Veger og villrein. Oppsummering – overvåking av Rv7 over Hardangervidda.

Abstract

Strand, O., Jordhøy, P., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2015. Veger og villrein. Oppsummering – overvåking av Rv7 over Hardangervidda. - NINA Rapport 1121. 47 s. + vedlegg. Hardangervidda er Norges største villreinområde og huser følgelig også vår største villreinstamme. Rv7 krysser Hardangervidda og har en negativ effekt på villrein ved at betydelige arealer rundt og nord for vegen ikke lenger brukes av villrein. Rv7 er også en barriere for reinens vandringsmuligheter mellom Hardangervidda og Nordfjella villreinområde. Effektene som vegen har på villrein kan tilskrives to ulike men dels samvirkende forhold. For det første skaper forstyrrelsene av vegen og menneskelig aktivitet i nærområdene til vegen en unnvikelseseffekt og bidrar til tap av beiteområder. Dernest bidrar vegen og trafikk på denne til at Rv7 i dag framstår som en fullstendig barriere for villreinens vandringsmuligheter mellom Hardangervidda og Nordfjella. Effektene som Rv7 har på villrein har vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet over lengre tid og Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) fremmet i 2002 forslag om at vegen vinterstenges av hensyn til villrein. Den framtidige driften av vegen ble behandlet i Stortinget i 2003. Det ble da besluttet at vegen skal vinterbrøytes, men at den kan stenges for kortere perioder dersom hensynet til villrein tilsier det. Siden den tid har det vært etablert et samarbeid mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Miljødirektoratet om driften av denne vegen vinterstid. Det er også gjennomført et FoU-prosjekt hvor en studerte effektene av Rv7 på villrein. FoU-arbeidet ble avsluttet i 2006, men datainnsamling har vært videreført i form at et overvåkingsopplegg der villreinens arealbruk er dokumentert ved hjelp av såkalte GPS-sendere. Norsk institutt for naturforskning har hatt ansvar for innsamling av GPS-data. Målsetningen med denne rapporten er å oppsummere data og erfaringer fra overvåkingen, og evaluere ordningen med midlertidig stenging. Vi er også bedt om å gi anbefalinger for framtidige forbedringer av overvåking og gjennomføring av driftsregimet. Betydningen av veger som kilde til forstyrrelser og som barriere for ville dyrs arealbruk og vandringsmuligheter er godt dokumentert i den vitenskapelige litteraturen. Tilsvarende er effektene av veger på villrein i Norge nå dokumentert i flere vitenskapelige arbeider som har brukt GPSdata samlet inn i ulike villreinområder de seinere åra. Analyser av materialet fra Hardangervidda har bidratt til at vi i dag har bedre kunnskap om hvordan ulike faktorer, naturlige og menneskeskapte, påvirker reinens bruk av dette store fjellområdet. Dette materialet er brukt sammen med tilsvarende data fra en rekke andre villreinområder (Setesdal austhei, Setesdal vesthei, Nordfjella, Blefjell, Rondane sør og nord, Knutshø og Snøhetta). Resultatene er presentert i flere vitenskapelige arbeider som tester effektene av tekniske inngrep og menneskelige forstyrrelser på villrein. Samtlige arbeider har gjenkjent effekter av veger og de samvirkende effektene som veger har sammen med annen infrastruktur (eks. hyttefelter, rekreasjonsfasiliteter) som den viktigste negative menneskeskapte (antropogene) faktoren i forhold til villreinens arealbruk. Ordningen med midlertidig stenging av Rv7 er et kompromiss mellom hensynet til samferdsel og villrein og er ikke å betrakte hverken som et rendyrket eksperiment eller en ordning som sikrer reinen en naturlig bruk av nærområdene til Rv7. Så langt har Rv7 vært stengt to ganger av hensyn til villreinen. Vi har ikke sterkt nok empirisk grunnlag til å konkludere hvorvidt midlertidig stenging vil ha en positiv effekt på reinens vandringsmuligheter og krysning av Rv7. Data som ble samlet inn i forbindelse med at vegen ble stengt i januar 2015 gir sterke indikasjoner på at stengningen hadde en positiv effekt ved at de aktuelle flokkene oppholdt seg tett ved Rv7 i flere dager. Erfaringene fra denne episoden viser samtidig at flokkene lett lar seg skremme vekk fra området i forbindelse med brøyting av vegen og kiting. Vi har imidlertid fått betydelig erfaring med driften av regimet. Den omfattende innsamlingen av GPS-data på Hardangervidda og i andre villreinområder har gitt et uvurderlig datasett som har tilført oss ny kunnskap om reinens habitatbruk og effekter av veier og annen infrastruktur i Norge.