Miljøovervåkingsprogram for Ormen Lange landanlegg. Overvåking av hjorteviltstammen – grunnlagsanalyse 2008

Abstract

Ormen Lange landanlegg på øya Gossa ble satt i drift i 2007 med A/S Norske Shell som operatør. Anlegget er plassert i et område som delvis vil være i konflikt med hjortetrekket til og fra fastlandet. Spesielt gjelder dette et viktig trekk som er konsentrert rundt Steinsvika i den nordøstlige delen av landanlegget. En forundersøkelse konkluderte med at anlegget forøvrig er plassert i et område som hadde middels betydning for hjorteviltpopulasjonene. For å kunne dokumentere eventuelle effekter av landanlegget på hjorteviltpopulasjonene ble det i 2008 etablert et overvåkingsprogram for hjorteviltet på Gossa. Med erfaringsbasis i dette arbeidet er det tenkt at programmet eventuelt skal videreføres som et mer langsiktig overvåkingsprogram. Overvåkingens nytteverdi vil fortløpende bli evaluert. I denne grunnlagsundersøkelsen er enkle, tidsbesparende og lite resurskrevende metoder anvendt. For å få oversikt over populasjonenes alders- og kjønnssammensetning ble dyreobservasjoner gjort fra en bil som ble kjørt langs det eksisterende veinettet. Demografiske data, tidspunkt og posisjon ble registrert for hver observasjon. I tillegg ble dyremøkk registrert i tre transekter for å bedømme dyrenes bruksintensitet i ulike områder på Gossa samt innenfor gjerdet som omgir prosessanlegget ved Nyhamna. Resultatene fra grunnlagsundersøkelsen viser at hjorteviltstammene på Gossa har vært økende siden 2001 når man legger avskytingsstatistikken til grunn. Det var ingen utflating eller reduksjon i antall fellinger i løpet av anleggstiden eller i tidsrommet etter at driften ble satt i gang. Dette synet støttes videre av at kollisjonsfrekvensen mellom hjortevilt og kjøretøyer har økt i de siste årene. Analysen av møkkinnsamlingen antyder at hjortevilttettheten i den vestlige delen av Gossa var sammenlignbar med tettheten i den østlige delen ved prosessanlegget i Nyhamna. Observasjonstettheten av dyr derimot antyder at det ble registrert flere individer pr. km2 i den østlige delen (dette kan muligens antyde en viss komprimering av dyr nært anlegget, men det må her bemerkes at det er knyttet en del usikkerhet til dette estimatet). Hjortedyrene viste ingen tydelig unnvikelsesatferd i forhold til prosessanlegget da det var omtrent like sannsynlig å treffe på dyr nært gjerdet som langt bort i fra gjerdet. Resultatene indikerer derfor at landanlegget på Gossa så langt ikke har hatt noen målbare negative effekter på hjorteviltstammene. Dette er i tråd med flere tidligere erfaringer som tyder på at hjortevilt har stor habitueringsevne i forhold til faste installasjoner. Kjønnsraten for rådyr var kraftig dreid over mot hunndyr. For hjorten var kjønnsraten mer som forventet og sammenlignbar med andre områder. Kalveraten for rådyr var lavere enn i områder det er naturlig å sammenligne med. Dette gjelder også forholdet mellom voksne hunndyr og fjordyr. Det er imidlertid god grunn til å anta at disse kalveratene ikke er presise av årsaker som er diskutert i evalueringen av resultatene. Gossa, Aukra, Møre og Romsdal fylke, oljeindustri, prosessanlegg, hjorteviltovervåking, transekt, habitatseleksjon, rådyr, hjort, Møre og Romsdal county, oil industry, process plant, monitoring of deer populations, transect, habitat selection, roe deer, red deer