Småkraftverk – interesser, konflikter og muligheter. En fokusgruppestudie med vekt på nærings- og miljøaktører

Abstract

Björk, M. & Vistad, O.I. 2009. Småkraftverk – interesser, konflikter og muligheter. En fokusgruppestudie med vekt på nærings- og miljøaktører - NINA Rapport 470. 50 s. + vedlegg. I de siste årene har interessen for bygging av små vannkraftverk vært sterk. Det er flere og dels ulike interesser knytta til spørsmålet om utbygging av små vassdrag. Denne studien har hatt som formål å undersøke ulike interessegruppers syn på utbygging av småskala vannkraft. Vi har særlig undersøkt hvilke hovedargumenter som blir brukt og hvilke verdier som ser ut til å ligge til grunn for rådende holdninger og synspunkter. Våre utvalgte studieområder er tre kommuner med relativt omfattende småkraftutbygging: Førde i Sogn og Fjordane, Kvinnherad i Hordaland og Sirdal i Vest-Agder. Vi har benyttet oss av kvalitative metoder gjennom semi-strukturerte intervjuer og samtaler i grupper, såkalte fokusgrupper. Fokusgrupper skaper en interaksjon mellom gruppedeltakerne som kan føre til at man får frem mer informasjon enn ved å intervjue hver enkelt deltaker for seg. Kvalitative metoder brukes for å fange opp fenomener og vurderinger som vanskelig lar seg tallfeste eller måles, som for eksempel menneskers synspunkter og vurderinger. Våre data er altså ikke dokumenterbare fakta, men ”vurderinger av virkeligheten”. Vi hadde to fokusgrupper i hver kommune, en med representanter fra interesseorganisasjoner innenfor naturvern, friluftsliv, eller personlig naturfaglig kompetanse/interesse (kalt Miljøgrupper), og en med representanter fra grunneiere, utbyggere, og andre økonomiske interesser (kalt Næringsgrupper). For mange av de tema vi var innom så varierte synspunktene ganske systematisk mellom våre to grupper. Næringsgruppene ser store økonomiske muligheter både for lokalsamfunn og grunneiere, og hevder samtidig at utbygging av småkraft er et veldig viktig miljøtiltak fordi det gir fornybar energi uten uheldige klimaeffekter og vil erstatte klimaødeleggende kullkraft i Europa. Miljøgruppene hevder at den nye småkraftenergien ikke gir noen netto klimagevinst fordi den bare kommer på toppen av forurensende kullkraft; den erstatter den ikke. De mener det er viktigere å stille spørsmål ved miljøeffektene av småskala vannkraftutbygging og risikoen for miljøtap, og er skeptiske til det påståtte økonomiske tilskuddet som småkraftutbyggingen sies å bidra med til lokalsamfunnet. Vi ser altså klare uenigheter mellom gruppene fordi de har ulike interesser i forhold til småkraftutbygging. Men resultatene våre viser også at det blir for enkelt å si at næringsgruppa er for småkraftutbygging, mens miljøgruppa er imot. Gruppedeltakerne gir uttrykk for et langt mer nyansert bilde der det er enighet mellom interessegruppene kring flere tema. For eksempel er alle våre informanter for fornybar energiproduksjon og miljøhensyn ved avgjørelser. Ingen er helt imot gjennomføring av kraftutbygging, og heller ikke lokal verdiskaping, i hvert fall ikke på gruppenivå. Det er også stor enighet om at gevinsten ved verdiskapingen må bli igjen lokalt. Uenighetene ser ut til å dreie seg om andre forhold: om hva slag argument som bør veie tyngst, hva slag verdier en skal legge til grunn, eller om det mer ”strukturelle”, dvs. om selve prosessen med å fremme og behandle søknader om kraftutbygging, om hvor godt og troverdig kunnskapsgrunnlaget er. Hovedkonflikten ligger i synet på omfanget av og risikoen for negative miljøeffekter ved utbygging. Verneinteressene uttrykker frykt for at viktige biologiske kvaliteter kan gå tapt som følge av at kunnskapsgrunnlaget ofte er veldig svakt. Og mange er særlig redde for at sumvirkningene av alle utbygginger ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor. Holdningene til utbygging kan derfor være preget av en føre-var tilnærming, altså en motstand. Også næringssiden uttrykker at kunnskapen om den biologiske tilstanden er mangelfull, både før og etter utbygging. Vestlandet, Sørlandet, småvassdrag, kraftutbygging, søknadsprosesser, miljøkonsekvenser, samfunnsintere