Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMuseth, Jon
dc.contributor.authorBrabrand, Åge
dc.contributor.authorDervo, Børre
dc.contributor.authorSandlund, Odd Terje
dc.coverage.spatialGlomma, Hedmark, Akershusnb_NO
dc.date.accessioned2016-07-01T13:01:03Z
dc.date.available2016-07-01T13:01:03Z
dc.date.issued2016-07-01
dc.identifier.isbn978-82-426-2914-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2395267
dc.description.abstractMuseth, J., Brabrand, Å., Dervo, B. K. & Sandlund, O. T. 2016. Økologisk tilstandsklassifisering av vannforekomster i Glomma og Vorma. Kan den europeiske fiskeindeksen (EFI+) brukes i artsrike elver på Østlandet? - NINA Rapport 1262. 27 s. + vedlegg Overvåking i henhold til vannforskriften skal gi informasjon om sammensetning, mengde og aldersstruktur for alle de viktigste fiskeartene som er tilstede. Tradisjonelle metoder som garnfiske og bruk av bærbart elektrisk fiskeapparat er lite egnet i store elver som f.eks. Glomma og Vorma. Målsettingen med dette prosjektet har vært gjøre et forsøk på å klassifisere kvalitetselement fisk for ulike deler av Glomma fra Braskereidfoss (Hedmark fylke) til Rånåsfoss (Akershus fylke) og i Vorma nedstrøms Svanfoss. Forsøksvis tar vi i bruk den europeiske fiskeindeksen EFI+ for å klassifisere vannforekomsten, og gjør en vurdering av hvordan denne felleseuropeiske indeksen fungerer under norske forhold. Som en del av dette prosjektet ble det høsten 2015 gjennomført båtelfiske i Glomma oppstrøms Kongsvinger kraftverk, i Glomma opp- og nedstrøms Rånåsfoss kraftverk og i Vorma nedstrøms Svanfoss. I tillegg har vi benyttet data fra tidligere båtelfiske i Glomma ved de samme lokalitetene (2011 – 2013) og i Vorma ved Svanfoss (2011-2013). Vorma ved Svanfoss: I 2015 ble det fanget 153 fisk fordelt på 11 fiskearter ved båtelfiske nedstrøms dammen ved Svanfoss. Det er også gjennomført båtelfiske på denne lokaliteten i 2011, 2012 og 2013, og EFI+ er beregnet for hvert av disse årene. Beregnet fiskeindeks (EFI+) for Vorma nedenfor Svanfoss var på 0,76-0,94, noe som gir strekningen «svært god» og «god» økologisk tilstand iht. til den europeiske fiskeindeksen. At indeksen viser laveste verdi i 2015 kan trolig tilskrives at båtelfiske ble gjennomført relativt sent om høsten pga. at flom ikke gjorde det mulig å gjennomføre båtelfisket tidligere. For å belyse betydningen av substrat og fall, som er viktige inngangsparametere for indeksen, ble det gjort beregning av EFI+ med tre forskjellige substratkategorier (silt, sand, grus) og tre forskjellige fallverdier (0,32 m/km, 0,5 og 1,0), mens de øvrige inngangsparameterne ble holdt konstant. Effekten av større fall med de samme elbåt-fangstene gir lavere EFI+ indeks. Dette var forventet fordi økt vannhastighet (større fall) burde gi bedre forhold og derved større fangster av flere arter som tilhører et «Salmonide-type» fiskesamfunn. Indeksverdien ble imidlertid relativt lite endret og det var bare for 2015 at fiskesamfunnet i dette konstruerte tilfellet ble klassifisert som «moderat». Glomma ved Braskereidfoss, Kongsvinger og Rånåsfoss: I 2015 ble det gjennomført båtelfiske opp- og nedstrøms Rånåsfoss kraftverk og oppstrøms Kongsvinger kraftverk i Glomma. Det ble totalt påvist 10 fiskearter ved Rånåsfoss og 10 fiskearter ved Kongsvinger. Data fra tidligere undersøkelser ved Braskereidfoss ble også benyttet til beregning av EFI+. På grunnlag av observasjon under fiske ble sand angitt som dominerende substrat, og det er beregnet et fall i elva mellom Kongsvinger og Braskereidfoss på 0,24 m/km. Nedstrøms og oppstrøms Braskereidfoss kraftverk og Kongsvinger kraftverk ble fiskesamfunnet klassifisert som «moderat» til «dårlig», mens det både ovenfor og nedenfor Rånåsfoss er klassifisert som «god». Årsaken til dette ligger i andel harr, sik og ørret i fangstene var betydelig større ved Rånåsfoss enn ved Kongsvinger. De beregnede indeksene varierte lite ved manipulering av fall og substrat. Det gjennomførte båtelfisket i Glomma og Vorma og beregningene av EFI+ viser at dette kan være en effektiv metode for å kartlegge fiskesamfunn i store og artsrike elver og for å fastsette økologisk tilstand. Det er imidlertid fortsatt et stort behov for å teste og videreutvikle metoden, og dataene fra denne undersøkelsen er inkludert i et pågående europeisk interkalibreringsprosjekt for tilstandsklassifisering av store elver.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1262
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectGlommanb_NO
dc.subjectHedmark fylkenb_NO
dc.subjectAkershus fylkenb_NO
dc.subjectfiskesamfunnnb_NO
dc.subjectflerartssamfunnnb_NO
dc.subjectstore elvernb_NO
dc.subjectvennforskriftennb_NO
dc.subjectøkologisk tilstandsklassifiseringnb_NO
dc.subjectvannforekomsternb_NO
dc.subjectkvalitetselement fisknb_NO
dc.titleØkologisk tilstandsklassifisering av vannforekomster i Glomma og Vorma. Kan den europeiske fiskeindeksen (EFI+) brukes i artsrike elver på Østlandet?nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber28 s. + vedleggnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2056]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel