Faglig grunnlag for handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus

Abstract

Sverdrup-Thygeson, A. 2008. Faglig grunnlag for handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus. – NINA Rapport 438. 31 s.

Målsetning

Målsetningen med denne handlingsplanen er å bidra til å sikre langsiktig overlevelse av sino-berbille i Norge. Sinoberbillen er en karakteristisk art som er tilknyttet nylig døde trær, primært av osp. Arten er vurdert som sårbar (VU) i den norske rødlisten, står på Bern-konvensjonens liste over ”strictly protected species” og på IUCNs globale rødliste som sårbar (VU). Den ble fredet i Norge i 2001.

Utbredelse og bestandsutvikling Sinoberbillens kjente nåværende utbredelse omfatter Aust-Agder fylke (Froland, Åmli, Tvede-strand), Telemark fylke (Drangedal), Vestfold fylke (Larvik) og Akershus fylke (Lørenskog). Funn og observasjoner av arten er fåtallige og tilfeldige og det er vanskelig å bedømme be-standsutvikling på grunnlag av den kunnskapen vi har. I litteraturen beskrives arten å være i tilbakegang i ytterkanten av sitt europeiske utbredelsesområde, som Fennoskandia, mens den i deler av sentral-Europa og Østeuropa synes å være i ekspansjon. Arten er rødlistet i mange europeiske land, inkludert Sverige (EN) og Finland (CR). Den står også på IUCNs globale rød-liste som sårbar (VU).

Negative påvirkningsfaktorer : Den viktigste trusselen for sinoberbille er reduksjon i arealet naturskog, der naturlig dynamikk skaper skogbildet. Slik skog vil generelt være mer heterogen enn produksjonsskogen; den vil ha en mer variert treslags- og alderssammensetning og store mengder død ved av ulike treslag og dimensjoner. På middels fuktig skogsmark vil skogbrann føre til oppslag av lauvdominerte bestand som kan gi gode forhold for sinoberbillen. Både skogbrannbekjempelse og de siste hundreåras skogsdrift er av betydning for å forklare overgangen fra en slik naturskogspreget skog til dagens skogbilde, der mengden død ved nå er på vei opp, men likevel ligger langt un-der det man finner i naturskog. Selv om sinoberbillen er fredet, medfører fredningen ikke et vern av lokalitetene der billen fin-nes. Habitatødeleggelse i form av kraftig hogst, vedhogst som fjerner gjensatte osper, nedbyg-ging etc. er derfor en trussel mot sinoberbillens langsiktige overlevelse i Norge. En annen mulig trussel for sinoberbillen er hjortedyrs beiting. For høy hjorteviltbestand kan gjø-re at få osper klarer å vokse til trestørrelse. Også bever kan utgjøre en trussel dersom stam-men blir for høy. Da vil grov osp felles i større tempo enn den rekker å nydannes, slik at man får en flaskehals i tilgangen på egnet substrat i fremtiden. Tiltak Siden vår kunnskap om sinoberbillens utbredelse og forekomster er begrenset, vil kartlegging være et viktig tiltak. Kartlegging er ment å omfatte både kjente lokaliteter og potensielle nye lokaliteter. Etter en første fase med kartlegging for å få oversikt over forekomstene, bør det iverksettes en overvåking der populasjonene inventeres jevnlig for å kunne vurdere artens utvikling lokalt og nasjonalt. Sikring av lokaliteter mot habitatødeleggelse vil være et viktig tiltak. En forsvarlig ivaretakelse av leveområdene er en forutsetning for artens overlevelse. handlingsplan for trua arter, sinoberbille (Cucujus cinnaberinus) Scopoli, 1763, flatbiller (Cucujidae), osp (Populus tremula), Action plan for threatened species, Cucujus cinnaberinus Scopoli, 1763, Cucujidae, Aspen (Populus tremula)