| dc.description.abstract | Anon. 2009. Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1, 230 s.
Hovedformålene med denne rapporten fra Vitenskapsrådet for lakseforvaltning er 1) å foreta en regionvis vurdering av laksebestander, og 2) på bakgrunn av dette gi føre-var-baserte råd om beskatningsnivå i ulike bestander og regioner med bakgrunn i bestandssituasjonen til de enkelte bestander som inngår i fisket i regionen. Formålene er definert i oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). I tillegg inneholder rapporten kapitler om ulike tema for å beskrive status for norske laksebestander i form av utviklingstrekk og trusselfaktorer, som blant annet rømt oppdrettslaks, lakselus, Gyrodactylus salaris, forsuring og vassdragsreguleringer. Rapporten inneholder også et eget kapittel om sjørøye og sjøørret. Vitenskapsrådet har imidlertid hatt som førsteprioritet å gi råd om beskatningsnivå i årets rapport, og andre viktige tema er derfor dekket i varierende grad.
Råd, analyser og vurderinger i rapporten er gjort innenfor rammene av NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organisation) sine retningslinjer for føre-var tilnærmingen, ICES (International Council for the Exploration of the Sea) sine tilrådninger, samt vedtatte nasjonale målsettinger for lakseforvaltning i henhold til føringene i St.prp. nr. 32 (Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder). Rådene som er gitt er basert på eksisterende vitenskapelig kunnskap, og det er kun biologiske forhold som er vurdert.
I de 180 vassdragene der det er utarbeidet gytebestandsmål, er råd om beskatningsnivå basert på vurdering av måloppnåelse i forhold til gytebestandsmål i perioden 2005-2008, samt for 2008 separat i den grad tiltak har bedret situasjonen. Den offisielle fangststatistikken, sammen med beskatningsrater, er benyttet til å beregne gytebestandenes størrelse og i hvilken grad gytebestandsmålet er nådd i hvert enkelt vassdrag. For å ta hensyn til usikkerheten som finnes både i estimatet for gytebestandsstørrelse og gytebestandsmål, ble simuleringer benyttet. Gjennom simuleringer ble det estimert en gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål i de siste fire år (og 2008 separat), samt en gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse av gytebestandsmål, for hvert av vassdragene. For noen vassdrag ble det benyttet alternative metoder for å vurdere oppnåelse av gytebestandsmål, som for eksempel vassdrag som er stengt for fiske, eller vassdrag med svært lave eller variable fangster på grunn av variable fiskeforhold. For de om lag 250 vassdragene der det ennå ikke er fastsatt gytebestandsmål, ble bestandsstatus vurdert ut fra miljøforvaltningens kategoriseringssystem for anadrom laksefisk, og det ble vurdert i hvilken grad bestandene beskattes i sjøfisket. Fangstene av laks i disse 250 vassdragene utgjorde mindre enn 5 % av fangsten av laks i vassdrag i Norge i 2008.
Informasjon om beskatningsrater finnes bare for et fåtall norske laksebestander. For vassdragene der det foreligger kunnskap om beskatningsrater, ble denne informasjonen brukt i de vassdragsvise simuleringene av gytebestandsstørrelse og gytebestandsmål. For øvrige bestander ble det utviklet et system for å fastsette beskatningsrater for ulike kategorier vassdrag, ut fra vassdragenes størrelse (små, mellomstore og store vassdrag) og en vurdering av om det var lav, middels, høy eller ukjent beskatning i vassdraget i de aktuelle årene (2005-2008). Beskatningsraten ble satt høyest for smålaks, og lavere for mellomlaks og storlaks. Beskatningsrater for de ulike kategoriene vassdrag og størrelsesgruppene av laks ble satt ut fra en analyse av eksisterende estimater av beskatningsrater i ulike laksevassdrag. Hvert vassdrag ble gitt ett av fire faste formulerte beskatningsråd (råd 1-4), basert på kriterier i forhold til oppnåelse av gytebestandsmålet. De fire ulike formuleringene av råd varierte fra råd 1 “beskatningen for denne bestanden framstår som bærekraftig og det er ikke nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere beskatningen”, til råd 4 “beskatningen for denne bestanden er langt utenfor bærekraftige rammer og beskatningen bør reduseres svært mye for å sikre oppnåelse av gytebestandsmål og forvaltningsmål”. For vassdrag med svært mangelfull fangststatistikk, kan ikke Vitenskapsrådet anbefale fangst i det hele tatt fordi vi mangler essensiell informasjon om bestandene. I tillegg ble det gjort en vurdering av risikoen for tap av levedyktighet i bestandene ved en eventuell overbeskatning ut fra bestandsstørrelse og andre trusselfaktorer (i henhold til forvaltningens kategoriseringssystem). Små bestander og bestander utsatt for andre sterke trussler er særlig sårbare for overbeskatning.
