Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLarsen, Bjørn Mejdell
dc.coverage.spatialOppland, Hunnselvanb_NO
dc.date.accessioned2015-05-12T10:30:40Z
dc.date.accessioned2016-05-10T13:08:20Z
dc.date.available2015-05-12T10:30:40Z
dc.date.available2016-05-10T13:08:20Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.isbn978-82-426-2081-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2388943
dc.description.abstractLarsen, B.M. 2009. Elvemusling i Hunnselva - forsøk med infeksjon av muslinglarver på ulike ørretstammer. - NINA Rapport 509. 24 s. En vurdering av fire ulike ørretstammer (Hunnselv, Tisleifjord, Tunhovd og Hunder) og deres egnethet som vertsfisk for larvene til elvemuslingen i Hunnselva viste reelle forskjeller mellom stammene. En subjektiv rangering av ørret-stammene etter tre ulike kriterier (utvikling i preva-lens, utvikling i intensitet og vekst hos muslinglarvene) viste at ørret fra Tisleifjord kom best ut i alle kategorier. Overraskende nok var ørret fra Hunnselva dårligst egnet. Antall muslinglarver på infiserte Hunnselv-ørret (infeksjonsintensiteten) ble redusert med ca 50 % fra kontrollene en-tre uker etter infeksjon sammenlignet med fire-åtte uker etter infeksjon, og prevalensen (andel av ørretungene som var infisert) ble redusert med 30 %. Dette gjorde at de stedegne ørretungene kom dårligst ut av de fire ulike ørret-stammene. Tisleifjord-ørret hadde i utgangspunktet en relativt høy infeksjon av muslinglarver en-tre uker etter infeksjon, og beholdt dette antallet også etter fire-åtte uker. Det var heller ingen nedgang i prevalens, og all Tisleifjord-ørret var fortsatt infisert etter åtte uker. Hunder-ørret hadde en noe mer variabel infeksjon, og det var en reduksjon i antall larver på ca 20 % fra kontrollene en-tre uker etter infeksjon sammenlignet med fire-åtte uker etter infeksjon, og prevalensen ble redusert med 5 %. Tunhovd-ørret hadde i utgangspunktet den laveste infeksjonen, men det var ingen reduksjon fra kontrollene en-tre uker etter infeksjon sammenlignet med fire-åtte uker etter infeksjon. Pre-valensen derimot ble redusert med 30 %. Ett av flere fiskeforsterkende tiltak i Hunnselva er utsetting av ørretunger. Resultatet av infek-sjonsforsøket i Hunnselva høsten 2008 tilsier at det ikke er likegyldig hvilken ørretstamme som velges for å ivareta en optimal rekruttering hos elvemusling. elvemusling, muslinglarver, ørret, Hunnselva, freshwater pearl mussel, mussel larvae, brown trout, River Hunnselvanb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;509
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/509.pdf
dc.subjectelvemuslingnb_NO
dc.subjectmuslinglarvernb_NO
dc.subjectørretnb_NO
dc.subjectHunnselvanb_NO
dc.subjectfreshwater pearl musselnb_NO
dc.subjectmussel larvaenb_NO
dc.subjectbrown troutnb_NO
dc.subjectRiver Hunnselvanb_NO
dc.subjectNINA Rapport
dc.titleElvemusling i Hunnselva - forsøk med infeksjon av muslinglarver på ulike ørretstammernb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2015-05-12T10:30:39Z
dc.source.pagenumber24 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1239277
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel