| dc.description.abstract | Svenning, M-A. 2016. Reisaelva 2015. Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registre-ring av høstbestand. - NINA Kortrapport 16, 23 s.
Resultatene fra elektrofisket i Reisaelva de siste årene viser at estimert årlig tetthet av laksunger (eldre enn årsyngel) var vesentlig høyere i perioden 2005-2015, sammenlignet med perioden 1990-2003. På de 12 stasjonene som ble fisket i 2015, var gjennomsnittlig tetthet 41.2 laksunger per 100 m2. I årene 2005-2015 varierte gjennomsnittlig tetthet fra i overkant av 20 til nærmere 50 laksunger per 100 m2 vannareal, og med tettheter mellom 40 og 50 de siste fem årene. I årene før 2005 ble det imidlertid registrert tettheter på bare 2 til 6 laksunger per 100 m2. Også innslaget av årsyngel (0+) har vært høyt de siste årene, og til tross for at vi har påvist høye tettheter av eldre laksunger, har årsyngel stort sett utgjort mer enn 30 % av elektrofiskefangstene. Dette indikerer at den årlige rekrutteringen av yngel trolig har vært relativt god de siste årene. Gjennomsnittlig tetthet av laksunger i Reisaelva vurderes også som relativt høy sammenlignet med andre lakseelver i Troms. Tettheten av steinulker har avtatt kraftig i elektrofiskefangstene, og andelen laksunger versus steinulker ved elektrofisket har økt fra ca 15 % i 1990 til 85-90 % i perioden 2003-2015. Tettheten av ørret- og røyeunger har vært svært lav og uendret de senere årene, og utgjorde i 2015 mindre enn 3 % av all fisk fanga ved elektrofiske.
I 2015 ble det fanget og avlivet i underkant av 800 kg laks i Reisaelva. I tillegg ble det satt ut om lag 258 laks, tilsvarende en vekt på ca. 1.7 tonn. Dersom en inkluderer utsatt fisk, samt antar at noen få fisk ble fanget flere ganger, anslås fangstene i Reisaelva i 2015 til i underkant av 2.5 tonn. De totale fangstene av laks i Reisaelva i årene 2013-2015 (inklusive utsatt fisk) har ikke vært så lave siden 2005, og tilsvarer bare 40 % av fangstene i 2012. Det ble fanget en litt større andel smålaks (1SW) i 2015 (40 %) enn i 2014 (34 %).
Fangstene i Reisaelva er basert på rapporter fra fiskerne, og fra og med 2009 har i størrelsesorden 95 % av fiskerne levert fangstrapporter. Selv om den generelle fangststatistikken trolig gir et noe underestimert bilde av fangstene i årene før 2009, er det likevel ingen tvil om at laksebestanden i Reisaelva generelt har tatt seg opp i løpet av de siste 10-11 årene (etter 2004), noe som trolig har sammenheng med generelt lavere beskatning, uttrykt både gjennom lavere fiske-innsats og ikke minst utsetting av store gytehunner. Det er likevel svært urovekkende at fangstene de tre siste årene (2013-2015) har vært vesentlig lavere enn i årene 2008-2012
Ifølge fangstrapportene ble det fanget i underkant av 900 kg sjøørret og i overkant av 50 kg sjørøye, dvs. at det totalt ble fanget om lag 3.5 tonn med laksefisk i vassdraget i 2015. Fangstene av sjøørret har holdt seg noenlunde stabile de siste 10 årene. Sjørøya har vært fredet i Reisaelva i årene 2008-2010, og med et begrenset fiske i 2011, men fisket var åpent hele sesongen 2012. I de siste årene har fisket etter sjørøye bare vært åpent i én måned. Tidlig på 2000-tallet ble det i enkelte år fanget mer enn ett tonn sjørøye i Reisaelva, og bestanden har åpenbart gått kraftig tilbake de siste årene.
Drivtellingene av gytebestanden i Reisaelva de siste 10-12 årene har generelt sett vist en positiv trend med et estimat på mer enn 2 000 gytelaks i 2008, samt i størrelsesorden 600-850 storlaks årlig i perioden 2008-2011, men bare 480 storlaks i 2012. Under tellingene i 2015 ble det obser-vert henholdsvis 695 laks, men med bakgrunn i siktforhold og dekningsgrad under tellingene, ble antallet oppjustert til totalt 1 017 laks, og derav 256 storlaks. Det beregnede antall gytelaks har vært om lag 1 000 laks de siste tre årene. Under forutsetning av at produksjonsarealet i Reisaelva bare utgjør 40-45 % av det totale elvearealet, vil det oppjusterte antallet gytelaks i 2015 være noenlunde tilstrekkelig til å nå det teoretiske gytebestandsmålet for Reisaelva.
Innslagene av oppdrettslaks i Reisaelva i 2015, fra henholdsvis høst- (4.2 %) og sportsfisket (2.0 %), var lavere enn registreringer fra tidligere år. Vurderingene ovenfor bygger på resultater fra elektrofiske, estimater fra høsttellingene av gyte-laks, fangststatistikk og skjellanalyser. Elektrofisket og drivtellingene bør videreføres i 2016. Inn-samling av skjellprøver fra både sports- og høstfisket bør også videreføres. Det er imidlertid ønskelig å øke antall skjellprøver, samt at det det er viktig å sørge for at det ikke skjer subjektive utvelgelser i hvilke skjellprøver som blir sendt inn til analyser. Den negative utviklingen i sjørøye-bestanden i Reisaelva er alvorlig, og forvaltningen av sjørøya i Reisaelva bør prioriteres i årene fremover. | nb_NO |