Vegetasjonsøkologiske undersøkelser av gjengroing og restaurering i semi-naturlig eng i Nordherad, Vågå kommune, Oppland.

Abstract

Bratli, H. & Halvorsen, R. 2014. Vegetasjonsøkologiske undersøkelser av gjengroing og restaurering i semi-naturlig eng i Nordherad, Vågå kommune, Oppland - NINA Rapport 1047. 88 s. Nordherad i Vågå kommune er ett blant 22 norske jordbrukslandskap som er identifisert som "utvalgte kulturlandskap i jordbruket". I Nordherad finnes fortsatt betydelige arealer med semi-naturlige enger med høyt artsmangfold. Til tross for aktiv jordbruksdrift med husdyrhold, er imidlertid mange enger nå i ferd med å gro igjen med einer og bjørk. Som ledd i utarbeidelse av skjøtselsplan og igangsetting av tiltak mot gjengroing, ble det i 2011 i samarbeid med for-valtningsmyndigheter og grunneierne satt i gang en undersøkelse av vegetasjon, økologiske forhold og gjengroingsforløp, samt effekter av rydding av busker og trær, i Molykkja, ei beite-mark på Mo gård i øvre del av Nordheradslia der sauebeite fortsatt pågår. Hensikten med un-dersøkelsen er å etablere en referanse for videre studier av endringer i engvegetasjonen i Molykkja, for å skaffe ny kunnskap om gjengroingsforløpet, og å evaluere effekten av restaure-ringstiltakene på engvegetasjonen. I 2011 ble 48 permanent merkede vegetasjonsruter á 4 m2 etablert i nåværende og tidligere enger med ulik gjengroingstilstand − fra åpne enger via buskdekte enger til enger gjengrodd med trær. Rutene ble plassert tilfeldig innen hver av disse tilstandsklassene; 12 ruter i åpen semi-naturlig eng, 24 ruter i helt eller delvis einerdekt eng (hvorav 8 i åpen semi-naturlig eng i delvis einerdekt eng, det vil si område med mer enn 25 % einerdekning og 16 i einerkratt) og 12 ruter i skog og skogholt. Annenhver rute ble valgt ut for forsøk med restaurering av åpen eng, mens de øvrige ble overlatt til naturlig utvikling. I hver rute ble alle karplantearter regi-strert. En standardisert metodikk for angivelse av artsmengde på en skala fra 0 til 10 ble brukt. En rekke økologiske variabler, inkludert jordkjemiske variabler, ble registrert i tilknytning til hver enkelt rute. Gjengroingstilstanden i 1964 og 1986 ble tolket på grunnlag av historiske flybilder. Mengdeveide verdier for Ellenberg-indikatorene for lys, fuktighet, pH og nitrogen ble beregnet for hver rute. Denne rapporten inneholder vegetasjonsøkologiske undersøkelser av engene i Molykkja, basert på analyse av data innsamlet i 2011. Sammenhenger mellom miljø-forklaringsvariablene ble undersøkt med PCA-ordinasjon og ik-ke-parametrisk korrelasjonsanalyse. Variasjonen i artssammensetning ble undersøkt ved hjelp av parallelle DCA- og GNMDS-ordinasjoner. Ordinasjonsaksene, som representerer vegeta-sjonsgradienter, ble tolket økologisk blant annet ved bruk av ikke-parametrisk korrelasjonsana-lyse mellom akseskårer for rutene og de registrerte miljø-forklaringsvariablene. Artsrikhets-mønstre ble også undersøkt. Ordinasjonsmetodene ga i stor grad sammenlignbare resultater, men på grunn av tydelig tungeeffekt i DCA-ordinasjonene ble GNMDS-ordinasjonene lagt til grunn for videre økologisk tolkning. Den viktigste vegetasjonsgradienten i det innsamlete ruteanalysematerialet (første ordina-sjonsakse) korresponderte med en kompleks gjengroingsgradient, fra ruter i åpen eng til ruter gjengrodd med einer eller trær. Tre- og busksjiktsdekningen, tresjiktstettheten, gjennomsnittlig einerhøyde og posisjon i forhold til einerkratt økte langs denne gradienten; det gjorde også glødetapet, C- og P-innholdet i jorda og Ellenberg-indikatorene for fuktighet og nitrogen. Felt- og bunnsjiktsdekning, observert beiteintensitet og Ellenberg-indikatoren for lys avtok langs gradienten.

Bratli, H. & Halvorsen, R. 2014. Vegetation-environment relationships in semi-natural grasslands subject to regrowth successions and restoration in Nordherad, Vågå, Oppland – NINA Report 1047. 88 pp. Nordherad, situated in Vågå municipality, south-east Norway, is one of 22 designated traditional agricultural landscapes in Norway, selected for specific management actions. Considerable areas with intact semi-natural meadows, characterised by high species richness, are still present in this area, However, despite active livestock husbandry, many pastures with seminatural grasslands in Nordherad now undergo regrowth successions by encroachment of the common juniper and downy birch. In 2011, as part of the elaboration of a management plan, investigations of vegetation-environment relationships, regrowth successions, and effects of restoration (clearing of shrubs and trees) were initiated in Molykkja, a pasture belonging to Mo farm, which is still used for sheep grazing. The main aims of the study are to establish a reference for further investigations of vegetation change in semi-natural grassland meadow vegetation of Molykkja, to improve our knowledge of ongoing regrowth successions in these meadows, and to evaluate the proposed management measures. In 2011, 48 permanently marked vegetation plots, 4 m2 each, were established in semi-natural grassland meadows in the Molykkja pasture by a random procedure with stratification on open meadows (12 plots), meadows in areas with cover of the common juniper Juniperus communis > 25 % (24 plots, of which 8 in open meadow patches and 16 in juniper thickets) and treecovered pastures (12 plots; dominant species downy birch, Betula pubescens). The abundance of all vascular plants was recorded in all plots, using a standard 0–10 scale. Soil chemical and other environmental explanatory variables were measured in each plot. The regrowth successional status in the years 1964, 1986 and 2011 was interpreted from aerial photos. Mean Ellenberg indicator values (abundance-weigthed means) for light, moisture, reaction (pH) and nitrogen were calculated for each plot. This report presents studies of vegetation-environment relationships in Molykkja, based upon data collected in 2011, before every second plot was subjected to experimental restoration. Relationships between environmental variables were summarised by PCA ordination and nonparametric correlation analysis. The main vegetation gradients were found by parallel use of DCA and GNMDS ordination with subsequent environmental interpretation by calculating nonparametric correlation coefficients between axis scores and recorded environmental explanatory variables, and by visual interpretation of ordination plots. Patterns of species richness were also analysed. Results obtained by the two ordination methods were acceptably congruent. The main species compositional gradient (first ordination axis) expressed variation from open meadows to pastures with extensive regrowth by shrubs and/or trees. Along this gradient, the soil's organic matter content and Ellenberg indicator values for moisture and nitrogen increased while grazing intensity, field and bottom layer cover decreased. The secondmost important ordination axis expressed variation within meadows in later successional stages from forestcovered plots to plots dominated by juniper thickets. Along this gradient, organic matter content, pH, N and Ca, and the field layer cover decreased. The main axis in a separate ordination of the open-meadow subset of plots expressed variation related to increasing soil pH and nitrogen content, and soil moisture. Field layer cover increased while bottom layer cover decreased along this gradient.