Show simple item record

dc.contributor.authorChen, Xianwen
dc.date.accessioned2016-07-06T06:59:10Z
dc.date.available2016-07-06T06:59:10Z
dc.date.issued2016-07-06
dc.identifier.isbn978-82-426-2940-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2395722
dc.description.abstractChen, X. 2016. Urban nature’s health effects and monetary valuation: a systematic review. – NINA Report 1278. 28 pp. Extensive research has demonstrated that urban nature has positive effects to human health. Urban nature has been found to restore cognitive fatigue and to help with a direction of focus. Positive effects of urban nature have been found on mental disorders such as ADHD, dementia, and depression. Therapeutic effects of horticulture have also been discovered and validated. Furthermore, research has demonstrated that urban nature reduces the incidence of cardiovas-cular disease, respiratory disease, mortality, and other negative health problems. Crime reduc-tion has also been found to be associated with greener surroundings in cities. However, the monetary values of these health effects have largely not been studied. Through a systematic literature search, I reviewed publications that estimate monetary values of urban nature's health effects. The literature search resulted in ten articles, of which four are peer-reviewed journal articles, one is a book chapter, whilst five are in the grey literature. In the reviewed literature, large economic values have been estimated from urban nature's health effects. Lee et al. (2008) find that respondents in Busan, South Korea are willing to pay US$ 170 per month for a horticultural therapy site per person. Wolf et al. (2015) estimate an annual mon-etary value between US$ 2.7 and 6.8 billion (2012 US$), when accounting for urban nature's health benefits to newborns, ADHD, high school performance, crime reduction, cardiovascular disease, and Alzheimer's disease. Nowak et al. (2014) estimate that urban trees in the contigu-ous US generate a monetary value of US$ 6.8 billion through its removal of air pollutants and the associated health effects, which ranges from the minimum estimate of US$ 0.99 billion and the maximum estimate of US$ 8.96 billion. Monetary estimates of urban nature's health effects may be useful as a further argument for urban planners promoting investment in urban green infrastructure. In order to carry out eco-nomic valuation of green infrastructure measures for health purposes several lines of research need strengthening. Firstly, more studies are required to estimate the monetary value of other health effects from urban nature, for example, on depression and obesity. Secondly, case studies outside of the US, the UK, and South Korea are needed to provide more representative results, as well as contributing to global estimates of urban nature’s health effects. Finally, more innova-tive research is required to identify the causal links between (lack of) urban nature and its health (illness) effects.nb_NO
dc.description.abstractChen, X. 2016. Urban naturs helseeffekter og monetær verdsetting: en systematisk litteratur-gjennomgang. – NINA Rapport 1278. 28 s. Omfattende forskning har vist at urban natur har positive effekter på menneskers helse. Urban natur er funnet å gjenopprette kognitiv tretthet og hjelpe med å opprettholde fokus. Positive ef-fekter av urban natur er funnet på psykiske lidelser som ADHD, demens og depresjon. Terapeu-tiske effekter av hagebruk er også påvist. Videre har forskning vist at urban natur reduserer forekomst av hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer, dødelighet og andre helseproble-mer. Redusert kriminalitet er også funnet å være assosiert med grønnere omgivelser i byer. Men de økonomiske verdiene av disse helseeffektene har ikke vært mye studert. Gjennom et systematisk litteratursøk, har jeg gjennomgått litteraturen som anslår helseeffekter av urban natur i pengeverdi. Litteratursøket resulterte i ti artikler, hvorav fire er fagfellevurderte tidsskriftartikler, en er et bokkapittel, mens de øvrige fem er rapporter (grå litteratur). I den gjennomgåtte litteraturen er store økonomiske verdier anslått for helseeffekter ved urban natur. Lee et al. (2008) finner at respondentene i Busan, Sør-Korea, er villige til å betale US$ 170 per måned og person for å ha tilgang til et sted for hagebruksterapi. Wolf et al. (2015) anslår en årlig pengeverdi av mellom US$ 2,7 og 6,8 milliarder (2012 US$), når man summerer verdien av urban naturs helsemessige fordeler for nyfødte, ADHD-behandling, ytelser i videregående skole, redusert kriminalitet, hjerte- og karsykdommer, og Alzheimers sykdom. Nowak et al. (2014) anslår at urbane trær i det kontinentale US genererer en pengeverdi på US$ 6,8 milliarder gjennom fjerning av luftforurensninger og tilhørende helseeffekter, noe som gir et minimums- og maksimumsanslag på US$ 0,99-8,96 milliarder. Stor videre forskningsinnsats er nødvendig. For det først trengs mer forskning for å beregne pengeverdier av andre helseeffekter fra urban natur, for eksempel på depresjon og på fedme. For det andre er det nødvendig med case-studier utenfor USA, Storbritannia og Sør-Korea for å få mer representative resultater, samt å bidra til globale økonomiske estimater av helseeffektene av urban natur. For det tredje trengs mer innovativ forskning, spesielt for å identifisere årsaks-sammenhenger mellom urban natur og dens helseeffekter. De gunstige helsemessige effektene av urban natur og deres økonomiske verdier bør vurderes sammen med andre goder av urban natur, inkludert konvensjonelle ikke markedsmessige pengeverdier av urban natur. Det endelige målet bør være å gi en omfattende og helhetlig verd-setting av urban natur.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1278
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjecturban naturenb_NO
dc.subjecthealth effectsnb_NO
dc.subjectmonetary valuationnb_NO
dc.subjectresearch needsnb_NO
dc.subjecturban naturnb_NO
dc.subjecthelseeffekternb_NO
dc.subjectmonetær verdsettingnb_NO
dc.subjectforskningsbehovnb_NO
dc.titleUrban Nature’s Health Effects and Monetary Valuation: A Systematic Reviewnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber28 s.nb_NO
dc.relation.projectKlima- og miljødepartementetnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1760]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record