Det finnes lite kunnskap om hvor mye de enkelte laksebestandene beskattes i sjøfiske. Det ble derfor vurdert hvor utsatt de ulike bestandene er for redskap som brukes i sjøfisket ut fra størrelsesfordelingen av laks i bestandene. Laks mindre enn 1,5 kg går i høy grad gjennom kilenøter og krokgarn, og beskattes i mindre grad i sjøfisket enn større laks. Vi brukte gjennomsnittstørrelsen blant smålaks (< 3 kg) til å estimere andelen fisk under 1,5 kg i hver bestand. Dette er altså en vurdering av hvor utsatt de ulike bestandene er for sjølaksefiske, og ikke en vurdering av beskatningstrykket i sjøen.
Det er utarbeidet en egen vedleggsrapport som beskriver hvert enkelt vassdrag i form av størrelse på gytebestandsmålet, sannsynlighet for oppnåelse og prosentvis oppnåelse av gytebestandsmålet de siste fire år, hvilke beskatningsrater som ble brukt i simuleringer, samt hvor stor andel av bestanden som er utsatt for sjølaksefiske. Her gis det også konkrete råd om beskatning for hvert enkelt vassdrag.
Beskatningsnivå i fjordsystem, fjordregioner og kystregioner ble også vurdert, og det ble gitt konkrete råd om sjøbeskatning for de ulike områdene. Regioninndelingen følger lakseforvaltningens inndeling av Norge i 23 fjord- og kystregioner. I denne rapporten er flere av fjordregionene ytterligere inndelt i ulike fjordsystemer, og det er i disse tilfellene gitt vurderinger av beskatningsnivået både for de enkelte fjordsystemene og for regionen samlet. I vurderingene av beskatningsnivå i fjordsystem og fjordregioner ble i utgangspunktet de samme prinsippene brukt som i vurderinger av enkeltbestander, hvor det ut fra sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål, samt prosentvis oppnåelse av gytebestandsmål i tilhørende vassdrag, ble vurdert i hvilken grad beskatningen er bærekraftig eller ikke.
Som for de enkelte vassdragene, ble det også for fjordsystemene og fjordregionene utarbeidet fire faste formuleringer med vurdering av beskatningen i området, samt tilhørende beskatningsråd. Hvilken vurdering og hvilket råd som ble gitt for hvert område var basert på kriterier i forhold til oppnåelse av gytebestandsmål. En semi-kvantitativ indeks for sårbarhetsvurdering ble i tillegg utviklet for fjordsystem og fjordregioner, og indeksen er basert på antall tilhørende vassdrag med råd om redusert beskatning, antall stengte vassdrag, antall nasjonale laksevassdrag som er truet, sårbare eller reduserte, innslaget av rømt oppdrettslaks og infeksjonspresset fra lakselus. Sårbarhetsindeksen ble benyttet til å justere beskatningsvurderingen for området, slik at områder som ble vurdert som sårbare ut fra disse kriteriene fikk en mer restriktiv beskatningsvurdering enn ut vurderingen av oppnåelse av gytebestandsmål alene. For fjordregioner som ble inndelt i flere ulike fjordsystem, er det gitt vurderinger av beskatningsnivået både for det enkelte fjordsystem og for regionen samlet, mens råd om beskatning bare er gitt for de enkelte fjordsystemene hver for seg, og ikke for regionen samlet.
I kystregionene inngår i stor grad laks fra vassdrag som tilhører flere ulike regioner. For hver enkelt kystregion er det derfor gjort en vurdering av hvilke regioner laksen som inngår i fisket hovedsakelig kommer fra. Deretter er beskatningsvurderingene for disse regionene oppsummert og brukt som grunnlag for en beskatningsvurdering av den aktuelle kystregionen. Tilhørende beskatningsråd ble også gitt. Ut fra føre-var-hensyn ble den svakeste regionen med bestander som inngår i fisket, mest vektlagt.
Av de 180 vassdragene med gytebestandsmål har 56 fått råd 1 (beskatningen fremstår som bærekraftig), 34 har fått råd 2 (beskatningen bør reduseres moderat), 34 har fått råd 3 (beskatningen bør reduseres betydelig) og 29 har fått råd 4 (beskatningen bør reduseres svært mye). 97 av 153, eller 63 % av bestandene har således fått råd om redusert beskatning. Ti av vassdragene med gytebestandsmål var infisert av G. salaris, og det ble derfor ikke gitt noe beskatningsråd til disse, i syv av vassdragene var det for mangelfull informasjon til å kunne gi noe råd og ti av vassdragene var stengt for fiske etter villaks i 2008. Det ble også gitt separate beskatningsråd for fem sidevassdrag i Tanavassdraget, og alle fikk råd 4 (beskatningen bør reduseres svært mye).
For 37 fjordområder (det vil si fjorder, eller fjordregioner dersom regionen ikke består av flere fjorder) ga vi råd 1 (beskatningen fremstår som bærekraftig) for 11 fjordområder, råd 2 (beskatningen bør reduseres moderat) for åtte, råd 3 (beskatningen bør reduseres betydelig) for fem og råd 4 (beskatningen bør reduseres svært mye) for ni. Det vil altså si at 22 av 33, eller 67 % av fjordområdene har fått råd om redusert beskatning. I tillegg var vi ikke i stand til å gi standardiserte råd for fire av fjordområdene fordi de ikke hadde vassdrag med gytebestandsmål.
For de ti kystregionene ga vi råd 3 (beskatningen bør reduseres betydelig) for fire og råd 4 (beskatningen bør reduseres svært mye) for seks regioner. | nb_NO |
| dc.description.abstract | Anon. 2009. The status of Norwegian salmon stocks in 2009 and catch advice. Report from the Scientific Advisory Committee for Atlantic Salmon Management in Norway no. 1, 230 p.
The main objectives of this first report from the Scientific Advisory Committee for Atlantic Salmon Management in Norway are 1) to evaluate the status of Atlantic salmon populations in Norway, and 2) to provide catch advice for river fisheries and for fisheries at sea in different fjord and coastal regions according to the status of the exploited populations. The mandate of the committee and the objectives of the present report were given by the Norwegian Directorate for Nature Management. In addition, the report describe the status of Norwegian salmon populations according to general trends in abundance and threats such as escaped farmed salmon, salmon lice infections, the salmon parasite Gyrodactylus salaris, acidification and pollution and river regulations. Because the Committee shall also provide advice on anadromous populations of Arctic charr and brown trout, their status is also outlined. However, priority was put on providing advice on harvest rates of salmon in rivers and at sea.
Evaluations, analyses and advice were provided according to the guidelines for the precautionary approach of NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organisation), the recommendations of the ICES (International Council for the Exploration of the Sea) Working Group on North Atlantic Salmon (WGNAS) and national strategies for the protection of Atlantic salmon populations, approved by the Norwegian Parliament in 2006 (St.prp. nr. 32). Advice is based on existing scientific knowledge, and only biological factors were considered.
For the 180 salmon populations for which spawning targets have been developed, advice on harvest levels were based on evaluation of the probability and extent to which the spawning targets and the management target (spawning targets should be met in at least three of the last four years) were obtained during 2005-2008. Simulations models were developed to estimate probability of meeting targets, based on reported catches and estimates of harvest rates in the river fishery. The simulations accounted for uncertainty in both estimates of spawning populations and spawning targets. In 2008, new stronger regulations for salmon fisheries, both in the rivers and at sea, were implemented. We thus also considered the situation in 2008 separately. Alternative approaches were used in rivers not opened for fishing and rivers where the historical reported catches were low (average annual lower than 700 kg) and highly variable among years (CV above 65 %) due to variable and low river discharges hampering fishing. For the remaining 250 Norwegian salmon populations no spawning targets have yet been established. The status of these populations was evaluated according to a classification system developed by the management authorities. Their vulnerability to the gear used in the sea fishery was also evaluated based on gear size selectivity (fish smaller than 1.5 kg are seldom caught) and mean size among the onesea-winter salmon and the proportion of multi-sea-winter fish in the populations. The total catches in these 250 rivers constituted only less than 5 % of the total river catches (in numbers of fish) of
salmon in Norway in 2008.
