Frøyas framtid formes nå. Scenarioutviklingsseminar, Frøya 12. – 13. mai 2009

Abstract

Thomassen, J., Linnell, J., Follestad, A., Aarrestad, P.A., Næss, C., Skar, B., Larsen, K., Harvold, K. & Kelman, I. 2009. Frøyas framtid formes nå. Scenarioutviklingsseminar, Frøya 12. – 13. mai 2009. - NINA Rapport 482. 73 s. Scenarier kan beskrives som reiser til en mulig framtid. De reflekterer ulike antakelser om hvordan dagens trender vil videreføres, hvordan kritiske usikkerheter vil virke og hvordan nye faktorer vil påvirke utviklingen (UNEP 2002). Scenarioutvikling og konsekvensutredninger har det til felles at de prøver å beskrive en framtidstilstand basert på mulige påvirkningsfaktorer eller drivkrefter. Forskjellen er at scenarier utforsker muligheter, mens konsekvensutredninger baseres mer på prediksjoner og sannsynligheter. Forskning på scenarier og utvikling av slike er et prioritert tema i NINA og i de andre miljøinstituttene. Norges forskningsråd finansierer et Strategisk instituttprogram omkring scenarier (Nature 2020+) hvor NINA har prosjektlederansvaret. I Nature 2020+ har vi kombinert metodikk fra scenarioutvikling, særlig arbeidet gjennomført av United Nations Environmental Programme’s (GEO Resource Book), med metodikk hentet fra konsekvensutredninger (Adaptive Environmental Assessment and Management – AEAM). I alt 3 deltakende scenarioutviklingsprosesser i 3 norske landskaper skal gjennomføres (øysamfunnene Smøla, Vega og Frøya). Det fokuseres på tre hovedaspekter i økosystemet: Bruk, vern og rekreasjon/friluftsliv/turisme. På denne bakgrunn skal lokalbefolkningen sjøl vurdere hvordan ulike framtider kan se ut for sine egne områder. Denne rapporten beskriver resultater fra det tredje scenarioseminaret, som ble gjennomført på Frøya 12. – 13. mai 2009. Metoden legger opp til en trinn-for-trinn-prosess hvor deltakerne på seminaret skal identifisere og prioritere fokustema (Verdsatte Økosystem Komponenter - VØKer), drivere (drivkrefter som påvirker VØKene), konstruere årsak-virkningskart og utvikle miniscenariene. Oppfølgingsseminarer er planlagt i de tre øysamfunnene i 2009 - 2010 hvor sjølve scenariofortellingene skal legges fram og justeres. Tiden mellom seminarene skal brukes til bearbeiding av resultatene fra det første seminaret, innhenting av kunnskap og forberedelse til neste. I løpet av det første Frøya-seminaret ble 15 VØKer innenfor de tre hovedaspektene prioritert i første omgang: Bruk: havbruk, fiske, jordbruk; Vern: Folkelynne, havmiljø, strandsone, kulturlandskap; Rekreasjon/friluftsliv/turisme: Befolkning, natur- og kulturturisme, familieturisme, lokalt friluftsliv/rekreasjon, fornyelse, markedsføring, vernepolitikk. I alt 36 drivere ble vurdert, hvorav 25 ble kategorisert som kritisk usikre. En del av disse var felles for flere VØKer, bl.a. klima som ble tatt med i 4 VØKer. Totalt 9 årsak – virkningskart med forklaringer, ett for hver prioritert VØK (9 av 15 VØKer), ble laget. Miniscenariene oppstår når to kritisk usikre drivere, hver med to klart forskjellige utviklingsveier kombineres. I alt 48 miniscenariene ble laget på seminaret.