• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2008

Jacobsen, Karl Otto; Johnsen, Trond Vidar; Nygård, Torgeir; Stien, Audun; Systad, Geir Helge
Research report
Thumbnail
View/Open
465.pdf (2.429Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2389468
Date
2009
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2225]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2258]
Original version
Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T., Stien, A. & Systad, G.H. 2009. Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2008 - NINA Rapport 465  
Abstract
Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T., Stien, A. & Systad, G.H. 2009. Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2008 - NINA Rapport 465. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark.

Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen betydelig

forbedret. Kongeørna er studert over åtte feltsesonger (2001-2008) i de indre områdene

av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa

i Alta. Fra 2005 ble også de ytre delene av Vest-Finnmark inkludert, med fokus på

Stjernøya, Seiland, Sørøya og Rolvsøy. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til

å være 140-160 par. Samlet var 83 % av territoriene okkupert i løpet av studieperioden. Blant

disse okkuperte territoriene resulterte 73 % i hekkeforsøk hvor av 65 % ble suksessfulle. Det

var to unger i 25 % av de suksessfulle reirene og en unge i 75 %. Til sammen gir dette en

gjennomsnittlig reproduktiv suksess på 0,5 unge pr territorium. Resultatene så langt tyder på at

hekkesuksessen til kongeørn i Vest-Finnmark er relativt god i indre områder og i de ytre kyststrøk.

Kalvingsområdene for reinen finner vi i dal- og indre kystområdet og i det ytre kystområdet.

På tross av dette synes hekkesuksessen til kongeørna å være lavest i dal- og indre kystområdet.

Det er også klart fra våre studier så langt at de store forskjellene i hekkesuksess finner

vi mellom territoriene og bare i mindre grad mellom år på tvers av territoriene, noe som tyder

på store kvalitetsforskjeller mellom territoriene. Antall næringsprøver som er samlet inn i de

ytre kystområdene er begrenset, men de foreløpige resultatene viser at kongeørna har en variert

diett, hvor hare og rype er de viktigste byttedyrene. Andelen rein er rundt det samme som i

andre studier i Fennoskandia. Det er imidlertid stor variasjon i næringen fra de fire ulike øyene,

noe som nok gjenspeiler hva som av tilgjengelige byttedyr. Unge kongeørner drar i regelen

vekk fra Finnmark om vinteren, men returnerer påfølgende sommer. Trekket går både vestover

(Lofoten og Vesterålen) og østover (Russland), men de fleste drar sørover til Finland og Sverige.

Mange forsvinner i Nord-Sverige første vinter, og flere har sannsynligvis vært utsatt for

ulovligheter. Unge kongeørner bruker kalvingsområdene for rein i liten grad.

Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik, kongeørn, reinsdyr, rovviltskader, hekkesuksess, næring, trekk, Norway, golden eagle, reindeer, predator damage, breeding success, food choice, migration
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;465

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit