Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSverdrup-Thygeson, Anne
dc.contributor.authorBergsaker, Erling
dc.contributor.authorBrandrud, Tor Erik
dc.contributor.authorDale, Tormod
dc.contributor.authorElsrud, Ole Erik
dc.contributor.authorRønning, Egil
dc.contributor.authorSkuland, Silje
dc.date.accessioned2015-05-11T12:57:10Z
dc.date.accessioned2016-07-06T12:35:56Z
dc.date.available2015-05-11T12:57:10Z
dc.date.available2016-07-06T12:35:56Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.citationSverdrup-Thygeson, A., Bergsaker, E., Brandrud, T.E., Dale, T., Elsrud, O.E., Rønning, E., Skuland, S. 2009. Miljøregistrering i Skog (MiS). Utvelgelsesprosessen og skogeiers oppfatning. - NINA Rapport 480. 58 s.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-426-2052-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2395853
dc.description.abstractSverdrup-Thygeson, A., Bergsaker, E., Brandrud, T.E., Dale, T., Elsrud, O.E., Rønning, E., Skuland, S. 2009. Miljøregistrering i Skog (MiS). Utvelgelsesprosessen og skogeiers oppfatning. - NINA Rapport 480. 58 s. Rapporten oppsummerer resultater fra et samarbeidsprosjekt mellom NINA og NORSKOG som har hatt som mål å gi en systembeskrivelse av Miljøregistreringer i Skog (MiS). Det er lagt særlig vekt på utvelgelsesprosessen. Det er gjort analyser av hvilke kriterier som legges til grunn ved utvalg og hvordan dette reflekteres i forskjeller mellom rådata og endelig prioriterte MiS-områder. Skogeiers oppfatning av utvelgelsesprosessen spesielt og MiS generelt er også kartlagt og analysert. Prosjektet har benyttet både dokumentanalyse, analyse av kartdata samt intervjuer av ulik karakter som metoder. Tre tilfeldige områdetakster ble valgt ut for nærmere analyse. Undersøkelsene av de 3 eksempelområdene viser at praksis i utvelgelsesprosess/dokumentasjon varierer en del. Det er ikke laget noen standardiserte enhetlige retningslinjer for gjennomføringen av utvalgsprosessen i MiS. Utover håndbøker utgitt av Skogforsk/LMD har takstinstitusjonene og sertifikatholder / skogei-erandelslag laget egne retningslinjer. Våre resultater indikerer at representanter for offentlig forvalt-ning er involvert i ulik grad, og biologiske rådgiverne opptrer ulikt. I alle områdene ble rådata priori-tert i tre klasser etter naturverdi av takstfirma/biolog. Det finnes ikke noen beskrivelse av hvordan dette gjøres eller av kriterier for verdisettingen. Data foreligger også på ulike format. Mulighetene for økonomisk kompensasjon er et viktig konfliktdempende tiltak som er tatt i bruk i de eksempeltakstene vi har studert. I 2 av de 3 pilotområdene har en ikke benyttet maksimumsgrensen på 75.000 kr for utbetaling til samme grunneier. Muligheten for kompensasjon gjennom ordningen for frivillig vern synes i liten grad å være benyttet. I hovedsak synes det som om de viktigste biologiske verdiene er ivaretatt gjennom utvelgelsespro-sessen. Det er primært MiS-områder med lav naturverdi som ikke har blitt prioritert, f.eks. områder som er nær inngangsverdi, er små eller ligger isolert. I enkelttilfeller der det har vært konflikt mellom naturverdi og økonomisk interesse, er det også et fåtall eksempler på at områder med høy natur-verdi ikke har blitt prioritert. Dette ser imidlertid ut til å gjelde livsmiljøer av en kvalitet og konsentra-sjon som er godt dekket ellers i planområdene. Registrering av spredte miljøverdier på bestandsni-vå er utelatt i en del planområder, inkludert to av våre eksempelområder. Vi mener dette kan be-grense den biologiske kvaliteten på sluttresultatet. Når det gjelder forslag til skjøtsel, ser vi to ulike problemstillinger: Dels forekommer det at skjøtsel i form av forsiktig hogst benyttes for å begrense skogeiers økonomiske belastning, også der den bio-logiske verdien av dette ikke er åpenbar. Et minst like stor utfordring er at man i en del tilfeller fore-slår ikke-hogst der en form for hogst burde vært foreslått for å ivareta og styrke livsmiljøets kvalite-ter, f.eks. i visse lauvdominerte livsmiljø eller i visse kalkbarskoger. Vårt inntrykk fra dybdeintervjuer av skogeiere er at MiS-ordningen på mange måter har fungert etter den uttrykte målsetningen om å organisere utvelgelsesprosessen slik at den enkelte skogeiers an-svar for forvaltning av egen eiendom ivaretas. Lite engasjerte skogeiere har i utgangspunktet få synspunkter til MiS-ordningen, og uttrykker ingen tydelig kritikk av miljøregistrering i skog, mens engasjerte skogeiere uttrykker både positive og negative synspunkter. MiS-ordningen oppleves også for enkelte skogeiere som å miste noe av råderetten over egen eiendom. Mindre skepsis blant skogeiere med verv i skogeierforening e.l. kan skyldes mer innsikt/kunnskap om MiS.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;480
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/480.pdf
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectmiljøregistrering i skog (MiS)nb_NO
dc.subjectskogbruknb_NO
dc.subjectmiljøhensynnb_NO
dc.subjectskogeiers medvirkningnb_NO
dc.subjectforest environmental inventoriesnb_NO
dc.subjectcomplementary hotspot inventorynb_NO
dc.subjectforest managementnb_NO
dc.subjectbiodiversitynb_NO
dc.subjectforest owner involvementnb_NO
dc.titleMiljøregistrering i Skog (MiS). Utvelgelsesprosessen og skogeiers oppfatningnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2015-05-11T12:57:10Z
dc.source.pagenumber58 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1239580
dc.relation.projectNorges forskningsrådnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel