Vegetasjonskart over Svalbard basert på satellittdata. Dokumentasjon av metoder og vegetasjonsbeskrivelser

Abstract

Johansen, B., Tømmervik, H. & Karlsen, S.R. 2009. Vegetasjonskart over Svalbard basert på satellittdata. Dokumentasjon av metoder og vegetasjonsbeskrivelser. NINA Rapport 456. 54 s. I plantegeografisk sammenheng inndeles vegetasjonen på Svalbard i tre plantegeografiske soner. Den mellom-arktiske tundrasone (MATZ) er i hovedsak lokalisert til fjordområdene i midtre deler av Spitsbergen. Den nord-arktiske tundrasone (NATZ) utgjør store areal langs vestkysten, mens en arktisk polarørkensone (APDZ) er lokalisert til de nordlige og østlige deler av øygruppa. Variasjonen i vegetasjonsdekket er størst i MATZ, mens polarørkensonen er karakterisert ved et sparsomt vegetasjonsdekke og et fåtall arter. Den arktiske vegetasjonen på Svalbard er tidligere delt inn i følgende hovedtyper: reinroseheier, rødsildre-lavmark, mosetundra, polarvier-polarsnellemark, fuglefjellvegetasjon, fjellbunkemark, våtmark og strandenger. Basert på Landsat data er det i dette prosjektet framstilt et vegetasjonskart over Svalbard med en oppløsning på 30 meter. Det er samtidig utarbeidet to ”postere” basert på dette datasettet – ett over hele øygruppa i målestokk 1:500 000 og ett over Nordenskiöld Land i målestokk 1:100 000. Produksjonen av kartet kan inndeles i 6 ulike trinn: (1) klassifikasjon av enkeltscener, (2) spektral analyse av separabilitet og spektral likhet mellom utskilte klasser, (3) generering av klassifisert, sømløs mosaikk, (4) analyse mot tilleggsdata, (5) korreksjon av klasser basert på analyse av tilleggsdata med påfølgende sammenslåing eller oppsplitting av klasser eller subklasser, (6) standardisering og fargesetting av det endelige sluttproduktet. Gjennom prosjektet “Vegetasjonskart – Svalbard” er det for første gang gitt en kartografisk framstilling av vegetasjonen på øygruppa på en generalisert, konsistent og sømløs form. Oppløsningen i kartet er på 30 meter, noe som bidrar til at det kan produseres kart av god kvalitet i målestokker ned til 1:50 000. Kartet er framstilt i UTM-projeksjon, sone 33, WGS84. Kartnøkkelen er inndelt i tre nivå. På overordnet nivå er kartet inndelt i 5 hovedgrupper: a) Areal uten vegetasjonsdekke; b) Våte arealtyper med sluttet vegetasjonsdekke; c) Bakker og tørre engsamfunn; d) Heisamfunn med sluttet vegetasjonsdekke og e) Polarørken og ekstreme vegetasjonssamfunn. Neste inndeling er tilpasset en kartlegging i regional skala og inneholder 19 klasser. Det mest detaljerte nivået er tilpasset en lokal kartlegging og inneholder 37 klasser. Kartnøkkelen gir en beskrivelse av naturtyper og vegetasjonsenheter på et regionalt nivå med en detaljert beskrivelse av vegetasjonstyper som inngår i hver klasse. Svalbard, vegetasjonskartlegging, satellitt, metodikk, Svalbard, Vegetation mapping, satellite, methods