DNA-analyser i overvåkingen av den norske ulvebestanden 2007 -2009
Flagstad, Øystein; Balstad, Torveig; Johansson, Malin; Wärdig, Cecilia; Hagen, Merethe; Ellegren, Hans; Eriksen, Line Birkeland
Research report
View/ Open
Permanent link
http://hdl.handle.net/11250/2394935Issue date
2009Metadata
Show full item recordCollections
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1406]
- NINA Rapport/NINA Report [1402]
Original version
Flagstad, Ø., Balstad, T., Johansson, M., Eriksen, L. B., Wärdig, C. , Hagen, M. & Ellegren, H. 2009. DNA-analyser i overvåkingen av den norske ulvebestanden 2007 -2009 - NINA Rapport 410. 19 s.Abstract
Flagstad, Ø., Balstad, T., Johansson, M., Eriksen, L. B., Wärdig, C. , Hagen, M. & Ellegren, H.
2009. DNA-analyser i overvåkingen av den norske ulvebestanden 2007 -2009 - NINA Rapport
410. 19 s.
Ulv i Norge og Sverige tilhører en felles bestand med utberedelse på tvers av riksgrensen. Under
tellingen vinteren 2008-2009 ble bestanden estimert til å telle drøyt 200 individer. Forskning
gjennom det siste tiåret har vist oss at den opprinnelige skandinaviske bestanden ble utryddet
på 1960-tallet og at dagens skandinaviske ulvebestand stammer fra tre finskrussiske
individer som vandret inn til den skandinaviske halvøy på 1980- og tidlig 90-tallet.
Nyere forskning har vist at det er mulig å identifisere individer basert på DNA isolert fra ekskrementer.
Dette åpner opp for en ny metodisk tilnærming i bestandsovervåkningen, som kan
supplere de tradisjonelle metodene basert på sporing og registrering av revirmarkerende par
og familiegrupper. I denne rapporten presenteres DNA-analysene fra ekskrementmateriale
samlet inn vintrene 2007/2008 og 2008/2009, samt materiale samlet inn på barmark og den
første sporsnøen sensommeren og høsten 2009.
Ingen yngling i helnorske ulverevirer i 2007 ble avløst av yngling i både Osdalen, Julussa og
Kynna i 2008. Fra Osdalen identifiserte vi totalt 6 individer fra DNA påfølgende vinter; ledertispa
samt fem valper. Det er verdt å merke seg at lederhannen ikke ble identifisert en eneste
gang i løpet av disse månedene, selv om GPS-senderen hans viste at han befant seg i reviret i
hele perioden. Dette betyr at Osdalsflokken telte minst sju individer gjennom vinteren
2007/2008. I Julussa identifiserte vi ledertispa i tillegg til tre av valpene. Vi fant imidlertid ingen
spor etter faren til valpene. Dette er i tråd med sporingen på første snøfall, som tydet på at en
av foreldrene til kullet manglet. I januar derimot viste sporingene at det igjen var et revirmarkerende
par i reviret. De påfølgende DNA-analysene bekreftet dette, og DNA-profilen viste at den
nye hannen hadde finskrussisk opprinnelse. Han ble kjent under navnet ”Ivan”, men forsvant
etter kort tid som lederhann i reviret. Selv om illegal jakt aldri ble dokumentert, er dette den
mest sannsynlige dødsårsaken. Også i Kynna påviste DNA-analysene at det var en finskrussisk
immigrant i reviret vinteren 2008/2009. Denne hannen var identisk med ulven av finskrussisk
opprinnelse som var sporet ved Åsta i januar 2007. Fire av valpene fra 2008-ynglingen ble
identifisert fra DNA, og slektskapsanalyser viste at immigranten var faren til dette kullet. Helt
ferske prøver fra reviret samlet inn i oktober og november bidro til å bekrefte yngling i reviret
også i 2009, og at lederparet fortsatt er intakt.
Dette betyr at vi nå har fire kull med F1-avkom, i og med at også Galvenparet har fått et nytt
kull i 2009. Bare fra Kynna har vi minst ni valper som potensielt kan inngå i reproduksjon, og
med et tilsvarende bidrag fra Galven kan det fort bli mer enn 20 utvandrende valper fra disse to
revirene. Mange av parkonstellasjonene i den skandinaviske ulvebestanden i dag har en innavlskoeffisient
på mellom 0,3 og 0,4. For F1-kullene, som vi nå altså allerede har fått fire av, er
innavlskoeffisienten lik null. De av valpene som inngår i fremtidig reproduksjon vil også danne
parkonstellasjoner med relativt sett lave innavlskoeffisienter, og vil således være av uvurderlig
betydning for bestanden og dens fremtidige overlevelse. Flagstad, Ø., Balstad, T., Johansson, M., Eriksen, L. B., Wärdig, C., Hagen, M. & Ellegren, H.
2009. DNA analysis to monitoring the Scandinavian wolf population 2007 - 2009 - NINA Report
410. 19 pp.
The Scandinavian wolf population was estimated to count slightly more than 200 individuals
during winter 2008/2009. Research over the last decade has shown that the original population
went extinct in the 1960s. The Scnadinavian peninsula was re-colonized in the 1980’s and
early 90’s by only three founders, and the entire population can be traced back to these three
individuals.
Non-invasive genetic sampling has over the last decade been increasingly implemented to
monitoring small, vulnerable populations. These techniques provide an important supplement
to more traditional approaches like snow- and radio-tracking of collared individuals. In this report,
we present the DNA analysis of scat samples collected in winter 2007/2008 and
2008/2009, as well as material collected in late summer and autumn 2009.
There was no reproduction in Norwegian wolf packs in 2007. In 2008, however, reproduction
was recorded in each of the following three territories: Osdalen, Julussa and Kynna. In Osdalen
six individuals were identified from DNA the following winter; the alpha female as well as
five pups. Notably, the alpha male was not recorded, even though his GPS-transmitter showed
that he was there during the entire period. This means that the pack counted at least seven
individuals during winter 2007/2008. In Julussa, we identified the alpha female as well as three
pups. We did not, however, find any trace of their father, which is in accordance with snow
tracking in late autumn, suggesting that one of the alpha wolves was missing. Nevertheless, in
January snow-tracking showed that two wolves were once again scent-marking in the territory.
The succeeding DNA analysis confirmed this, and the DNA profile of the new male showed
that he was an immigrant from the eastern wolf population in Finland and Russia. He was
known under the nickname “Ivan”, but disappeared shortly after his arrival. Even though illegal
hunt was never documented, this is the most likely cause of death. Also in Kynna, the DNA
analysis showed that there was an eastern immigrant during winter 2008/2009. This male was
observed nearby already in January 2007, before he had settled in a territory. Four pups born
in 2008 were identified by DNA, and relationship analysis demonstrated that the immigrant was
their father. Entirely fresh samples from the territory collected in October and November confirmed
that the same pair had reproduced also in 2009.
This means that we now have four litters of F1-pups, since reproduction in 2009 also was confirmed
for the immigrant that had reproduced in Sweden in 2008 (Galven). A total of nine pups
across two litters in Kynna have already been identified from DNA, and with a similar contribution
from Galven, there can potentially be more than 20 pups that survives to dispersal in these
two territories. Many of the wolf pairs in Scandinavia have an extremely high inbreeding coefficient
(F = 0.3 – 0.4). For the F1-litters, the inbreeding coefficient is zero and the pups that contributes
to future reproduction will also form pairs with low inbreeding coefficients. As such,
these pups are invaluable for the Scandinavian wolf population and its future long-term survival.