Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikkulykker i perioden 1970-2007

Abstract

Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M. 2009. Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikkulykker i perioden 1970-2007 - NINA Rapport 463. 84 s. Hjorteviltet er en viktig naturressurs i Norge, med stor økonomisk og rekreasjonsmessig betyd-ning for jaktrettshavere og jegere. I takt med stadig økende bestandstetthet ser vi også økende samfunnskostnader forbundet med hjorteviltet. Dette gjelder spesielt i form av økt antall tra-fikkulykker. Slike ulykker medfører ofte store skader på kjøretøy, og at det påkjørte dyret dør. I tillegg kan sjåfør og/eller passasjerer skades, i verste fall med fatal utgang. For å få en bedre oversikt over omfanget av hjortevilt-trafikkulykker (HTU) i Norge, samt øke kunnskapen om mekanismene bak, har vi i denne rapporten analysert variasjonen i antall HTU over tid og mellom områder for perioden 1970-2007. Grunnlagsmaterialet var det offisielle an-tallet elg (elg-trafikk), hjort (hjort-trafikk) og rådyr (rådyr-trafikk) som hvert år drepes i trafikken, og som rapporteres fra kommunene til Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er dyr som er drept i sammenstøtet eller avlivet i etterkant av slike ulykker. Totalt er det rapportert 138 305 HTU i studieperioden. I tillegg har vi benyttet HTU-data innsamlet av Jernbaneverket for deler av studieperioden. Det-te er et utvalg av den offisielle påkjørselsstatistikken hos SSB, men med ytterligere detaljer om tid og sted for påkjørsel. Vi har også benyttet et materiale med informasjon og tid, sted og utfall av hjortevilt-trafikkulykker på vei; det vil si også individer som er påkjørt, men som ikke er drept som følge av ulykken. Dette materialet er basert på data innrapportert fra kommunene til Hjor-teviltregisteret ved NINA naturdata (www.hjortevilt.no). Variasjonen i antall HTU er analysert i forhold til en rekke mulige forklaringsvariabler. Disse er i all hovedsak basert på offentlig tilgjengelig statistikk over jaktuttak, trafikkbelastning (antall bi-ler, personbilkilometer, passasjerkilometer), veitype, veitetthet, vilttiltak og klima, samt kartfes-tet informasjon om arealtype og landskapsforhold. I tillegg har vi benyttet indekser på be-standstetthet og struktur basert på sett elg-materialet som hvert år samles inn av norske elgje-gere. Basert på tidligere studier forventet vi effekter av både 1) viltrelaterte årsaker (bestandstetthet, atferd), 2) habitatrelaterte årsaker (mattilgang), 3) værforhold (snødybde, temperatur) og 4) menneskerelaterte forhold (veitetthet, trafikkbelastning) på variasjonen i antall HTU. Vi var spesielt interessert i å avdekke den relative betydningen av varierende bestandstetthet (målt som antall felte dyr), trafikkbelastning og vinterklima for variasjonen i antall HTU. Hjortevilt kan potensielt bevege seg over store områder, og kan i perioder fordele seg klumpvis i landskapet. Det betyr at den romlige skalaen også kan være viktig for utfallet av analysene. Analysene ble derfor gjennomført både på nasjonal (1970-2007), fylkesvis (1976-2007) og kommunal skala (1987-2007).