Show simple item record

dc.contributor.authorLinnell, John D.C.
dc.contributor.authorKaltenborn, Bjørn
dc.contributor.authorBredin, Yennie
dc.contributor.authorGjershaug, Jan Ove
dc.coverage.spatialRomania, Fagaras Mountains, Piemontul Fagarasnb_NO
dc.date.accessioned2016-06-24T09:02:41Z
dc.date.available2016-06-24T09:02:41Z
dc.date.issued2016-06-24
dc.identifier.isbn978-82-426-2876-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2394029
dc.description.abstractLinnell, J. D. C., Kaltenborn, B., Bredin, Y. & Gjershaug, J. O. (2016) Biodiversity assessment of the Fagaras Mountains, Romania - NINA Report 1236. 86 pp. This report aims to summarise the existing knowledge concerning the biodiversity of the Fagaras Mountains, in the southern Carpathians of Romania. It is intended to provide a basis for an assessment of the ecosystem services that are being provided, and that could be provided, by the area. The Fagaras Mountains consist of an uninterrupted 70-80 km long ridge that reaches to over 2500 m in altitude, with many side ridges branching off, creating a highly variable topography. As well as containing Romanian's highest mountain, it also contains the largest area of continuous alpine zone habitat in Romania. The slopes are covered with spruce forests at higher altitudes and mixed deciduous forests at lower altitudes. At lower altitudes land-use gives way extensive low-intensity agriculture at the forest-farmland interface, and then more intensive agriculture where soils permit. Most of the mountain range is protected within two Natura 2000 sites that combine to an area of 2436 km2, and these adjoin several other Natura 2000 sites, and other Romanian protected areas. Our biodiversity assessment consisted of collecting existing data from published and unpublished sources. Over 72% of the area is forested, with the rest consisting of alpine grasslands (25%) and rock, scree and bogs. Some patches of virgin forest have been identified along the northern slopes of the mountain range, and many areas have not been surveyed. The biodiversity of the Fagaras Mountains has not been as well studied as in many of the neighbouring regions, however, it was still possible to build up a good preliminary species of species diversity for some species groups, including mammals (57 species), birds (130 species), amphibians (17 species), reptiles (13 species), fish (12 species), freshwater crayfish (2 species), butterflies and moths (563 species), beetles (125 species), dragonflies (15 species), spiders (40 species), water-bugs (22 species), water-mites (28 species), lichens (144 species) and plants (895 species). For other species groups such as fungi (19 species), snails (6 species) and crickets (2 species) there is clearly a lot more registration to do before these species lists will become complete. Of these species, a total of 107 are of EU community interest, being listed on either the Habitats Directive or the Birds Directive. Many of the species are also on the national Romanian red list. In terms of its size, species diversity, and ecological integrity the Fagaras Mountains are clearly an area with a very high biodiversity value. The majority of the records we found come from only two areas that have been comparatively well studied (Sinca Noua and the Upper Dambovita river basin). As a result, further studies of new areas andother species groups are clearly going to lead to an increase in the areas known diversity. Most of the area is subject to multiple human land uses, such as forestry, hunting, livestock grazing, the gathering of berries and mushrooms and low-intensity agriculture. These have formerly been conducted with low intensity and in ways that have been largely compatible with biodiversity conservation. However, recent trends have been towards an intensification of all human activities in recent years, most visibly shown by the introduction of poorly regulated clearcutting of forests. In addition, the area has been subject to a lot of poorly planned development, such as small scale hydro-electric plants, second homes and tourist infrastructure. There is therefore a desperate need to establish land-use zoning plans and guidelines for practices (forestry, hunting, livestock grazing, gathering of non-timber forest products, infrastructure development, agriculture) that are compatible with the conservation objectives of the Natura 2000 site. While the urgency of the situation requires that this work start at once to avoid irreversible changes, a great deal of further work to map habitats and species is needed in order to fine tune management guidelines for the specific human activities and land-uses.nb_NO
