Innsamling og bearbeiding av bunndyrprøver – hva vi kan enes om

Abstract

Petrin, Z., Bækkelie, K.A.E., Bongard, T., Bremnes, T., Eriksen, T.E., Kjærstad, G., Saltveit, S.J., Schartau, A.K. & Velle, G. 2016. - Innsamling og bearbeiding av bunndyrprøver – hva vi kan enes om. NINA Rapport 1276. 41 s. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) pålegger en økologisk tilstandsvur-dering og klassifisering av alle ferskvannsøkosystemer, inkludert rennende vann. Vurdering av økologisk tilstand bygger på en rekke indekser utviklet for ulike miljøpåvirkninger på økologisk integritet. Indeksene stiller ulike krav til oppløsningen og hva som er nødvendig av primærdata. Hittil har innsamlingen av primærdata basert seg på metodiske tilnærminger som har vært tolket på ulikt vis av ulike forskere, noe som åpner for at vurderingen av økologisk tilstand kan påvirkes av den eller de som utfører arbeidet. Hvilke konsekvenser det har på økologisk tilstandsvurdering er på det nåværende tidspunkt ukjent. Implementeringen av vannforskriften baseres på ulike biologiske kvalitetselementer, blant annet bunndyr (hvirvelløse dyr). Vi har utført en spørreundersøkelse blant forskere som arbeider med bunndyr i implementeringen av vannforskriften for å identifisere generelle holdninger og fore-trukne metodiske tilnærminger. De foretrukne verktøyene for innsamling av bunndyr var semi-kvantitativ innsamling ved bruk av sparkehåv, og til en viss grad kvantitativ innsamling ved bruk av et Surber-nett. I det neste steget ble vi enige om å teste en standardisert felt- og laboratorie-prosedyre for innsamling av bunndyr fra fire vannforekomster i Midt-Norge. Feltstudien ble gjen-nomført som en dobbel blindtest for å kunne analysere effektene av feltarbeider, laboratorium og ulike miljøparametere på innsamlede data om artsmangfold, bunndyrs preferanse for vann-hastighet, to indekser brukt i vurderingen av økologisk tilstand og nivået av taksonomisk bestem-melse. Vi fant signifikante effekter av feltarbeider og vannforekomst, men størst var effekten av labora-torium. Vi lister opp en rekke anbefalinger som prøver å ta hensyn til effektene av at ulike per-soner utfører datainnsamlingen og som dermed bidrar til et bedre grunnlag for en troverdig vur-dering av økologisk tilstand i rennende vann i Norge. Anbefalingene inkluderer blant annet be-hovet for en akkreditering eller godkjenning av feltarbeidere og laboratorier, innføring av en stan-dardisert taksonomisk liste og bruk av semi-kvantitative sparkeprøver fremfor kvantitative Surberprøver i implementeringen av vannforskriften.

Collection and processing of benthic macroinvertebrate samples – what we can agree upon – NINA Report 1276. 41 pp. The Water Framework Directive (WFD) requires the assessment of the ecological status of fresh-water bodies including lotic ecosystems. Ecological status assessment relies on a number of indices that have been developed to indicate various types of environmental stress on ecological integrity. The indices require different types of data including different levels of resolution also influencing the method of data acquisition. The methodological approaches that have been used in data acquisition have, however, been interpreted differently by researchers suggesting that the operator may influence the results. We presently lack information on the consequences of operator effects on ecological status assessment. The implementation of the WFD relies on bio-logical quality components including benthic macroinvertebrates. We have used a questionnaire to identify general views and the preferred methodological approaches that have been used by benthologists at Norwegian research institutions in the implementation of the WFD. Semi-quan-titative sampling using a kick net and to a smaller degree quantitative sampling using a Surber net were the tools that were chosen for the collection of benthic macroinvertebrates in the scope of the implementation of the WFD. In the next step, we standardized field and laboratory proce-dures for the acquisition of benthic macroinvertebrate data from four Central Norwegian water-courses. We performed a double-blind field study to analyse and test the effects of the field-worker and freshwater laboratory on the results regarding species diversity, benthic macroinver-tebrate current preferences, two indices of ecological status, and the taxonomic level of identifi-cation. We found significant effects of fieldworkers and freshwater laboratories across the differ-ent types of response variables. In particular, the identity of the freshwater laboratory in addition to the identity of the watercourse proved influential for the results. We list a number of recom-mendations in order to minimize operator effects. The recommendations should supposedly con-tribute to a more reliable assessment of ecological status in lotic freshwater ecosystems in Nor-way. The recommendations include, but are not limited to, calibration of fieldworkers and fresh-water laboratories, the introduction of a standardized taxonomic list and the use of semi-quanti-tative sampling using a kick net rather than quantitative sampling using a Surber net in the scope of the implementation of the WFD.