Utredning om endring i yngleområdene for jerv og bjørn i rovvilt region 6
Linnell, John Durrus; Støen, Ole-Gunnar; Hansen, Inger; Eilertsen, Svein; Flagstad, Øystein; Gervasi, Vincenzo; Brøseth, Henrik; Swenson, Jon; Odden, John
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2395753Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2346]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2397]
Originalversjon
Linnell, J. D. C., Støen, O.-G., Hansen, I., Eilertsen, S., Flagstad, Ø. Gervasi, V., Brøseth, H., Swenson, J. & Odden, J. 2015. Utredning om endring i yngleområdene for jerv og bjørn i rovvilt region 6 – NINA Rapport 1123. 36 s.Sammendrag
Linnell, J. D. C., Støen, O.-G., Hansen, I., Eilertsen, S., Flagstad, Ø. Gervasi, V., Brøseth, H., Swenson,
J. & Odden, J. 2015. Utredning om endring i yngleområdene for jerv og bjørn i rovvilt region 6 –
NINA Rapport 1123. 36 s.
Den regionale rovdyrnemnda i Midt-Norge (region 6) har satt i gang en evaluering av enkelte
deler av den regionale forvaltningsplanen. I den sammenheng har rovviltnemnda bedt om innspill
fra forskningsmiljøa for å kartlegge muligheter og eventuelle konsekvenser av foreslåtte endringer
i forvaltningen av bjørn og jerv i regionen. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bioforsk
og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fikk i oppdrag å samarbeide om
en slik kartlegging. Det ble bedt om faglige råd innenfor tre tematiske områder.
Den første oppgava var å vurdere potensialet i, og konsekvensene av, en eventuell flytting eller
endring i yngleområdet for bjørn i regionen. Evalueringen konkluderte med at det var urealistisk
å forvente at reproduserende binner vil etablerer seg i andre områder enn det nåværende yngleområdet
i Nord-Trøndelag, på grunn av den lave spredningsevnen hos binner og fordelingen
av prioriterte beiteområder i naboregionen. Selv om en fikk reproduserende bjørn i et eventuelt
nytt område, vil en slik endring ha flere negative konsekvenser: (1) Det vil ta lenger tid å nå det
regionale bestandsmålet. (2) Populasjonen i et eventuelt nytt område vil være mindre stabil. (3)
Konflikten med husdyr vil øke fordi nye beiteområder blir eksponert for bjørn, og en ikke fullt ut
kan dra nytte av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak som er gjennomført eller er under
gjennomføring i tilknytning til det eksisterende yngleområdet.
Den andre oppgaven var å svare på et sett spørsmål knyttet til konsekvensene av en endring i
yngleområdet for jerv i Sør-Trøndelag fylke ved å fjerne Forollhogna fra den nåværende sonen
for yngling. Evalueringen konkluderte med følgende: (1) Dette vil ikke ha dramatiske effekter på
nivået av genflyt mellom den relativt isolerte sørvestlige norske delpopulasjonen og den skandinaviske
hovedpopulasjonen. (2) Det er nok rom innen den gjenværende sonen til at fylket fortsatt
kan oppnå målet om tre årlige ynglinger. Flere ynglinger innen den gjenværende sonen vil føre
til at tettheten av jerv øker lokalt, og dermed kan en også forvente en økning i konfliktnivået med
både tamrein og sau i dette området. (3) Endringer i jervepopulasjonen vil ha begrenset effekt
på villreinpopulasjonen. (4) Forollhognaregionen ligger innen et nettverk av vernede områder
med ulike verneformål, som inkluderer både bevaringen av et intakt fjelløkosystem og et kulturlandskapsområde
med høy biodiversitet. Å oppnå begge disse målene vil kreve en ny tilnærming
som tillater både jerv og en økning av antallet beitende storfe i området. (5) Mangelen på koordinering
mellom forvaltningssoner på tvers av fylkesgrenser i Forollhogna skaper en vanskelig
situasjon for alle involverte parter. Det er sterkt anbefalt at endringer i forvaltningen av jerv blir
koordinert mellom de tre forvaltningsregionene som har jerv i Sør-Norge.
Den tredje oppgaven fokuserte på beitepotensialet i Forollhogna. Eksisterende data indikerer at
det er et signifikant potensiale for å øke tettheten av husdyr i området, og at en økning i antall
husdyr (spesielt storfe) faktisk er nødvendig for å oppnå målene om å bevare dette biodiversitetsrike
kulturlandskapet. Linnell, J. D. C., Støen, O. G., Hansen, I., Eilertsen, S., Flagstad, Ø. Gervasi, V., Brøseth, H., Swenson,
J. & Odden, J. 2015. Evaluation of the consequences of changing reproduction management
zones for wolverines and bears in management region 6 – NINA Report 1123. 36 pp.
The regional large carnivore management board in central Norway (region 6) is currently reexamining
certain aspects of its regional management plan. In connection with a few specific
topics, they have sought scientific input to clarify the potential and consequences of proposed
changes. A contract to provide guidance on these issues was awarded to a consortium of the
Norwegian Institute for Nature Research (NINA), the Norwegian Institute for Agricultural and
Environmental Research (BIOFORSK) and the Norwegian University of Life Sciences (NMBU).
Scientific advice was sought for three topical areas.
The first involved the potential for redistributing the area within which the regional goals for brown
bear recovery should be achieved. The evaluation concluded that it was unrealistic to expect
reproducing female bears to establish in any area other than the present recovery zone (in NordTrøndelag
county) because of the low dispersal capability of female bears and the distribution of
priority grazing areas in adjoining regions. Furthermore, even if such an establishment were
possible it would have several negative consequences. (1) It would delay the achievement of
regional recovery goals. (2) It would lead to a less robust population status of the resulting population.
(3) It would lead to an overall increase in conflict with domestic animals because it would
lead to exposing new grazing areas to bear presence and fail to capitalize on previous and ongoing
mitigation activities within the existing recovery zone.
The second task involved answering a set of specific questions related to the consequences of
re-zoning the areas where wolverines are permitted to reproduce in Sør-Trøndelag county by
removing the Forollhogna area from the current reproduction zone. The assessment concluded
the following. (1) This would not have dramatic effects on the level of connectivity between the
relatively isolated southwest Norwegian wolverine sub-population and the main Scandinavian
sub-population. (2) There was enough space within the remaining zone for the county to still
achieve its goals of three annual reproduction, although this would lead to an increase in local
density and an expected increase in conflict in that area. (3) Changes in the wolverine population
would have limited effects on the wild reindeer population. (4) The Forollhogna region lies within
a network of protected areas with diverse objectives, including both the preservation of an intact
mountain ecosystem and of a biodiverse cultural landscape. Achieving both of these goals would
require a new approach to management that both permits wolverines to remain and invests
heavily in mitigation measures to reduce livestock losses and encourage an increase in cattle
grazing. (5) The lack of coordination in management zones across county borders in Forollhogna
creates a difficult situation for all parties. It was strongly recommended that any changes to wolverine
management should be coordinated between all three management regions that contain
wolverines in south Norway.
The third task focused on the potential for livestock grazing in Forollhogna. Existing data indicates
that there is significant potential to increase the density of livestock in the region, and that
an increase in livestock is actually necessary to achieve the goals of maintaining this biodiverse
cultural landscape.