Status for norske laksebestander i 2012
Research report
View/ Open
Permanent link
http://hdl.handle.net/11250/2392191Issue date
2012Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Anon. 2012. Status for norske laksebestander i 2012. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 4, 103 s.Abstract
Anon. 2012. Status for norske laksebestander i 2012. Rapport fra Vitenskapelig råd for
lakseforvaltning nr 4, 103 s.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Direktoratet for
naturforvaltning (DN), som gjennom årlige rapporter beskriver bestandsstatus for norsk villaks,
vurderer trusler, og gir råd om beskatningsnivå og andre tema som berører villaksen.
Medlemmene (12 forskere fra seks universiteter og institutt) er personlig oppnevnt i kraft av sin
kompetanse, og ikke som representanter for de institusjonene de er ansatt i.
Fangst og innsig av laks
I 2011 ble det rapportert fanget 173 000 laks i sjøen og elvene, som til sammen veide 696 tonn. I
tillegg ble 14 300 laks rapportert sluppet ut igjen (8 % av totalfangsten). Summen av avlivet og
gjenutsatt laks er anslått til 758 tonn.
Antall villaks som hvert år kommer tilbake fra havet til Norge (innsiget) er betydelig
redusert siden 1980-tallet (figur 1). Trendanalyser viser at reduksjonen er signifikant både fra
1983 til 2011 og fra 1989 (etter at drivgarnfisket ble stoppet) til 2011. Fra 1983-1986 til 2008-
2011 er innsiget redusert med 56 %. Det er i hovedsak innsiget av smålaks (< 3 kg) som er
redusert, mens det ikke har vært noen signifikant endring i innsiget av mellom- og storlaks,
landet og perioden sett under ett. I følge beregningene kom ca 500 000 villaks tilbake fra havet i
2011, inkludert de som ble fanget i fiske (ca 45 % av innsiget ble fanget og avlivet i sjø eller elv).
De laveste innsigene av smålaks var i årene 2007-2009 og 2011. I 2011 var det imidlertid en
betydelig økning i innsiget av mellomlaks til Østlandet, Sørlandet og Vestlandet (sør for
Hustadvika i Møre og Romsdal). Sjølaksefisket er betydelig redusert siden 1983, mens elvefisket
er uendret eller har økt litt (figur 1). Samlet antall laks som gyter i norske elver har ikke endret
seg vesentlig i perioden 1983-2011. Trendanalyser for perioden fra 1980-tallet og fram til i dag viser at region Vest-Norge
(Hordaland og Sogn og Fjordane) utmerker seg med en spesielt stor tilbakegang i lakseinnsiget, både etter 1983 og etter 1989 (se figur 6). Imidlertid var det en klar økning i innsiget av
mellomlaks til Vestlandet i 2011, og innsiget av laks større enn 3 kg var det største som er
registrert siden 1990. En slik økning fra ett år til et annet gir imidlertid ikke store utslag i de
langsiktige trendanalysene. Også i region Midt-Norge (Stad-Vesterålen) har det vært en nedgang
i innsiget av smålaks etter 1980-tallet (med det laveste innsiget for hele perioden i 2011), men
ingen endringer for mellomlaks og storlaks. I region Nord-Norge uten Tana har det ikke skjedd
betydelige endringer i innsiget av smålaks etter 1980-tallet, mens innsiget av mellom- og storlaks
har økt. Hvis laks som kommer fra Tana inkluderes, så har det vært en nedgang i lakseinnsiget
av smålaks til Nord-Norge etter 1980-tallet, og ingen økning i innsiget av mellom- og storlaks.
Forskjellene i trender for innsiget til Nord-Norge med og uten Tana understreker den særlig
negative utviklingen for laks i Tana. I Sør-Norge (Østfold til og med Rogaland) har det ikke vært
noen signifikant trend i lakseinnsiget fra 1980-tallet og fram til i dag. I 2011 var imidlertid
innsiget av laks større enn 3 kg dobbelt så stort som de senere årene, og trenden etter 1989 viser
en nær signifikant økning for laks større enn 3 kg i Sør-Norge.
Laksens vekst og overlevelse i havet
I mesteparten av laksens utbredelsesområde har det vært en betydelig økning i dødelighet av laks
i havet de siste 20-25 år. Overlevelsen var høyere på 1970- og 1980-tallet enn senere. Resultater
fra norske indeksvassdrag viser at 2006-2008-årsklassene av smolt hadde spesielt dårlig
sjøoverlevelse. Overlevelsen ser ut til å ha bedret seg noe for smoltårsklassene fra 2009 og 2010,
men overlevelsen var fortsatt blant de laveste siden 1980-tallet. En del av ensjøvinterlaksen som
returnerte fra smoltårsklassene 2006-2010, var svært små. Fra og med 2006-årsklassene av smolt
ser det ut til at overlevelsen har vært større for tosjøvinterlaks enn ensjøvinterlaks, noe som
tyder på at laksen har utsatt kjønnsmodningen ett år og/eller at større laks har hatt bedre
overlevelse enn tidligere år.
