Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Sluttrapport for perioden 2009-2013
Jensen, Arne Johan; Berg, Marius; Bremset, Gunnbjørn; Eide, Ove; Finstad, Bengt; Hvidsten, Nils Arne; Jensås, Jan Gunnar; Lund, Egil; Ulvan, Eva Marita
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2394520Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2351]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Originalversjon
Arne J. Jensen, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset, Ove Eide, Bengt Finstad, Nils Arne Hvidsten, Jan Gunnar Jensås, Egil Lund og Eva M. Ulvan. 2014. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Sluttrapport for perioden 2009-2013. - NINA Rapport 1015. 74 s.Sammendrag
Jensen, A.J., Berg, M., Bremset, G., Eide, O., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Lund, E. & Ulvan, E.M. 2014. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Sluttrapport for perioden 2009-2013. - NINA Rapport 1015. 74 s.
Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret i Auravassdraget. Rapporten gir primært resultater fra perioden 2009-2013, men inkluderer også resultater fra tidligere år der det har vært hensiktsmessig. Resultatene danner grunnlaget for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av de tre store kraftutbyggingene som har berørt vassdragets nedbørfelt (Aura 1953, Takrenna 1962 og Grytten 1975). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene, og middelvannføringen ved utløpet av Eikesdalsvatnet er nå 42 % av den opprinnelige. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, har regulanten pålegg om årlig å sette ut 50 000 laksesmolt og 2500 sjøørretsmolt i vassdraget. I de fleste år siden 1960 har en del av disse blitt merket med nummererte Carlinmerker. Siden 2009 er også PIT-merker blitt tatt i bruk.
Undersøkelsene i perioden 2009-2013 har bestått av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av
kvalitet på utsatt smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Forsøk med Carlin-merking og
PIT-merking av anleggsprodusert smolt, samt rapportering av gjenfangster, 3) Innsamling og
analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøørret, 4) Fangst av utvandrende smolt for å beregne
utvandringstidspunkt og produksjonen av villsmolt, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk i
Eira og Aura, 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, og 7) Telling av gytegroper i Eira. Våren
2013 ble det dessuten utført habitatforbedrende tiltak på to prøveflater i Eira ved å fjerne
finsubstrat fra elva, og dermed øke skjulmulighetene for større laks- og ørretunger. Sommeren
2013 ble dette fulgt opp med tetthetsberegninger av ungfisk og skjulmålinger på prøveflatene.
Sjøvannstestene i 2013 viste at den toårige laksesmolten hadde normale plasmakloridverdier
fra 9. april til 6. mai. Sjøvannstestene av ettårig laks viste 9. april høye plasmakloridverdier,
men 6. mai var plasmakloridverdiene lavere. Under sjøvannstestingen av den toårige sjøørreten
9. mai døde 9 av 10 fisk. Ved neste testtidspunkt (25. april) overlevde all fisk, og de hadde
plasmakloridverdier rundt 153 millimol (mM). Toårig sjøørret som ble testet 6. mai hadde god
sjøvannstoleranse, med plasmakloridverdier rundt 132 mM. En forbedring av protokollen for
sjøvannstesting ble innført i anlegget i 2012. Imidlertid ser vi at dette i 2012 og i 2013 ikke ble
fulgt godt nok opp. En komplett prøveprotokoll er nå igjen kommunisert til anlegget slik at dette
skal være på plass i 2014. Imidlertid kan man ut fra disse testene, til tross for en god del mangler
i testoppsettet som nevnt ovenfor, anta at både laksen og sjøørreten var sjøvannstolerant
ved utsettingstidspunktet i mai 2013.
Etableringen av flere hvilemærer i Eresfjord har ført til at utsettingen av fisk foregår innenfor et
kortere tidsrom enn tidligere, slik at vi får en bedre synkronisering av smoltutsettingene. Kortisolnivåene
(stress) var i 2013 omtrent som for 2012-undersøkelsen, og viser viktigheten av
bruk av hvilemærer ved utsetting av smolt for å redusere stressnivåene.
De siste års utsettinger av Carlin-merket fisk (2009-2013) har gitt gjenfangster på 0,1-0,4 %.
Siden 1992 har utsettinger i fire år (2001, 2002, 2006 og 2008) gitt høyere gjenfangster av Carlin-
merket laks enn 0,4 %. Dette er betydelig lavere enn på 1960- og 1970-tallet, da gjenfangstene
de fleste år var 1-2 %, og enkeltforsøk ga opptil 8,9 % gjenfangst. Det var imidlertid betydelig
høyere beskatning i sjøen i den perioden, der de fleste laksene ble gjenfanget. Jensen, A.J., Berg, M., Bremset, G., Eide, O., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Lund,
E. & Ulvan, E.M. 2014. Fish biology surveys in the Aura watercourse. Final report for the period
2009-2013. - NINA Report 1015. 74 p.
The aim of this study was to survey the populations of Atlantic salmon and anadromous brown
trout in the Aura watercourse. The report mainly gives results from the 2009-2013 surveys, but
also includes some earlier results when appropriate. The results form the basis for evaluating
the measures to compensate for negative effects of three different hydropower developments,
all of them removing water from the watercourse. The mean flow is now 42% of the original in
the River Eira.
Both the Atlantic salmon and brown trout populations have decreased considerably during this
period. To compensate for reduced production of wild fish, the hydropower company releases
50,000 Atlantic salmon smolts and 2,500 brown trout smolts each year. In most years since
1960, a part of these smolts have been tagged with numbered Carlin tags. Since 2009, also
PIT tags have been used.
In 2009-2013, the surveys included: 1) quality analyses of hatchery produced smolts as well as
optimalisation of stocking routines, 2) following up of experiments with Carlin-tagged and PITtagged
smolts from the hatchery and reporting of recoveries, 3) analysing of scale samples of
adult Atlantic salmon and sea trout collected from the recreational fishery, 4) catching descending
smolts in a smolt trap, and estimating the total number of wild smolts produced in the river,
5) quantitative electrofishing at 15 localities in the watercourse, 6) recording adult Atlantic
salmon and sea trout by snorkelling, and 7) recording location of spawning redds. In March
2013, the habitat of two locations in the River Eira was improved by removing silt and sand,
and hence increasing the number and size of shelters for Atlantic salmon and brown trout parr.
In September 2013, these two localities, together with two reference locations and two locations
just downstream of the test locations, were electrofished, and number and size of available
shelters at each location was measured.
Sea-water challenge tests have demonstrated rather good sea-water tolerance of Atlantic
salmon smolts since 1995. The sea-water tolerance of sea trout has for all the years studied
been lower than for salmon.
Establishing more net cages has resulted in a shorter period for stocking of fish. Hence, the
stockings have been more synchronised in time. The levels of cortisone (stress) was in 2013
about the same as in 2012, demonstrating the importance of using net cages during the stocking
process to reduce the stress level.
Recoveries of Carlin-tagged Atlantic salmon during the period 2009-2013 have ranged between
0.1-0.4%. Since 1992, only four stockings with Carlin-tagged salmon (in 2001, 2002,
2006 and 2008) resulted in recoveries higher than 0.4%. These results are considerably lower
than in the 1960s and the 1970s, when the recoveries usually were between 1-2%. Some tagging
experiments resulted in recoveries of up to 8.9%.