• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Stugusjøen, Tydal kommune, 28 år etter introduksjon av Mysis relicta.

Berger, Hans Mack; Johnsen, Bjørn Ove; Saksgård, Randi J.; Forseth, Torbjørn; Schartau, Ann Kristin; Thorstad, Eva Bonsak; Ugedal, Ola
Research report
Thumbnail
View/Open
1039.pdf (1.887Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2395249
Date
2014
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2044]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1846]
Original version
Berger, H.M, Johnsen, B.O., Saksgård, R., Forseth, T., Schartau, A.K.L., Thorstad, E.B. & Ugedal, O. 2014. Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Stugusjøen, Tydal kommune, 28 år etter introduksjon av Mysis relicta. - NINA Rapport 1039. 46 s.  
Abstract
Berger, H.M, Johnsen, B.O., Saksgård, R., Forseth, T., Schartau, A.K.L., Thorstad, E.B. &

Ugedal, O. 2014. Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Stugusjøen, Tydal kommune, 28 år

etter introduksjon av Mysis relicta. - NINA Rapport 1039. 46 s.

Krepsdyret Mysis relicta ble i 1973 satt ut som et kompensasjonstiltak for å bedre næringsforholdene

for aure i Stugusjøen, Tydal kommune. Sammen med utsettingsmaterialet av M. relicta

fulgte også krepsdyret Pallasea quadrispinosa utilsiktet med. Hensikten med å sette ut M.

relicta var å innføre et næringsdyr som skulle kompensere for redusert bunndyrproduksjon som

følge av reguleringen av innsjøen, og som kunne tilpasse seg vannstandsendringene i reguleringssonen.

Som bakgrunn for utsettingene var positive erfaringer fra tilsvarende utsettinger av

M. relicta i svenske innsjøer. Senere studier har vist at næringstilbudet for pelagiske fiskearter i

dype innsjøer, som for eksempel røye, har blitt dårligere etter introduksjon av M. relicta.

Målsettingen med denne undersøkelsen var å fremskaffe en tilstandsvurdering av de ferskvannsøkologiske

forhold i Stugusjøen 28 år etter utsetting av M. relicta. Undersøkelsene omfatter

innsamling og analyser av vannkjemi, dyreplankton og fisk. Undersøkelsene ble i stor

grad gjennomført med samme metodikk som tidligere undersøkelser. Innsamlinger ble foretatt i

juli/august og i begynnelsen av september 2001. Denne rapporten ble skrevet i 2002, men ble

den gang kun levert til oppdragsgiver og ikke publisert. Siden resultatene kan være av allmenn

interesse, blir rapporten nå tilgjengeliggjort ved publisering som NINA Rapport.

Stugusjøen er svært næringsfattig (ultraoligotroft), men med relativt høye kalsiumkonsentrasjoner

og god bufferkapasitet. Vannkvaliteten gir gode forhold for de fleste ferskvannslevende

organismer, men det lave næringssaltinnholdet begrenser primærproduksjonen.

Planktonundersøkelsene tyder på at tettheten av vannlopper, som kan være viktige næringsdyr

for fisk, er lav, men på samme nivå som i tiden før M. relicta ble etablert. De totale tetthetene

av planktonkrepsdyr er også på samme nivå. Bestandene av M. relicta og P. quadrispinosa ble

ikke undersøkt, men bør kartlegges for å gi en bedre beskrivelse av tilstanden i innsjøen. Endringer

i planktonsamfunnet bør også følges opp parallelt med undersøkelser av M. relicta.

Fangst per innsats av aure var 0,4 fisk per garndøgn (alle maskevidder og dyp), og bestanden

vurderes som tynn. En sannsynlig årsak til dette er begrensede gytemuligheter. Auren ser ikke

ut til å vokse spesielt godt som ungfisk, men basert på de få eldre fiskene som ble fanget, ser

veksten ut til å vedvare til høy alder. Det meste av auren ble fanget i strandsonen ned til 10 m

dyp, og relativt få fisk ble fanget i de fri vannmassene. Den bunnlevende auren ernærte seg

hovedsakelig av P. quadrispinosa (43 %) og M. relicta (23 %), samt noe vann- og landinsekter.

Tettheten av større insektlarver er trolig sterkt redusert etter reguleringene som en konsekvens

av innfrysning og tørrlegging av strandsonen. Reguleringen har dermed ført til en utarming av

store deler av de produktive områdene for aure.

Tilgang til relativt store byttedyr som M. relicta og P. quadrispinosa er trolig positivt for auren i

en slik situasjon. Marflo (Gammarus lacustris) ble ikke funnet i magen hos fisk i våre undersø-

kelser, noe som tyder på et sammenbrudd i bestanden etter reguleringene. Auren i Stugusjøen

var av god kvalitet. Kjøttfargen hos store fisk var lyserød til rød, kondisjonsfaktoren var tilfredsstillende,

og det var lite synlige parasitter på fisken.
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;1039

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit