| dc.description.abstract | Johnsen, B.O., Bremset, G. & Hvidsten, N.A. 2012. Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra, Møre og Romsdal. Framdriftsrapport 2012. - NINA Rapport 822. 54 s.
Bævra er et sterkt regulert vassdrag og 43 % av nedslagsfeltet ble ved reguleringen i 1963 overført til kraftverket som ligger ca 3,7 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. Den lakseførende strekningen er ca. 20,2 km hvorav de øverste 5 km er uregulert. En elvestrekning på ca. 11,5 km nedstrøms Lille Bævra, har imidlertid fått svært liten vannføring som følge av reguleringen. Fra og med 2005 er det gjennomført årlige fiskebiologiske undersøkelser med formål å kartlegge bestandsstatus for laks og sjøaure i vassdraget, vurdere effekter av reguleringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk i vassdraget og vurdere virkningen av utsetting av énsomrige laksunger og smolt i vassdraget.
Laksefangstene i vassdraget har i senere år vært på et historisk lavmål, og de rapporterte fangstene av sjøaure har også vært lave. Som følge av den lave vannføringen i området ovenfor kraftverket, fanges lite fisk i dette området.
Utsatt laks utgjorde en vesentlig andel av sportsfiskefangstene i 2006 (19 %) og en mindre andel i 2005 (7 %). I 2007 og 2008 ble det ikke funnet utsatt fisk i sportsfiskefangstene, mens andelene i 2009, 2010 og 2011 var henholdsvis 13, 16 og 5 %. I stamfisket i Bævra i 2010 og 2011 var imidlertid andelen utsatt laks henholdsvis 46 og 53 %.
Gjenfangstraten for utsatt laksesmolt i Bævra har gjennomgående vært lavere enn for utsatt laksesmolt i nabovassdraget Surna. Dette kan blant annet skyldes at noe av smolten som settes ut i Bævra feilvandrer til Surna. I 2011 ble det fanget en PIT-merket laks under sportsfisket i Surna som var satt ut som smolt i Bævra i 2009.
Gjenfangstene av énsomrige laksunger utsatt i 2003 var omtrent på samme nivå som tilsvarende utsettinger i nabovassdraget Surna.
De svært lave ungfisktetthetene i elva nedenfor kraftverket i 2006, 2007, 2010 og 2011 har sannsynligvis sammenheng med raske vannstandsreduksjoner ved driften av kraftverket. I alle årene i perioden 2005 – 2011 ble det registrert mange driftsstans ved kraftverket. I de fleste av disse situasjonene ble kraftverket avstengt fra vannføringsnivåer på 4-6 m3/s over et to-timers intervall. Høyere tettheter i 2008 og 2009 kan muligens tilskrives et trinnvis, utvidet nedtappingsregime mhp tidsbruk ved nedkjøring av kraftverket (siste gang utvidet i juli 2007), men de kan også skyldes vannføringsforholdene før og under elfisket.
Det var lav gjennomsnittlig tetthet av laksunger i områdene ovenfor kraftverket i 2006, 2008, 2009 og 2010 og svært lav tetthet i 2007 og 2011, mens tettheten av eldre aureunger på denne strekningen var middels i 2006, lav i 2008, 2009 og 2010 og svært lav i 2007 og 2011.
Forekomst av årsyngel av laks langs det meste av elvestrengen mellom kraftstasjonen og Toreseterelva tyder på at det er gytemuligheter for laks på det meste av denne strekningen. I den uregulerte delen av vassdraget ovenfor utløpet av Lille Bævra, ble det ikke funnet årsyngel av laks verken i 2006, 2007, 2008 eller 2011, mens det ble funnet noen få i 2009 og 2010.
I alle årene i perioden 2006 - 2011 var vassdraget ovenfor kraftverket det klart viktigste produksjonsområdet for både laks og aure da dette området stod for det meste av presmoltproduksjon av begge artene. | |