Rømt oppdrettslaks
I 2011 ble det produsert ca 987 000 tonn oppdrettslaks i Norge. Det er foreløpig rapportert at
365 000 laks rømte fra oppdrettsanlegg i 2011, som er en økning for tredje år på rad fra det
laveste nivået i tidsseriene i 2008. Generelt er innslaget av rømt oppdrettslaks lavest i
sportsfisket i elvene, høyere i prøvefiske og stamfiske om høsten like før gyting, og høyest i
sjøfisket. Lavere innslag i sportsfisket enn i gytebestandene om høsten skyldes at
oppdrettslaksen går opp i elvene senere på året enn villaksen.
Innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket har vært forholdsvis stabilt de siste 10
årene, med et uveid gjennomsnitt de fleste år fra 6-9 % (figur 2). I 2011 var innslaget av rømt
laks i sportsfisket 4 %, noe som er det laveste innslaget i hele tidsserien. Innslaget av rømt
oppdrettslaks i prøvefiske og stamfiske om høsten like før gyting var 12 %. I de siste tretten
årene har gjennomsnittlig innslag av rømt oppdrettslaks i høstfisket vært 11-18 %, mens det var
gjennomsnittlig over 20 % i årene 1989-1998. I 2011 var innslaget av rømt oppdrettslaks
generelt lavere i prøver sør for Stad enn tidligere år, mens innslaget var høyere nord for Stad
enn tidligere år. Tiltak som sterkt reduserer antallet rømt oppdrettslaks og deres gyting i naturen
må iverksettes straks om bestandenes genetiske integritet skal sikres. Oppnåelse av gytebestandsmål og råd om beskatning for norske laksebestander
Vitenskapsrådet har vurdert oppnåelse av gytebestandsmål i 227 laksebestander og gitt råd om
beskatning basert på vurdering av bestandsstatus i 2009-2011. Fangsten i de vurderte
vassdragene utgjør 98 % av rapportert laksefangst i norske laksevassdrag. Vurderingene er gitt
for bestandene, definert som fisken som er hjemhørende i de enkelte elvene, og rådene om
beskatningsnivå gjelder all beskatning på bestandene (elv og sjø samlet). For de fleste
bestandene er det beregnet en sannsynlighet for at gytebestandsmålet er nådd, og en prosentvis
måloppnåelse (100 % måloppnåelse betyr at gytebestanden var like stor som gytebestandsmålet,
verdier lavere enn 100 % betyr at gytebestanden var mindre enn gytebestandsmålet, mens
verdier høyere enn 100 % betyr at gytebestanden var større enn gytebestandsmålet).
Forvaltningsmålet for en bestand er nådd når det i gjennomsnitt i måleperioden er minst 75 %
sannsynlighet for at gytebestandsmålet er nådd. For hver bestand er totalbeskatning (sjø og elv)
og overbeskatning estimert, og det ble vurdert om bestanden hadde et høstbart overskudd i
2011.
Gjennomsnittlig veid (med gytebestandsmål) måloppnåelse for alle vurderte bestander
var 84 % for 2009-2011 og 87 % for 2011 alene. Prosentvis måloppnåelse og sannsynlighet for
måloppnåelse ble brukt som grunnlag for å gi råd om beskatning. En samlet vurdering av
beskatningsrådene viser en klar forbedring i måloppnåelsen i 2011 i forhold til årene før, med
økning i antall bestander hvor forvaltningsmålet ble nådd (figur 3). I hovedsak kan bedringen
fra perioden 2006-2009 til 2009-2011 tilskrives strengere reguleringer av fisket, men et betydelig
høyere innsig av mellomlaks til Sør-Norge og Vest-Norge i 2011 bidro svært mye til bedre
måloppnåelse i mange bestander i disse regionene. Basert på gjennomsnittlig måloppnåelse for perioden 2009-2011, blir det gitt råd om at
bestanden sannsynligvis tåler høyere beskatning for 59 bestander (forutsatt at sjøoverlevelsen
ikke blir ytterligere dårligere enn i de senere år), og det ble konkludert med at forvaltningsmålet
var nådd i ytterligere 15 bestander. Dermed ble forvaltningsmålet nådd i til sammen 41 % av
bestandene. I 49 bestander var det usikkert om målene ble nådd, mens måloppnåelsen ble
vurdert som sannsynligvis eller sikkert for dårlig i 52 bestander, tilsvarende 29 % av bestandene,
hvor beskatningen anbefales redusert betydelig eller svært mye. Basert på vurdering av
måloppnåelse for 2011 alene, ble gytebestandsmålene nådd i 64 % av bestandene (figur 3).
En kartmessig oversikt over beskatningsrådene basert på bestandenes oppnåelse av
gytebestandsmål i 2009-2011 er gitt i figur 4. Måloppnåelsen var god i alle fylkene som hadde
økning i innsiget av mellomlaks i 2011. Oppnåelsen var dårligst i Finnmark inkludert Tana, men
dette styres i stor grad av den negative situasjonen i Tana, slik at for Finnmark uten Tana var
måloppnåelsen god. Det var en generell bedring i måloppnåelsen i alle fylker (marginalt i Troms
og Sør-Trøndelag) fra 2010 til 2011. Totalbeskatningen (i % av innsiget) i 2011 varierte mye, fra
gjennomsnittlig 8 % beskatning av bestandene i Hordaland til 57 % i Finnmark. Overbeskatning og høstbart overskudd
Overbeskatning er definert som graden av reduksjon i gytebestandens størrelse under
gytebestandsmålet på grunn av beskatning. Det ble i 2011 estimert overbeskatning (figur 5) for
48 (25 %) av de vurderte bestandene (totalt 189 bestander). Overbeskatningen ble vurdert som
liten (< 10 %) i 15 bestander, moderat (10-30 %) i 20 bestander og stor (> 30 %) i 13 bestander.
Overbeskatningen var moderat i Finnmark (inklusive Tana), og liten eller ingen i Finnmark uten
Tana og i de andre fylkene. Fra 2010 til 2011 ble overbeskatningen redusert eller borte i deler av
landet (Vest- og Sør-Norge) hvor innsiget av mellomlaks økte mye fra 2010 til 2011.
Overbeskatning, slik vitenskapsrådet har definert det, betyr ikke nødvendigvis at
beskatning i seg selv er en viktig trusselfaktor. I mange tilfeller kan innsiget være redusert av
andre årsaker, og overbeskatning kan estimeres også der beskatningen er lav eller svært lav, slik
det var i mange av de overbeskattede bestandene i 2011. I 31 av de 48 bestandene med
overbeskatning var det i 2011 neppe et høstbart overskudd i det hele tatt (estimert innsig var
mindre enn eller svært nær gytebestandsmålet). Når innsiget er så lite er det sannsynlig at
bestandene er redusert av andre årsaker. Dermed var det 17 bestander (9 %) som ble klassifisert
som overbeskattet og som samtidig i utgangspunktet hadde et høstbart overskudd.
Overbestatning generelt, men med unntak for bestandene i Tanavassdraget, vurderes ikke lengre
av vitenskapsrådet som en betydelig trussel mot laksebestandene i Norge. Samlet utviklingsbeskrivelse
Det mest markante utviklingstrekket i 2011 var en betydelig økning i innsiget av
mellomlaks til regionene Sør-Norge og Vest-Norge. Dette ga god oppnåelse av
gytebestandsmålene i nesten alle bestander sør for Hustadvika i Møre og Romsdal, og full
oppnåelse i Hordaland. Det store innsiget av mellomlaks (dominert av tosjøvinterlaks), og
estimatene som viser at økningen i innsig av slik laks fra 2010 til 2011 var minst like stor i Vest-
Norge som i Sør-Norge, tilsier at lakselus og andre påvirkningsfaktorer fra oppdrett ikke synes å
ha virket sterkt på sjøoverlevelsen til smolt fra mange av vassdragene i region Vest-Norge i
2009. Det store innsiget av mellomlaks kan primært knyttes til en storskala bedring i
overlevelsesvilkår i havet, og ble også registrert i Sverige, Frankrike, England og Wales, Nord-
Irland og Skottland. Det kan ikke utelukkes at lakselus medførte dødelighet for utvandrende
smolt også i 2009, særlig for smolt fra bestander som har sen utvandring fra vassdragene og lang
vandringsveg ut til kysten i de mest oppdrettsintensive områdene.
I et lengre tidsperspektiv er trenden fortsatt at utviklingen i innsig av laks er avvikende
dårlig i region Vest-Norge (figur 6). Vitenskapsrådets tidligere konklusjon om at trusselfaktorer
fra lakseoppdrett er særlig viktige årsaker til den avvikende langsiktige trenden med lavt innsig
og dårlig måloppnåelse på deler av Vestlandet, endres ikke av ett enkelt år med bedre innsig av
en aldersklasse. Vitenskapsrådets konklusjon er fortsatt at det er nødvendig å gjennomføre
betydelige tiltak for å redusere effekten av trusselfaktorene fra lakseoppdrett.