Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorUgedal, Ola
dc.contributor.authorBerg, Marius
dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorKvingedal, Eli
dc.contributor.authorJensås, Jan Gunnar
dc.contributor.authorØstborg, Gunnel Marie
dc.date.accessioned2015-10-26T08:08:52Z
dc.date.accessioned2016-04-15T13:05:23Z
dc.date.available2015-10-26T08:08:52Z
dc.date.available2016-04-15T13:05:23Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.citationUgedal, O., Berg, M., Bremset, G., Kvingedal, E., Jensås, J.G. & Østborg, G. 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Surna. Årsrapport 2014. - NINA Rapport 1125. 47 s.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-426-2747-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2385828
dc.description.abstractUgedal, O., Berg, M., Bremset, G., Kvingedal, E., Jensås, J.G. & Østborg, G. 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Surna. Årsrapport 2014. - NINA Rapport 1125. 47 s. I perioden 2002 - 2014 er det utført årlige undersøkelser i Surna med formålet å øke kunnskapen om bestandsstatus av laks og sjøaure. Denne kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i omtrent to tredjedeler av den lakseførende strekningen av vassdraget. Vann-føringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedstrøms utløpet av kraftverket er påvirket av kjøringen av kraftverket. Surna oppstrøms samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. I 2014 ble det rapportert om fangst (sum av avlivet og gjenutsatt) av 1013 laks og 541 sjøaure med en samlet vekt på henholdsvis 2870 kg og 709 kg i Surna. Av fangsten ble 46 % av laksene og 26 % av sjøaurene gjenutsatt. Av laksefangstene utgjorde 72 % smålaks, 22 % mellomlaks og 6 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 2,8 kg, mens gjennomsnittsvekta for sjøaure var 1,3 kg. Både for laks og sjøaure var fangsten i 2014 høyere enn i 2013, men under middels sammenlignet med perioden 1993 - 2013. Det er innført betydelige fangstbegrensninger i sportsfisket etter både laks og sjøaure i Surna, slik at fangstene i de siste årene er vanskelig å sammenlikne med tidligere år uten å ta hensyn til dette forholdet. Det var ingen statistisk signifikant sammenheng mellom vannføring i perioden for utvandring av smolt og estimert antall laks i innsiget til Surna fra ulike årsklasser av smolt. Teststyrken i disse statistiske analysene var imidlertid så lav at vi ikke kan utelukke at lav vannføring under utvandringsperioden kan ha en negativ effekt på smoltoverlevelsen ut av elva og i tidlig sjøfase. Dataene tyder imidlertid på at det kan være et optimalt område for sjøtemperatur for smoltutvandring hvor sjøoverlevelsen til laksen er noe høyere. Hvis vi inkluderer mengden presmolt i analysen og ser bort fra smoltårsklassen 2007, var det en nær signifikant sam-menheng mellom estimert antall presmolt i elva om høsten og innsiget til Surna av disse årsklassene som voksen fisk. Heller ikke i denne analysen ble det funnet noen signifikant sammenheng mellom overlevelse og ulike vannføringsmål i smoltutvandringsperioden. Relativt få år med presmoltdata gjør imidlertid at teststyrken også her er lav. Analyser av skjellprøver fra sportsfisket tyder på at 80 % av fangsten i 2014 bestod av villlaks. Skjellmaterialet av villaks i 2014 var dominert av énsjøvinter fisk, noe som var i mot-setning til de siste årene hvor fangsten har vært dominert av flersjøvinter laks. Andelen fettfinneklippet laks i skjellmaterialet fra sportsfiskefangstene var 4 % i 2014, og disse fiskene stammet fra utsettinger av laksesmolt i perioden 2011 - 2013, med størsteparten fra utsettingene i 2013 i form av énsjøvinter laks i 2014. Tilslaget i form av gjenfanget laks fra smoltutsettingene i 2009-2012 har så langt vært svært dårlig, mens tilslaget på smoltutsettingene i 2013 synes å bli noe bedre. Det var ingen klar sammenheng mellom vannføring ved utsetting av smolt i ulike år og gjenfangster av smolten som voksen laks. Dette tyder på at overlevelsen til den utsatte smolten også påvirkes av andre faktorer enn vannføring ved utsetting. Andel fettfinneklippet laks fanget under lysfiske i Sunna, Tiåa og Lomunda var 7 %, og andelen slik fisk i et kombinert stamfiske/prøvefiske var 4 %. Størsteparten av disse gjenfangstene stammet også fra smoltutsettingene i 2013.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1125
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2015/1125.pdf
dc.subjectSurnanb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectsjøaurenb_NO
dc.subjectvassdragsreguleringnb_NO
dc.subjectfisketetthetnb_NO
dc.subjectproduksjonnb_NO
dc.subjectgytebestandnb_NO
dc.subjectfiskeutsettingernb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Surna. Årsrapport 2014nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2015-10-26T08:08:52Z
dc.source.pagenumber47 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1283439
dc.relation.projectStatkraft Energi ASnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel