Svarstad, H., Skuland, S., Guldvik, I. & Figari, H. 2009. Fraværet av likestilling i lokal naturforvaltning. Nasjonalparkplanen som eksempel - NINA Rapport 432. 45 s. Denne rapporten presenterer en studie av kjønnsrepresentativitet i referansegruppene til nye verneområder som inngår i Nasjonalparkplanen. Denne planen er en storsatsing for norsk naturvern som skal sluttføres i 2010 da 40 nye og 14 utvidede verneområder skal være klare. I det siste tiåret har referansegrupper spilt en viktig rolle for å skape lokal deltakelse i verneprosessene under Nasjonalparkplanen. I den lokale deltakelsen legges det vekt på bred representasjon fra ulike interesser, for eksempel deltakere fra landbruksnæringen, grunneiere og reiselivsnæringen. Representasjon fra begge kjønn er imidlertid et forhold som hittil så og si ikke har vært et tema for utvelgelse til slike organer. Studien inneholder en kvantitativ undersøkelse av kjønnsrepresentativiteten i referansegruppene tilknyttet Nasjonalparkplanen. Rapporten presenterer analyse av data om referansegrupper som har vært tilgjengelige og sammenlignbare fra verneområdene i Nasjonalparkplanen. Dette omfatter 54 referansegrupper der til sammen 440 lokale representanter har blitt oppnevnt. Bare 48 av disse er kvinner. Den totale kvinneprosenten er dermed på under 11 prosent. 22 av de 54 gruppene er opprettet uten en eneste kvinne blant de lokale representantene. Kun to av de 54 referansegruppene hadde minst 40 prosent kvinner. Kjønnsrepresentativiteten er med andre ord langt unna målsettingen i norsk likestillingspolitikk om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i alle offentlige råd og utvalg. Betydningen av likestilling på alle nivåer i saker om bruk og vern er dessuten påpekt i konvensjonen om biologisk mangfold, men dette har så langt ikke blitt tatt til følge i Norge. Vi gjennomførte en kvalitativ undersøkelse for å avdekke årsaker. Rapporten avviser en årsaksforklaring basert på forestillingen om at det er vanskelig å få kvinner til å sitte i denne typen utvalg. For at kvinner skal si nei, må de først bli spurt. Årsakskjeden som vi etablerte viser hvordan en rekke aktører har bidratt til den massive mannsdominansen. I 52 av de 54 tilfellene sviktet kommunene. Alle de 16 fylkesmennene i undersøkelsen (av til sammen 19 fylkesmenn i Norge) har sviktet. Direktoratet for naturforvaltning er ansvarlig for gjennomføringen av Nasjonalparkplanen men har ikke sørget for at prosessene skulle gjennomføres i henhold til norsk likestillingspolitikk. I henhold til den norske integreringsstrategien for likestilling har miljøvernministeren det overordnede ansvaret for likestilling i sin sektor, men her har det også sviktet. I siste kapittel gir vi noen konkrete anbefalinger til fire statsråd slik at de kan bringe norsk likestillingspolitikk inn i lokal naturforvaltning.