• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Elgen i Beiarn, en kunnskapsoppsummering

Andersen, Oddgeir; Solberg, Erling Johan; Heim, Morten; Rolandsen, Christer Moe; Fangel, Kirstin; Ueno, Mayumi
Research report
Thumbnail
View/Open
531.pdf (4.549Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2395875
Date
2009
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2461]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2491]
Original version
Andersen, O., Solberg, E. J., Heim, M., Rolandsen, C. M. Fangel, K. & Ueno, M. 2009. Elgen i Beiarn, en kunnskapsoppsummering - NINA Rapport 531. 34 s.  
Abstract
Andersen, O., Solberg, E. J., Heim, M., Rolandsen, C. M. Fangel, K. & Ueno, M. 2009. Elgen i

Beiarn, en kunnskapsoppsummering - NINA Rapport 531. 34 s.

Datamaterialet omfatter sett-elg data og jaktstatistikk for perioden 1987-2008, samt

slaktevekter innsamlet i perioden 1991-2008 og data fra radiomerka elg. I Beiarn har det også

vært samlet inn kjever fra de fleste voksne elgene skutt i perioden 1991-2008, med unntak av i

2002 og 2003. I tillegg har elgjegerne rapportert alder for skutte kalver og åringsdyr basert på

kroppsstørrelse (kalv) og tannutvikling (åringsdyr) i alle år i perioden 1989-2008.

Fra sett elg-materialet beregnet vi to indekser som relative mål på bestandstetthet og struktur:

1) Antall elg sett pr jegerdagsverk ble benyttet som et mål på bestandstettheten, mens 2) antall

kyr sett pr okse ble benyttet som en indeks på kjønnsforholdet i den voksne bestanden. I tillegg

beregnet vi to indekser som relative mål på kalveproduksjonen: 1) Andel observerte kyr med

kalv (kalvkuraten) og 2) antall kalv pr. kalvku (tvillingraten). I tillegg til å analysere bestandsutviklingen

basert på sett elg-indeksene, benyttet vi en såkalt årsklasseanalyse (kohortanalyse)

til å beregne bestandsforløpet i perioden med tilgjengelig aldersdata fra skutte individer (1989-

2008) og to forskjellige analysemetoder (Ueno og Solberg-metoden) er brukt. Ved bruk av sett

elg- og avskytningsdata beregnet vi også grovt estimat på antallet dyr i vinterbestanden. I Beiarn

har bestandsutvikling vært relativt lite stabil og det var derfor vanskelig å beregne bestandsstørrelsen

for kortere perioder og vi valgte derfor å beregne vinterbestanden som et

gjennomsnitt for perioden 1987-2008.

I løpet av perioden 1987 til 2008 varierte avskytningen i Beiarn relativt mye mellom år, men

uten en systematisk trend over tid. I studieperioden var den gjennomsnittlige fellingsprosenten

66 % (tilsvarende 76 dyr) av en kvote på 115 dyr i gjennomsnitt. Kalv og ungdyrandelen i avskytningen

har i hele perioden vært relativt høy (i snitt > 60 %). Dette betyr at vinterbestanden i

stor grad består av eldre kyr og okser. Andelen eldre kyr i uttaket har variert fra 7-28 %. Det

felles en høyere andel okser (i snitt 64 %) enn hva som rekrutteres til bestanden (andel okser

av kalver skutt, ca 57 %). Basert på utviklingen i antall kyr pr okse i sett elg-materialet, finner vi

en økende trend (færre okser) over tid.

Den rekonstruerte bestandsutviklingen stemmer også godt overens med utviklingen i antallet

okser og kyr sett pr. jegerdagsverk. For begge metodene var det estimerte antallet okser større

enn det estimerte antallet kyr. Dette avspeiler imidlertid ikke det reelle forholdet i bestanden,

men skyldes at jakttrykket på okser er høyere (flere dyr blir skutt tidlig og inngår derfor i materialet)

enn for kyr og at den naturlige dødelighetsraten for de eldste elgkyrne antageligvis er

relativ høy.

Sammenligner vi telleresultatet med bestandsestimatet fra årsklasseanalysen (Solbergmetoden)

finner vi stor grad av samvariasjon (r = 0,73) og det samme var tilfelle når vi sammenlignet

telleresultatet med antallet elg sett pr. jegedagsverk (r = 0,63). Vi fant ikke noe tilsvarende

forhold mellom antallet kalv pr. kalvku på vinteren og antallet kalv sett pr kalvku på den

foregående høsten.

Det er funnet høy overlevelse hos voksne elgkyr, men relativt lav overlevelse for kalv. Kalvene

fra radiomerkede elgkyr opplevde en høyere jaktdødelighet (ca 9 %) og betraktelig høyere naturlig

dødelighet gjennom året enn kyr (ca 33 %). Det meste av den naturlig dødeligheten skyldes

vinterdødelighet (ca 17 % i perioden).
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;531

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit