Ferskvannsbiologiske undersøkelser og vurderinger i Øvre Lærdalselva. Biologidel til driftsplan for Borgundelva og Smedøla

Abstract

Denne rapporten beskriver det biologiske grunnlaget for driftsplanarbeidet i Øvre lærdalselva. Hovedfokus har vært å utrede fiskeressursene på elvestrekningen, og gi faglige råd om mulig-hetene for utvikling av fisketurisme med bakgrunn i de lokale ferskvannsressursene. En drifts-plan er et viktig styringsredskap for å samordne lokale forvaltningsinteresser i et vassdrag, og er en forutsetning for en bærekraftig utnyttelse av ferskvannsressursene. Driftsplanen bør om-fatte alle forhold av betydning for en felles forvaltning av fiskeressursene. I driftsplanen sam-ordnes og koordineres virksomhet rettet mot selve fiskebestanden og utnyttelsen av fiske-ressursen gjennom ulike former for fiske. En driftsplan er utmarkslagets egen virksomhetsplan de nærmeste 3-5 årene. En sportsfiskedestinasjon som baseres på elvelevende ørret står overfor betydelige utfordringer fordi slike økosystemer som regel er lavproduktive. Bestanden er gjerne begrenset i antall, og forekomsten av storvokst ørret er som regel ensbetydende med meget begrenset høsting. Utviklingen av en attraktiv og bærekraftig sportsfiskedestinasjon i et lavproduktivt elvesystem krever derfor at ørretbestanden utvikler en tilnærmet naturlig akkumu-lert alders- og størrelsesstruktur i ørretbestanden, noe som kan oppnås ved å innføre fangst-begrensninger. Den planlagte driftsplanen omfatter de øvre deler av Lærdalselva (beliggende i Lærdal kom-mune, Sogn og Fjordane), og inkluderer den såkalte Borgundelva mellom Sjurhaugfoss og opp til samløpet med Mørkedøla ved Borlaug, og Smedøla fra Borlaug og opp til nedre Smedals-vatnet. Til sammen omfatter dette en svært variert elvestrekning på om lag 30 km. Sjurhaug-foss er nåværende oppvandringshinder for laks og sjøørret i Lærdalselva, og fiskefaunaen ovenfor denne fossen utgjøres kun av ørret og ørekyt. Tidligere gikk både laks og sjøørret opp til Heggfoss. Ørekyta ble introdusert til Smedalsvatna på midten av 1970-tallet, og ble for første gang påvist ved Heggfoss i 1989. Høsten 1996 ble Gyrodactylus salaris påvist i Lærdalselva. Elva ble rotenonbehandlet våren 1997 for å redusere smittepresset til øvrige elver i Sognefjor-den. Høsten 1997 ble vassdraget behandlet på nytt, denne gang var siktemålet å utrydde G. salaris fra vassdraget. I 1999 ble G. salaris på nytt påvist nederst i vassdraget. Borgundfjorden vurderes som den aller viktigste beitelokaliten for voksen ørret i dette elvesys-temet. Den langsomt flytende elvestrekningen som mottar driftende og klekkende insekter fra ovenforliggende elvestrekninger er meget godt egnet som beitelokalitet. Ørret som oppholder seg i Borgundfjorden vil trolig vokse raskere enn ørret som står i strie strømmer, både som føl-ge av rikere og mer tilgjengelig insektfauna og mindre energikrevende standplasser. Borgund-fjorden, og de nært tilstøtende elvestrekningene, anses derfor som nøkkelhabitatet som frem-bringer storvokste ørreter opp til 2-4 kg. Elvestrekningen fra innløpet til Borgundfjorden og opp til Hegg vurderes også som en velegnet beitelokalitet for storvokst ørret. Det er særlig under markante insektklekkinger at disse hølene er attraktive standplasser for fisk. Denne elvestrekningen vurderes også som godt egnet til gy-ting for ørret.