Oterovervåkning Ormen Lange 2008

Abstract

Landa, A., Flagstad, Ø., Hanssen, F., Syslak, L., Balstad, T. & Heggberget, T.M. 2009. Oterovervåking Ormen Lange 2008. - NINA Rapport 408. 18 s. Gossa i Aukra kommune har en reproduserende oterbestand. I området fra Nyhamna til Eikrem er det lokalisert flere oterhi og andre tegn på oteraktivitet, også i det området der Or-men Lange landanlegg (OLL) nå er bygd. Landanlegget har endret strandsonen innenfor det inngjerdete området, og aktiviteten som følger med driften av anlegget kan også ha en negativ effekt på oter. I dette prosjektet er målet å overvåke bestandsendringer i oterstammen knyttet til arealendringer ved drift av anlegget og utarbeide avbøtende tiltak for eventuelle negative effekter for oter. Datagrunnlaget er basert på DNA-analyser av ekskrementer. Denne metodik-ken gir DNA-profiler som kan knyttes til enkeltindivider i bestanden. På denne måten kan en estimere otertetthet og følge utviklingen i tetthet og turnover (utskifting av dyr) i bestanden. Feltarbeidet ble utført september 2008. 62 av de totalt 202 innsamlede prøvene var av god nok kvalitet til å gi en DNA-profil som kunne individbestemmes. De fungerende prøvene fordelte seg jevnt over hele innsamlingsområdet, slik at antall observerte individer ble vurdert som et representativt øyeblikksbilde av oterbestanden på nord-Gossen. De 62 oterprøvene som lot seg analysere videre til individ representerte 18 ulike otrer (10 tisper og 8 hanner). Minimum 11 og maximum 15 av de observerte individene ble vurdert som voksne otrer. Ved identifisering av oterunger, klarte vi i alle tilfeller å verifisere mora som den territorieholdende tispa i området der ungen ble funnet. Derimot kunne alle de territorieholdende hannene utelukkes som far til ungene, noe som antyder en uvanlig høy turnover eller overdødelighet hos hanner. 11 – 15 voksne otrer fordelt på 28 km kyststrekning gir en otertetthet på 3,9 – 5,4 voksne otrer per 10 km kyststrekning. Dette er nær identisk med tettheten som ble funnet med tilsvarende metodikk i Verdensarvområdet på Vega i Nordland i 2007, og ligger også innenfor estimatet fra en tidligere studie basert på snøsporing, radiomerkede otrer og fallviltmateriale fra kysten. Re-sultatene fra Gossen indikerer således at tettheten av oter er representativ for en typisk øy langs norskekysten. Dette kan tolkes dit hen at eventuelle skadelige effekter fra gassanlegget ikke har påvirket otertettheten nevneverdig i negativ retning. Dataene antyder imidlertid at turnover hos territorieholdende hanner kan være unormalt høy, noe som ikke synes å gjelde hunnsegmentet i bestanden. Den eventuelle overdødeligheten blant voksne hanner kan trolig delvis forklares av at hanner er mer utsatt for trafikkdød og drukning i fiskeredskaper. Vi kan heller ikke utelukke at enkeltindivider har fått i seg etylenglykol eller TEG i anlegget, selv om befaringen tilsier at bassengene er vanskelig tilgjengelige for oter. Samtidig var det tegn på at bassengene ble brukt av måkefugl og av den grunn bør stenges med nett. Dette enkle tiltaket vil trolig også forhindre eventuelle otre fra å komme til. Med tanke på at oteren er plassert i kategorien ”truet” på rødlista og at den er en norsk ansvar-sart mot tap av biologisk mangfold, er det av stor betydning å få kunnskap om hvordan anlegg av den typen vi finner på nordøst-Gossen påvirker oterbestanden i nærområdet. Vi foreslår at studien som her rapporteres følges opp av et 3-5årsprosjekt.