dc.description.abstractLinnell, J. D. C., Kaltenborn, B., Bredin, Y. & Gjershaug, J. O. (2016) Biodiversity assessment of the Fagaras Mountains, Romania - NINA Report 1236. 86 s. Sammendrag Denne rapporten oppsummerer eksiterende kunnskap om det biologisk mangfoldet i Fagaras fjellene, i de sørlige Karpatene, Romania. Rapporten har til hensikt å fungere som et grunnlag for å vurdere både de økosystemtjenestene som er utnyttet, og de som kan bli utnyttet i området. Fagaras fjellene består av en 70-80 km lang uavbrutt fjellkjede som strekker seg til over 2500 meter over havet, som har mange siderygger som forgreiner seg. Dette skaper en svært variabel topografi. Her finnes det høyeste fjellet i Romania, og det største sammenhengende området med alpint habitat i Romania. Fjellsidene er dekket med granskog i høyereliggende områder og blandet lauvskog i lavereliggende områder. I de lavereliggende områdene er det både lavintensivt landbruk, og et mer intensivt jordbruk der jordsmonnet tillater det. Størsteparten av fjellkjeden er vernet i to Natura 2000 områder. Vår evaluering av biodiversiteten bestod av å samle eksisterende data fra publiserte og upubliserte kilder. Mer enn 72 % av arealet er skogkledd, og det resterende arealet består av gressletter (25 %), stein, ur og myrer. Noen flekker av urskog er identifisert langs de nordlige skråningene av fjellkjeden, men store områder har ikke blitt kartlagt. Biodiversiteten har ikke blitt like godt studert i Fagaras fjellene som i mange av naboregionene. Det var likevel mulig å lage en god oversikt over artsmangfoldet for enkelte artsgrupper, inkludert pattedyr (57 arter), fugler (130 arter), amfibier (17 arter), reptiler (13 arter), fisk (12 arter), ferskvannskreps (2 arter), sommerfugler og møll (563 arter), biller (125 arter), øyenstikkere (15 arter), edderkopper (40 arter), teger (22 arter), vannmidder (28 arter), lav (144 arter) og planter (895 arter). For andre artsgrupper som sopp (19 arter), snegler (6 arter) og sirisser (2 arter), så er det behov for mye mer registrering før artslistene er komplette. Av artene som er funnet i området, er 107 listet på enten EUs habitatdirektivet eller fugledirektivet. Mange av artene er også på den nasjonale rumenske rødlista. I forhold til sin størrelse, artsmangfold og økologisk integritet så er Fagaras fjellene uten tvil et område med høy verdi for biologisk mangfold. Flertallet av artsregistering som vi fant kommer fra to områder som er relativt godt undersøkt (Sinca Noua og Upper Damouvitavassdraget). Dersom det utføres lignende undersøkelser i andre områder i fjellkjeden, kan det forventes store forbedringer i artslisten for området. Ved nyregistreringer bør det også fokuseres på andre taksonomiske grupper av stor betydning som for eksempel bier, veps og maur Landskapet i området er i stor grad påvirket av mennesker i form av skogbruk, jakt, beite, høsting av bær og sopp og lavintensivt landbruk. Dette har tidligere blitt utført med lav intensitet og på måter som i stor grad er forenelig med bevaring av biologisk mangfold. I de senere år har trenden gått mot en økning av menneskskapt aktiviteter. Dette er er mest synlig i form av dårlig regulering av hogstflater. I tillegg har utviklingen , som for eksempel småskala vannkraftanlegg, fritidsboliger og infrastruktur i forbindelse med turisme, i området vært dårlig planlagt og har ført til negativ innvirkning på biodiversiteten. Det er et stort behov for å etablere reguleringsplaner for arealene og retningslinjer for ulike aktiviteter (skogbruk, jakt, husdyr beite, innsamling av sopp og bær, konstruksjon, landbruk), som er forenlige med verneformålet i Natura 2000 områdene. Alvoret i situasjonen krever at dette arbeidet starter med en gang for å unngå irreversible endringer. Det gjenstår også mye arbeid i å kartlegge naturtyper og arter, som er nødvendig for å kunne utvikler detaljert retningslinjer for forvaltningen av de spesifikke menneskelige aktivitetene og arealbruken.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1236
dc.subjectbiodiversity assessmentnb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectFagaras Mountainsnb_NO
dc.subjectRomanianb_NO
dc.subjectMuntii Fagarasnb_NO
dc.subjectPiemontul Fagarasnb_NO
dc.subjectbiomangfoldnb_NO
dc.titleBiodiversity assessment of the Fagaras Mountains, Romanianb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber86 pp.nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2272]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record