• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Småkraftverk – interesser, konflikter og muligheter. En fokusgruppestudie med vekt på nærings- og miljøaktører

Björck, Maria; Vistad, Odd Inge
Research report
Thumbnail
Åpne
470.pdf (474.8Kb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2388770
Utgivelsesdato
2009
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • NINA Rapport/NINA Report [2225]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2258]
Originalversjon
Björk, M. & Vistad, O.I. 2009. Småkraftverk – interesser, konflikter og muligheter. En fokusgruppestudie med vekt på nærings- og miljøaktører - NINA Rapport 470. 50 s. + vedlegg  
Sammendrag
Björk, M. & Vistad, O.I. 2009. Småkraftverk – interesser, konflikter og muligheter. En fokusgruppestudie med vekt på nærings- og miljøaktører - NINA Rapport 470. 50 s. + vedlegg. I de siste årene har interessen for bygging av små vannkraftverk vært sterk. Det er flere og

dels ulike interesser knytta til spørsmålet om utbygging av små vassdrag. Denne studien har

hatt som formål å undersøke ulike interessegruppers syn på utbygging av småskala vannkraft.

Vi har særlig undersøkt hvilke hovedargumenter som blir brukt og hvilke verdier som ser ut til å

ligge til grunn for rådende holdninger og synspunkter. Våre utvalgte studieområder er tre kommuner

med relativt omfattende småkraftutbygging: Førde i Sogn og Fjordane, Kvinnherad i

Hordaland og Sirdal i Vest-Agder.

Vi har benyttet oss av kvalitative metoder gjennom semi-strukturerte intervjuer og samtaler i

grupper, såkalte fokusgrupper. Fokusgrupper skaper en interaksjon mellom gruppedeltakerne

som kan føre til at man får frem mer informasjon enn ved å intervjue hver enkelt deltaker for

seg. Kvalitative metoder brukes for å fange opp fenomener og vurderinger som vanskelig lar

seg tallfeste eller måles, som for eksempel menneskers synspunkter og vurderinger. Våre data

er altså ikke dokumenterbare fakta, men ”vurderinger av virkeligheten”.

Vi hadde to fokusgrupper i hver kommune, en med representanter fra interesseorganisasjoner

innenfor naturvern, friluftsliv, eller personlig naturfaglig kompetanse/interesse (kalt Miljøgrupper),

og en med representanter fra grunneiere, utbyggere, og andre økonomiske interesser

(kalt Næringsgrupper). For mange av de tema vi var innom så varierte synspunktene ganske

systematisk mellom våre to grupper. Næringsgruppene ser store økonomiske muligheter både

for lokalsamfunn og grunneiere, og hevder samtidig at utbygging av småkraft er et veldig viktig

miljøtiltak fordi det gir fornybar energi uten uheldige klimaeffekter og vil erstatte klimaødeleggende

kullkraft i Europa. Miljøgruppene hevder at den nye småkraftenergien ikke gir noen netto

klimagevinst fordi den bare kommer på toppen av forurensende kullkraft; den erstatter den

ikke. De mener det er viktigere å stille spørsmål ved miljøeffektene av småskala vannkraftutbygging

og risikoen for miljøtap, og er skeptiske til det påståtte økonomiske tilskuddet som

småkraftutbyggingen sies å bidra med til lokalsamfunnet. Vi ser altså klare uenigheter mellom

gruppene fordi de har ulike interesser i forhold til småkraftutbygging. Men resultatene våre viser

også at det blir for enkelt å si at næringsgruppa er for småkraftutbygging, mens miljøgruppa

er imot. Gruppedeltakerne gir uttrykk for et langt mer nyansert bilde der det er enighet mellom

interessegruppene kring flere tema. For eksempel er alle våre informanter for fornybar

energiproduksjon og miljøhensyn ved avgjørelser. Ingen er helt imot gjennomføring av kraftutbygging,

og heller ikke lokal verdiskaping, i hvert fall ikke på gruppenivå. Det er også stor enighet

om at gevinsten ved verdiskapingen må bli igjen lokalt. Uenighetene ser ut til å dreie seg

om andre forhold: om hva slag argument som bør veie tyngst, hva slag verdier en skal legge til

grunn, eller om det mer ”strukturelle”, dvs. om selve prosessen med å fremme og behandle

søknader om kraftutbygging, om hvor godt og troverdig kunnskapsgrunnlaget er.

Hovedkonflikten ligger i synet på omfanget av og risikoen for negative miljøeffekter ved utbygging.

Verneinteressene uttrykker frykt for at viktige biologiske kvaliteter kan gå tapt som følge

av at kunnskapsgrunnlaget ofte er veldig svakt. Og mange er særlig redde for at sumvirkningene

av alle utbygginger ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor. Holdningene til utbygging kan derfor

være preget av en føre-var tilnærming, altså en motstand. Også næringssiden uttrykker at

kunnskapen om den biologiske tilstanden er mangelfull, både før og etter utbygging.

Vestlandet, Sørlandet, småvassdrag, kraftutbygging, søknadsprosesser, miljøkonsekvenser, samfunnsintere
Serie
NINA Rapport;470

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit