Ungfiskundersøkelser i Namsen. Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt

Abstract

Et forsøk med bruk av en spesialbygd elektrisk fiskebåt for å kartlegge ungfiskbestandene i Namsenvassdraget ble gjennomført i september 2011. I løpet av sju og en halv times effektivt fiske i løpet av to feltdager ble 15 stasjoner undersøkt i Namsen nedstrøms Nedre Fiskumfos-sen og i nedre deler av Bjøra. Stasjonene utgjorde 22 kilometer elvestrekning i Namsen og tre kilometer elvestrekning i Bjøra. Fanget fisk ble oppbevart i et stort oppbevaringskar med konti-nuerlig vannforsyning før de ble lengdemålt og satt tilbake til elva. I fangstene inngikk laks, aure, skrubbe, trepigget stingsild og ål. Alle disse er vanlige og natur-lig forekommende fiskearter i Namsenvassdraget. Metoden synes å være egnet for å kartlegge artsforekomst i store vassdrag som Namsenvassdraget. Fangsten var dominert av ungfisk av laks og aure; samlet sett ble det fanget 1317 laksunger og 190 aureunger. Én laksunge ble ob-servert død i oppbevaringskaret etter fangst. Laksunger ble funnet på alle stasjoner i Namsen og Bjøra, med en tendens til økte mengder nedover vassdraget. Aureunger ble funnet på 12 av stasjonene, men det var svært lav fangst på de fem stasjonene oppstrøms Grong sentrum (0-5 individer per stasjon). Dette tyder på at laks i større grad enn sjøaure benytter den øvre del av hovedstrengen som gyte- og oppvekstområde. I tillegg til ungfisk av laks og aure ble det fanget 49 voksne lakser og 157 aurer i løpet av to dagers elektrisk båtfiske i Namsen. Ingen av disse døde eller fikk åpenbare skader som følge av fangstmetoden, selv om det ble benyttet en strømstyrke som var beregnet for vesentlig mindre fisk. I og med at stor fisk utgjorde en betydelig bifangst under ungfiskundersøkelsene kan metoden ha et betydelig potensial som overvåkingsmetode også for voksen laks og sjøau-re i større laksevassdrag. Selv om det ikke ble observert akutt dødelighet hos voksen laks og sjøaure, bør skader på stor fisk kartlegges før metoden kan anbefales brukt på voksen fisk. En sammenligning av fangstene fra det elektriske båtfisket og strandnært elektrisk samme år tyder på at det er til dels betydelige metodiske svakheter i form av selektivitet for enkelte stør-relsesgrupper ved bruk av begge metoder. Elektrisk båtfiske synes å underestimere mengden årsyngel av laks sammenlignet med mengden eldre laksunger som ettåringer, toåringer og eld-re lakseparr. Dette kan skyldes at små årsyngel lettere overses enn større laksunger. Strand-nært elektrisk fiske synes å underestimere alle aldersgrupper av laks eldre enn ettåringer. Det-te skyldes trolig at det fiskes for grunt til å fange opp de viktigste leveområdene for eldre ung-fisk. I og med at strandnært elektrisk fiske grunnet metodiske begrensninger ikke kan anvendes i et bredt spekter av elvehabitat, vurderes metoden som dårlig egnet for å kartlegge status og end-ringer i ungfiskbestander i store laksevassdrag som Namsen. Elektrisk båtfiske kan anvendes i et bredt spekter av elvehabitat og fange effektivt i mesteparten av elvetverrsnittet, med unntak av de dypeste områdene av høler og andre dypområder. I store vassdrag med lite fall kan elektrisk båtfiske på en rask og kostnadseffektiv måte kartlegge ungfiskbestandene i store vass-dragsavsnitt. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder derfor på at metoden kan inngå som et viktig element i overvåkingen av store laksevassdrag.