Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNybø, Signe
dc.contributor.authorStrann, Karl Birger
dc.contributor.authorBjerke, Jarle W.
dc.contributor.authorTømmervik, Hans
dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.contributor.authorHofgaard, Annika
dc.coverage.spatialSvalbard, Nordland, Troms, Finnmark, Nord-Norgenb_NO
dc.date.accessioned2015-05-11T12:48:32Z
dc.date.accessioned2016-07-07T12:32:29Z
dc.date.available2015-05-11T12:48:32Z
dc.date.available2016-07-07T12:32:29Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.citationNybø, S., Strann, K.-B., Bjerke, J., Tømmervik, H., Hagen, D. & Hofgaard, A. 2009. Tilpasninger til klimaendringer i Nord-Norge og på Svalbard. Vurdering av vernebehovet og terrestriske økosystemers evne til å binde karbon. - NINA Rapport 436. 43 s. + vedleggnb_NO
dc.identifier.isbn978-82-426-2002-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2395987
dc.description.abstractNybø, S., Strann, K.-B., Bjerke, J., Tømmervik, H., Hagen, D. & Hofgaard, A. 2009. Tilpasninger til klimaendringer i Nord-Norge og på Svalbard. Vurdering av vernebehovet og terrestriske økosystemers evne til å binde karbon. - NINA Rapport 436. 43 s. + vedlegg. Nordområdene er følsomme for klimaendringer. Endringene skjer tilsynelatende raskere her enn noe annet sted på jordkloden. Det er derfor viktig å komme i gang med tiltak som kan minske de negative effektene av klimaendringene. Dette prosjektet har vurdert vern som et virkemiddel for å ivareta biologisk mangfold. Prosjektet har fokusert på rødlistede arter og verdi-fulle naturtyper for biologisk mangfold i de tre nordnorske fylkene og på Svalbard. Kunnskapsmanglene om effekter av klimaendringer på enkeltarter og naturtyper er stor både på Svalbard og i Nord-Norge, og vurderingene som er gjort her er basert på generell kunnskap om arter, samt tilgjengelig forskning og kartlegging der dette finnes. Økt vern kan ikke stoppe klimaendringene, men vern av områder kan bidra til at artene og naturtypene blir mindre truet av andre inngrep. Dette vil kunne øke sjansen til at det biologiske mangfoldet ivaretas også i framtida. Kalkbjørkeskogene, østlige arter som lever på kystmyrene, samt kalksjøene i lavlandet i Nord-Norge, vil bli negativt påvirket av klimaendringene. Økt vern av disse naturtypene vil kunne bidra til å sikre det biologiske mangfoldet framover. Avbøtende klimatiltak vil på sikt bidra til å redusere klimaendringene, og dermed være positivt for disse naturtypene. Paradoksalt nok kan avbøtende klimatiltak true andre deler av det biologiske mangfoldet. Prosjektet gir eksempler på verdifulle naturtyper som trues av klimatiltak i Nord-Norge. Dette er særlig naturtyper i lauvskog, kystmyr, samt viktige ferskvannslokaliteter i lavlandet. Truslene er knyttet til uttak av bioenergi, treslagsskifte (CO2-binding) og vasskraftut-bygginger. Videre er det eksempler på at kystmyrer er aktuelle lokaliteter for å etablere vindmølleparker. Det er derfor behov for økt vern av disse verdifulle naturtypene, og det er vern av lauvskog som det haster mest å få etablert. For ferskvannslokaliteter som inngår i allerede regulerte vassdrag, kan man vurdere om det er aktuelt med endringer i vannføringer for å opp-rettholde vannhusholdningen i områdene. For verdifulle naturtyper i ferskvann i lavlandet, bør nytt vern også vurderes. Rapporten peker videre på at det spesielt er østlige arter, samt arter med nordlig utbredelse, som trolig vil bli mest negativt påvirket av klimaendringene. Mange østlige arter finnes på kystmyr i Finnmark. Vern av grenseområder i øst er trolig mest effektivt for å bevare disse østlige artene i et endret klima. Videre er det ønskelig å verne sammen-hengende områder fra kyst og gjennom dalførene i Troms og Finnmark. Slike sammenheng-ende verneområder eksisterer ikke, og bidra til å lette spredningsveier for arter som må tilpasse seg klimaendringene. Klimaendringene vil få stor innvirkning på natur på Svalbard. Store deler av øygruppen er allerede vernet slik at ytterligere vern ikke i særlig grad vil redusere effektene av klimaendringene. Det finnes ingen samlet oversikt over spesielt viktige eller sårbare naturtyper på Svalbard og kunnskapen om forekomster av enkeltarter er svært mangelfull. Dermed blir vurderingene av behovet for ytterligere vern svært generell. På Svalbard må trusler mot biologisk mangfold i like stor grad som utvidet vern håndteres gjennom bruk av andre forvaltningstiltak, som presisering av verneregler eller retningslinjer knyttet til ferdsel i og utenfor verneområder. Ferdselsregulering rundt lokaliteter for sjeldne plantearter og i sjøområdene utenfor fuglefjell i hekketida kan være slike tiltak. Viktige plantelokaliteter rundt Colesdalen, Adventdalen og Kongsfjorden burde vært inkludert i vernet for å sikre viktige lokaliteter for truede karplanter.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;436
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/436.pdf
dc.subjectSvalbardnb_NO
dc.subjectNordlandnb_NO
dc.subjectTromsnb_NO
dc.subjectFinnmarknb_NO
dc.subjectNord-Norgenb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectfaunanb_NO
dc.subjectfloranb_NO
dc.subjectvernede områdernb_NO
dc.subjectklimaendringernb_NO
dc.subjectutredningnb_NO
dc.subjecttilpasningernb_NO
dc.subjectkarboneringnb_NO
dc.subjectprotected areasnb_NO
dc.subjectclimate changenb_NO
dc.subjectassessmentnb_NO
dc.subjectadaptionsnb_NO
dc.subjectcarbon bindingnb_NO
dc.titleTilpasninger til klimaendringer i Nord-Norge og på Svalbard. Vurdering av vernebehovet og terrestriske økosystemers evne til å binde karbonnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2015-05-11T12:48:32Z
dc.source.pagenumber43 s. + vedleggnb_NO
dc.identifier.cristin1240858
dc.relation.projectAndre: NorACIA-sekretariatet ved Norsk Polarinstituttnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel