• English
    • norsk
  • English 
    • English
    • norsk
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2008

Ugedal, Ola; Thorstad, Eva Bonsak; Saksgård, Laila M.; Næsje, Tor
Research report
View/Open
478.pdf (1.747Mb)
Permanent link
http://hdl.handle.net/11250/2389982
Issue date
2009
Metadata
Show full item record
Collections
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1405]
  • NINA Rapport/NINA Report [1397]
Original version
Ugedal, O., Thorsdad, E.B., Saksgård, L. & Næsje, T.F. 2009. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2008. - NINA Rapport 478. 56 s.  
Abstract
Ugedal, O., Thorsdad, E.B., Saksgård, L. & Næsje, T.F. 2009. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2008. - NINA Rapport 478. 56 s. Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok i 1978 å

utbygge og regulere elva for kraftproduksjon. Byggingen av kraftverksdammen ble igangsatt

i 1983, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Omfattende fiskebiologiske undersøkelser

er gjennomført i vassdraget siden 1981. Formålet har vært å dokumentere eventuelle

endringer i laksebestanden, finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak.

Undersøkelsene har også hatt som formål å danne et faglig grunnlag for

å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk.

Undersøkelsene i 2008 var en videreføring av tidligere års undersøkelser. Feltarbeid og

datainnsamling var i hovedsak uforandret fra foregående år, og besto av følgende deler: 1)

undersøkelser av bestanden av laksunger, 2) undersøkelse av laksungenes fysiologiske

kondisjon, 3) registrering av fangster, fangstinnsats og skjellanalyser av voksen laks, 4)

telling av gytegroper og gytelaks, og 5) undersøkelser av tettheten av presmolt om våren.

Innsamling av laksunger ble foretatt på ti stasjoner spredt langs hele elva. Tettheten av

presmolt ble sammenliknet mellom tre større områder, det vil si ett i Sautso, ett i Vina ved

Gargia og ett i Jøra ved Sorrisniva. I forbindelse med det ordinære sportsfisket ble spørreskjema

sendt ut til alle fiskerne som fikk tildelt fiskekort for å kunne beregne fangst per

innsats og enkeltfiskeres motivasjon til å fiske før og etter kraftutbyggingen. Det ble også

samlet inn og analysert skjellprøver av fisk fanget i sportsfisket. I tillegg ble fangstene av

laks undersøkt ved hjelp av fangstoppgaver innrapportert til Alta Laksefiskeri Interessentskap.

Antallet gytegroper ble undersøkt i hele elva ved tellinger fra helikopter. Videre ble

antall gytelaks i Sautso registrert av tre personer som drev i overflaten av elva med dykkermaske

og snorkel.

Tetthet og aldersfordeling av laksunger

I 2008 ble korrigert ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso, Tørmenen og Svartfossen

beregnet til henholdsvis 75 og 63 laksunger per 100 m2 (årsyngel ikke inkludert).

Dette var om lag samme tetthet som i 2007 for begge stasjonene. For de andre hovedstasjonene

i elva (Gabo, Mikkeli, Gargia, Sorrisniva) var korrigert ungfisktetthet høyere i 2008

enn i 2007. Økningen var spesielt stor på stasjonene i Mikkeli og Sorrisniva. På disse to

stasjonene var beregnet ungfisktetthet høyere enn 150 laksunger pr. 100 m2 ved alle innsamlingene

i 2008 (årsyngel ikke inkludert).

På de to hovedstasjonene i Sautso var utviklingen i ungfisktetthet ikke-lineær i løpet av

perioden 1981 - 2008. På disse stasjonene avtok ungfisktettheten først, til et minimum

rundt første halvdel av nittitallet, for deretter å øke igjen. På de fire andre hovedstasjonene

(Sorrisniva, Gargia, Mikkeli og Gabo) var det en signifikant lineær økning av ungfisktetthet

i undersøkelsesperioden sett under ett, og økningen var mest markant på stasjonen i Gargia.

Den negative utviklingen i tetthet av laksunger i Sautso i årene etter kraftutbyggingen

antas å skyldes forhold relatert til drift og/eller bygging av Alta kraftverk. I 2001 var det en

markert økning i ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso. Denne økningen kan

blant annet sannsynligvis knyttes til økt rekruttering som følge av fang og slipp fiske av

voksen laks i sonen. Siden 2001 har ungfisktettheten vært sammenliknbar med situasjonen

på starten av 1980-tallet, eller bedre for stasjonen ved Tørmenen. Tettheten av laksunger

på stasjonen ved Svartfossen har også de siste to årene vært sammenliknbar med

situasjonen på starten av 1980-tallet. Det er imidlertid viktig å bemerke at overlevelsen til

eldre laksunger fortsatt synes dårligere i Sautso enn i øvrige deler av elva.
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;478

Contact Us

Privacy policy
Powered by DSpace software

Service from Unit
 

 

Browse this CollectionIssue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsBrowse ArchiveCommunities & CollectionsIssue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us

Privacy policy
Powered by DSpace software

Service from Unit