• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Berg, Marius; Finstad, Bengt; Kvalvik, Arne; Uglem, Ingebrigt; Bjørn, Pål Arne; Nilsen, Rune
Research report
Thumbnail
View/Open
779.pdf (4.840Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2385849
Date
2012
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [1818]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1723]
Original version
Berg, M., Finstad, B., Kvalvik, A., Uglem, I., Bjørn, P.A. & Nilsen, R. 2012. Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden. – NINA Rapport 779. 43 s.  
Abstract
Resultatene fra denne undersøkelsen så langt indikerer at lusepåslaget på vill sjøørret økte

gradvis utover i fjordsystemet, der fisk fanget på Bolsøya, Malmefjord og Vatnefjord var mest

utsatt. Det er sannsynligvis flere årsaker til dette, men nærhet til og tetthet av oppdrettsanlegg,

samt lakseluspåslag på oppdrettsfisk og saltholdighet, kan forklare variasjonen i lusepåslag.

Simulerte strømningsmodeller fra oppdrettsanlegg i Romsdalsfjorden indikerer akkumulering

av lus i vannmassene utover i fjordsystemet. Sjøørretbestandene i de ytre delene av Romsdalsfjorden

ser derfor ut til å være mest sårbare. Det vil være svært hensiktsmessig å inkludere

strømningsmodeller i videreføringen av prosjektet i kombinasjon med lusedata og biomassetall

fra oppdrettslokaliteter. Sammenstillingen av disse dataene vil kunne gi viktig informasjon med

hensyn til hvilke områder som er sterkt eksponert for lakselus gjennom sesongen.

Denne undersøkelsen tar ikke hensyn til vandring av fisk fra enkeltlokaliteter, noe som gjør at

man må forutsette at fisk fanget på enkeltlokaliteter er mer eller mindre stasjonære. Merkestudier

gjort på blant annet sjøørret viser at enkeltindivid kan vandre langt, eksempelvis fra et ”lusefattig”

område til et ”luseintensivt” område. Graden av prematur tilbakevandring til ferskvann

(elver/bekker) er heller ikke undersøkt, men det er tidligere vist at sjøørret (spesielt årssmolt)

vandrer tilbake til ferskvann for ”naturlig avlusing” ved høye påslag.

Analyser med hensyn til fangstmetode indikerer at ruser fanger over et bredere størrelsesintervall

enn garn med bestemte maskevidder. Resultatene fra miljøprosjektet og den nasjonale

lakselusovervåkingen viser at ruser gjennomgående fanger mer fisk under 100 gram samt at

det er en høyere andel fisk over 600 gram i fangstene enn hva som er tilfelle i garnfangstene.

Statistiske tester utført på rusefanget og garnfanget sjøørret viser også signifikante forskjeller

med hensyn til lusenivå på innfanget fisk med disse to metodene. Ved parallelt fiske har rusefanget

fisk et høyere påslag enn hva som er observert i garnfangstene. Det kan imidlertid se ut

til at forskjellene er større i perioder med mye lus på fisken enn når påslaget er lite eller moderat.

Uansett tyder dette på at det mest sannsynlig vil være et underestimat i lusetellinger på

garnfanget fisk.

Antall sjøørret fanget var gjennomgående lavere for ruser enn garn i perioden juni - august.

Årsaken til dette er sannsynligvis at rusa fisker i et begrenset geografisk område i motsetning

til garn som potensielt kan dekke et større areal. Spesielt i perioder med lite fisk i systemet

(august – oktober) synes garn å gi større fangstutbytte enn ruser. Praktisering av fisket og erfaringer

med utstyret som brukes er også viktig for å oppnå et godt fangstresultat.

Denne rapporten er å betrakte som en fremdriftsrapport. For å få langsiktighet og å se trender

gjennom statistisk modellering viser tidligere erfaringer med slike overvåkningsprosjekt at prosjektperioden

må strekke seg over flere år. Med midler fra Møre og Romsdal fylkeskommune

(Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond, MMV), NINA og næringen vil vi derfor videreføre

undersøkelsen i 2012.
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;779

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit