Show simple item record

dc.contributor.authorTveraa, Torkild
dc.contributor.authorStien, Audun
dc.contributor.authorLangeland, Knut
dc.date.accessioned2016-04-27T09:59:35Z
dc.date.available2016-04-27T09:59:35Z
dc.date.issued2016-04-27
dc.identifier.isbn978-82-426-2895-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2387573
dc.description.abstractTveraa, T., Stien, A. & Langeland, K. 2016. Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovviltskadeerstatning på tamrein - NINA Rapport 1248. 28 s. Som et ledd i at Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utvikle en ny erstatningsordning for rovviltskade på tamrein, har NINA fått i oppdrag av Miljødirektoratet å beregne satsene for kostnadene knyttet til rovvilttap. Forutsetningen for oppdraget har vært at erstatningen skal sikre full erstatning for tap og følgekostnader voldt av fredet rovvilt. Med full erstatning menes den verdi som dyreeier normalt ville oppnådd ved leveranse til slakteri, inklusive produksjonspremier og andre tilskudd som er relatert til slakteuttak, f. eks. kalveslakttilskudd. For simler drept av rovdyr skal erstatningen også inkludere det tapet som reineier påføres som en følge av at simlen må erstattes ved at en simlekalv går til påsett. I dagens beregning av slike følgekostnader ved tap av simler er disse satt lik slakteverdien av to kalver. Det har vært en forutsetning for oppdraget at prisfastsettingen av følgekostnadene bør treffe de reelle kostnadene så nøyaktig som mulig ettersom for lav prisfastsetting vil gi urettmessig tap for skadelidende, mens for høy prisfastsetting kan påvirke slaktestrategien uheldig. Det har derfor vært lagt til grunn at følgekostnadene bør beregnes med bakgrunn i både slaktevekter og den forventede sannsynligheten for at simlene i hver siidagruppe / distrikt produserer kalv. Både gjennom erfaringsbasert kunnskap og forskning er det godt kjent at simler i enkelte områder produserer mer kalv enn i andre områder, og dette bør håndteres ved beregning av følgekostnader. NINA har fått i oppdrag å evaluere om dagens ordning som gir erstatning for et framtidig tap av to kalver ved simletap gir et korrekt grunnlag for erstatningsutmåling Som en del av oppdraget har NINA også fått i oppdrag å vurdere i hvilken grad rovvilt påfører reindriften kvalitetstap og hvorvidt avlsverdi bør og kan inngå som en del av grunnsatsen. Verdifastsetting av direkte kostnader knyttet til tap kan enkelt beregnes med bakgrunn i slaktevekter og pris på dyr levert slakteri. En utfordring ved beregning av følgekostnader, det vil si tap i produksjon som følge av rovvilttap, er at det må tas høyde for at observasjoner av kalvetilgang kan være påvirket av rovdyrforekomster. Observasjoner/tellinger av fødte kalver og merkede kalver er begge mål som kan forventes å være negativt påvirket av rovdyrtap og anses derfor ikke som egnet som utgangspunkt for beregning av simlenes produksjonspotensial. Vi har derfor tidligere tatt utgangspunkt i andelen simler som er drektige med bakgrunn i studier av simler som slaktes (Stien & Tveraa 2007). Fordelene med bruk av slaktevekter er at de er tilgjengelig fra de fleste distriktene og samles inn rutinemessig. Potensielle utfordringer med bruk av data fra simler som slaktes er at de kan gi et feilaktig bilde av produktiviteten hos livdyrene. Dyr som slaktes kan være eldre og mindre produktive enn dyr som beholdes som livdyr. Bruk av drektighetsdata fra slaktedyr vil i så tilfelle underestimere produktiviteten. Dyr som slaktes kan også gi et feilaktig bilde av kondisjonen på produksjonsdyrene hvis for eksempel de minste, gjerne kalt skrapdyr, trekkes til slakt. Dette er forhold som Stien og Tveraa (2007) diskuterte, men som de den gang ikke hadde data til å teste. De hadde heller ikke data til å evaluere drektigheten hos simlekalv. Gjennom supplerende innsamlinger av drektighetsdata fra slakteri og studier utført i et utvalg av reinflokker spredt over hele Norge finnes det nå data til å evaluere disse forholdene både gjennom å sammenligne drektighet hos slaktedyr med drektighet hos livdyr og gjennom å sammenligne vekter på livdyr med vekter på dyr som slaktes. Det finnes nå også mer informasjon om sammenhengen mellom alder og drektighet. Det er en sterk sammenheng mellom simlers vekt og deres sannsynlighet for å være drektige. Denne sammenhengen er konsistent på tvers av aldersgrupper og innebærer at drektigheten hos simlekalver er svært lav på grunn av deres lave vekter. Vi finner ikke grunnlag for å si at drektighetsratene basert på slaktedata avviker fra drektighetsratene hos produksjonsdyrene. Derimot finner vi sterk støtte for at slakteuttaket er selektivt, og at dette bør korrigeres for når slaktevekter skal brukes til å beregne produksjonspotensialet på livdyrene. Gitt det selektive slakteuttaket foreslår vi at drektighet beregnes med bakgrunn i slaktevekter og drektigheten hos produksjonsdyr. Forutsatt at simlene har god vekst, finner vi at ettårige simler har like høy drektighet som eldre simler. Vi finner også at den påfølgende overlevelsen av kalvene tilsvarer den for eldre simler når kondisjonen er god. Vi finner en positiv sammenheng mellom drektighet og kondisjonen i distriktene/siidagruppene. Det virker derfor også naturlig å korrigere de forventede følgekostnadene i henhold til kondisjonen i de ulike siidagruppene. Lave drektighetsrater og høy forventet dødelighet på grunn av lave vekter tilsier at det normalt ikke vil være følgekostnader knyttet til kalvesegmentet.nb_NO
dc.description.abstractTveraa, T., Stien, A. & Langeland, K. 2016. Updated figures of carnivore damages on semi domestic reindeer – NINA Report 1248. 28 pp. As a part of a possible change in the compensation system for semi-domestic reindeer lost to carnivores, NINA has been asked to estimate the costs related to losses. A premise has been that the compensation shall secure full compensation for direct costs as well as the indirect cost that are associated with losses of females. Full compensation refers to the value that the reindeer herder would obtain if the animal was slaughtered, plus subsidies. For losses of females killed by carnivores, the compensation should also include the costs that are associated with the replacement of that female. I.e. a female calf that could otherwise have been slaughtered need to be kept to replace the female. In the current calculation, the indirect costs are set equal to the value of two slaughtered calves. A premise for our task has been to identify the real value of indirect costs as an under estimation of these costs will lead to an unfair compensation system, while too high estimation of these costs might cause unintended side effects. Indirect costs should therefore be calculated on the basis of both the value of slaughtered animals and the expected probability that a female produce calves. It is well known that females in some areas are more likely to produce a calf than in others, and this knowledge should be included in the calculation of indirect cost. NINA has been assigned the role of evaluating if today’s compensation of indirect costs in terms of two calves when a female is lost reflect the true costs. NINA has also been asked to evaluate to what extent losses to carnivores negatively affect the breeding value in the herd, and whether this should be included in the estimation of costs. Direct costs of losses can be easily obtained on the basis of slaughter weights and price of animals delivered to the slaughterhouse. It is way more challenging to estimate indirect costs, i.e. how losses affect the productivity of the herd, because measures of calf recruitment may be influenced by carnivores. For instance, counts of recruitment / newborn calves might be negatively affected by losses to carnivores and is therefore not considered suitable for the calculation of a female’s potential to produce a calf. Earlier, we have therefore used information about the pregnancy rates of females delivered to the slaughterhouse (Stien and Tveraa 2007) . The advantage of these data are that they can be quite easily collect from most reindeer herding units. The disadvantage is that females that are slaughtered does not necessarily mirror the productivity of females that are kept in the herd. Females that are slaughtered are indeed typically old females of females that are regarded less valuable as production animals. Under these circumstances, pregnancy rates from slaughtered females might underestimate the productivity in the herd. Slaughtered animals might also give a wrong impression of the body condition of the animals that are kept in the herd, if for instance, the herdsmen selectively cull small females that they regard less suitable as production animals. The obstacles mentioned above were all discussed by Stien and Tveraa (2007), but at that time they lacked data to examine these issues. They also had no data to evaluate the pregnancy rates of females in their first year. However, since then additional data have been collect from slaughterhouses and pregnancy rates of production animals in a number of herds have been collected. We are therefore now in the position where we can evaluate the issues raised above There is a strong positive relationship between the females’ body mass and probability of pregnancy. This relationship is consistent across age classes and implies that the pregnancy rates among female calves are very low due to low body mass. We find no evidence that pregnancy rates of females that are slaughtered differ from that of females that are kept as production animals in the herd. However, we find strong evidence for selective harvesting, and this needs to be accounted for. Due to the selective harvesting, we suggest that suggest that pregnancy rates in the herds are estimated on the basis of weights of animals delivered to the slaughterhouse and pregnancy rates among production animals. Given that the growth of females is good, we find that one year old females obtain the same pregnancy rates as older females. The survival of calves during the summer also appears to be comparable to that of older females. Due to the positive relationship between body mass and pregnancy rates in the reindeer herding units, we propose to include this in the calculation of indirect costs for each reindeer herding unit. Low pregnancy rates and high expected mortality due to low body masses suggest that there will normally be now indirect costs related to losses of calves.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1248
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectreindriftnb_NO
dc.subjectrovviltskadeerstatningnb_NO
dc.subjectfølgekostnadernb_NO
dc.subjectdrektighetnb_NO
dc.subjectslaktedyrnb_NO
dc.subjectproduksjonsdyrnb_NO
dc.subjectlevendevekternb_NO
dc.subjectultralydnb_NO
dc.subjectreindeer husbandrynb_NO
dc.subjectcarnivore compensationnb_NO
dc.subjectindirect hostsnb_NO
dc.subjectpregnancynb_NO
dc.subjectslaughtered animalsnb_NO
dc.subjectproduction animalsnb_NO
dc.subjectlive weightsnb_NO
dc.subjectultrasoundnb_NO
dc.titleOppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovviltskadeerstatning på tamreinnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber28 s.nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2019]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record