Dagsommerfugler og humler som tilstandsindikatorer i Naturindeks for Norge. Videre uttesting av metodikk og involvering av frivillige

Abstract

Naturindeks for Norge er et måleverktøy som skal gi oversikt over tilstand og utvikling av Norges biologiske mangfold. Da naturindeksen ble beregnet og publisert første gang i 2010, var insekter svært sparsomt representert blant indikatorene som lå til grunn for beregningene. Derfor ble utvikling av overvåking av humler og dagsommerfugler i naturtypene åpen grasmark, åpen skogsmark og våtmark i Østfold og Vestfold satt i gang i 2009, et prosjekt som i 2010 ble utvidet til også å omfatte Trøndelag. Metodikken testes i transekt plassert innenfor Lucas-flater (landsdekkende rutenettverk med 18 km avstand mellom rutene). Den gir data som grunnlag for å beregne samfunnsindekser, indikatorer som måler tilstanden til insektsamfunnene ved å sammenlikne den observerte artssammensetningen av samfunnene med en teoretisk referansesammensetning. Prosjektet baserer seg på at feltarbeidet etter hvert blir gjennomført av frivillige registranter. Frivillige deltok første gang i feltarbeidet i Østfold og Vestfold i 2010. Erfaringene man gjorde da medførte at man ønsket å teste ut en revidert metode hvor de frivillige selv fikk bestemme plasseringen av overvåkningstransektene innenfor flatene. Dette for å øke de frivilliges oppslutning om prosjektet. Opprinnelig ble 20 overvåkingstransekt lagt ut i hver flate etter en systematisk framgangsmåte, mens i 2011 ble transektene subjektivt valgt av de frivillige innenfor 18 Lucas-flater i Østfold og Vestfold. Det ble foretatt registreringer i transekt lagt ut etter begge metoder for å teste om metodene ga sammenlignbare resultater. Frivillige utførte mesteparten av registreringene etter det nye, reviderte opplegget, mens forskere fra NINA kompletterte registreringene i noen av flatene og utførte i tillegg registreringer på de fleste transektene etablert i 2009 etter opprinnelig metodikk. Vi rekrutterte 10 frivillige registranter gjennom ulike kanaler. To av registrantene falt fra i løpet av feltsesongen. Det ble avholdt et kurs for de frivillige i metodikk og artsbestemmelse i begynnelsen av feltsesongen. Deltagerne fikk ingen godtgjørelse for sitt arbeid. En nettside rettet mot de frivillige ble etablert i løpet av vinteren 2012. I denne rapporten sammenlikner vi opprinnelig og revidert metode med hensyn til observert artsrikhet av dagsommerfugler og humler, observasjonsfrekvens av enkeltarter og beregnet verdi for samfunnsindeksene. Vi sammenlikner også de to utvalgene av transekt med hensyn til deres fordeling over naturtyper og deres kvalitet i form av blomsterdekke. Videre vurderer vi om det reviderte opplegget i felt øker de frivilliges oppslutning om prosjektet. Dette basert på deltagelsen av frivillige registranter i 2010 og 2011, egne erfaringer i kontakten med de frivillige, og en spørreundersøkelse blant registrantene som deltok i 2011. På samme grunnlag identifiserer vi utfordringer i forhold til å videreføre og utvide prosjektet og diskuterer mulige tiltak for å gjøre et slikt opplegg bærekraftig. Vi foreslår at framtidige undersøkelser i Østfold og Vestfold foretas i de transekt som ble lagt ut av de frivillige i 2011 og at registreringene på transekt i våtmark i de to fylkene avsluttes. Vi anbefaler videre at de frivillige gis føringer for hvilke naturtyper som skal undersøkes i hver enkelt Lucas-flate ved utvikling av tilsvarende overvåkning andre steder i landet. Dette for å sikre tilstrekkelig replikasjon i alle typer som skal overvåkes. En bør også utrede alternative mål på tilstanden i insektsamfunnene.

The Nature Index of Norway is an aggregate of many biodiversity indicators developed to give an overview of the state and trends of biodiversity in Norway. Insects were sparsely represented among the indicators that formed the basis for the first calculations of the index published in 2010. Therefore, in 2009 we started to develop methodology for monitoring communities of bumblebees and butterflies. The project was initiated in the counties Østfold and Vestfold that covered the habitats open grassland, open woodland and wetlands. The project was expanded in 2010 to also include the counties Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag. Monitored is based on transects located within Lucas-nodes (country covering grid network with 18 km distance between grid nodes). The project provides data for calculating a biodiversity indicator representing insects, a community index that measure the state of the insect communities by comparing the observed species composition with a theoretical reference composition. Monitoring is based on participation of volunteer recorders. Volunteers first participated during field work in Østfold and Vestfold in 2010. Experience gained during the first field season led us to test a revised field methodology. In order to increase their motivation and support we allowed volunteer recorders themselves to determine the location of monitoring transect within Lucas nodes. In contrast, according to the original methodology, transects were located following a systematic procedure. We recruited 10 volunteers for the 2011 field work. A course covering field methodology and species identification was held before the start of the field season. Volunteers received no financial compensation for their participation. Eighteen Lucas nodes in Østfold and Vestfold were monitored during the 2011 field season. Transects located according to both methodologies were monitored. Volunteers did most of the registrations in the new, subjectively located transects, while researchers from NINA monitored most of the original transects that were established in 2009. Two of the volunteer recorders were not able to complete their part of the field work. A project website was established during the winter of 2012. In this report we compare the original and revised methodology with respect to observed species richness of butterflies and bumblebees, frequency of individual species, and estimated values of community indices. We also compare the cover of blooming plants in the two sets of transects and the distribution of transects over the three habitats. Furthermore, we assess whether the revised methodology increased the volunteers’ motivation and support for the project. Our assessment is based on the participation of volunteer recorders in 2010 and 2011, our own contact with the volunteers, and a survey among the volunteers at the end of the field season. On the same basis, we identify challenges in relation to continuing and expanding the project and discuss possible measures that will contribute to make the project sustainable in the future. We suggest that future monitoring in Østfold and Vestfold use the new set of transects established by the volunteers in 2011, and we suggest that registrations in wetlands in the two counties ends. When further developing the project to include other parts of the country, we recommend that strict guidelines are given to the volunteers for which type of habitats that should be monitored in each Lucas node in order to ensure sufficient replication in all habitats to be monitored. We also recommend to revise the community index and to consider possible, alternative measures for the state of insect communities.