Knowledge of river harvest rates are available from only a rather small proportion of the salmon populations, and for the modelling harvest rates for each population, year and size group had to be estimated. The committee thus compiled and analysed a total of 214 estimates of harvest rates from a total of 40 populations located throughout Norway. Based on the analyses, a system was established in which harvest rates varied according to river size (small, medium and large rivers), fish size (smaller than 3 kg, between 3 and 7 kg and larger than 7 kg) and classification of harvest levels (low, medium and high) based on a questionnaire to local management authorities on factors likely to influence harvest rates. A pattern for higher harvest rates for the smallest fish (predominately one-sea-winter salmon) than for medium and large fish (two- and multi-sea winter fish) was evident across river sizes and the different methods used to estimate harvest rates (fish counting in transects or traps, mark-recaptures and counting of spawning populations from land or by scuba-diving). This system for estimating harvest rates were used in the models estimating the probability of obtaining spawning targets in all populations where local estimates for harvest rates were not available. Each population was given one of four possible standardized catch advice (advice 1 to 4), based on developed criteria for obtaining spawning and management targets. The advice ranged from “harvest rates for this population appear as sustainable and measures to reduce harvest rates are not necessary” (advice 1) to “harvest rates for this population is far above sustainable levels and harvest rates have to be reduced substantially” (advice 4). In some rivers, the official catch statistics was described as being incomplete, and due to the risk of large unreported catches and thus overexploitations the Committee could not recommend that fishing should be allowed in such rivers. In addition to evaluation based on spawning targets, the Committee also considered the risk for loss of population viability based on population size and other identified threats to the populations (small populations or populations exposed to other threats are more susceptible to overexploitation). Evaluation of population status, their susceptibility to gear used in the sea fishery and catch advice for each population is given in a separate supplementary report.
Levels of harvest in fjords, fjord regions and coastal regions (a total of 47 fjords or regions) were also evaluated, and advice for marine exploitation was provided for each. Advice for the fjord fisheries was based on the same principles as for the populations (weighted average probability of obtaining spawning and management targets) using four similar standardised advice. However, since the vulnerability of each population in a mixed stock fishery also have to be considered (not only average probability of meeting the targets), a semi-quantitative index of vulnerability was developed. The index is based on the proportion of populations with restrictive catch advice within each system, the number of rivers closed for fishing, the number of National Salmon Rivers (populations given particular protection) where the populations are threatened, vulnerable or reduced, the likely proportion of farmed salmon in the spawning population (relative to the extent at which spawning targets are met) and the risk of salmon lice infections in both fjord and coastal areas. High index scores implied that a more restrictive catch advice was given. The coastal fishery exploits fish from many populations over large geographical areas. Based on tagging and recapture studies the Committee identified the most important areas (other fjords, fjord regions or coastal regions) from which the fish entering the fishery are most likely to originate. Catch advice for each coastal region was the accumulated advice from these regions. In compliance with the precautionary approach the most restrictive advice was given priority.
Of the 180 populations for which spawning targets have been established, 56 populations were given advice 1 (harvest rates appear sustainable), 34 were given advice 2 (harvest rates should be moderately reduced), 34 were given advice 3 (harvest rates should be significantly reduced) and 29 were given advice 4 (harvest rates should be substantially reduced). 97 of 153 populations, corresponding to 63 %, were thus given advice on reduced harvest rates. Ten populations are infected with G. salaries and no catch advice was given, lack of information prevented
catch advice to be developed for seven populations, and ten rivers were closed for salmon fishery in 2008.
For the ten coastal regions, advice 3 (harvest rates should be significantly reduced) were given in four and advice 4 (harvest rates should be substantially reduced) were given in six regions. | nb_NO |
