Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune
Johnsen, Stein Ivar; Sandlund, Odd Terje; Dokk, John Gunnar; Museth, Jon; Rognerud, Sigurd; Gjelland, Karl Øystein; Helland, Ingeborg Palm; Westberg, Tron Steffen
Research report
View/ Open
Date
2012Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Original version
Johnsen, S.I., Sandlund, O.T., Dokk, J.G., Museth, J., Rognerud, S., Gjelland, K.Ø., Helland, I.P. & Westberg, T.S. 2012. Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune - NINA Rapport 864. 47 s. + vedleggAbstract
Det er imidlertid ikke gjort noen større fiskeundersøkelse de siste 10 årene. Det var derfor ønskelig
med en ny oppdatert status av fiskesamfunnet i Aursunden, med et særlig fokus på sik-,
ørret- og røyebestandene. De viktigste momentene har vært betydningen av næringskonkurranse,
habitatbruk og predasjon.
Fiskesamfunnet i Aursunden synes i liten grad å ha endret seg siden undersøkelsene på midten
av 1970-tallet. Den største forskjellen synes å være at røyebestanden, fra å være kraftig
redusert som følge av tap av gyteplasser etter regulering og introduksjon av sik, nå nærmest er
borte fra Aursunden. Undersøkelsen i 2011 gav følgende hovedfunn:
? Siken dominerer i alle habitater.
? Sikbestanden er lite beskattet, og består av en stor andel gammel fisk.
? Røya er nærmest fraværende i fangstene (både i prøvefiske og lokalt fiske).
? Med unntak av noen få fiskespisende ørret som ble fanget pelagialt ble det kun fanget
ørret i strandsonen. Ørretbestanden er relativt tynn, men sammenlignet med bestander
i andre tilsvarende innsjøer (både regulerte og uregulerte) er bestanden relativt god.
? Det er relativt store gyte- og oppvekstområder for ørret i innløpselver i Brekkfjorden og i
Molinga.
? Harrbestanden er fåtallig, og synes å være knyttet til strandnære områder i nærhet til
de store elvene (særlig Glåma) i Brekkfjorden. Lake og abbor forkommer sporadisk.
? Det viktigste tiltaket for å bedre forholdene for sik, røye og ørret er et hardt fiske på sikbestanden.
Et årlig fangstuttak på inntil 25 tonn sik anses som gunstig i de første 2-3
årene, men vil kanskje være et høgere beskatningstrykk enn bestanden kan bære i det
lange løp. Legger vi føre var-prinsippet til grunn, bør en bærekraftig beskatning av sikbestanden
i Aursunden deretter holdes under 15 tonn i året. Et hardt fiske på sikbestanden
kan potensielt føre til:
o bedre vekst og kvalitet på siken
o redusert konkurranse mellom sik og røye, og dermed bedre forhold for røye
o redusert konkurranse mellom sik og ørret i strandsonen
o økt rekruttering av sik og dermed økt forekomst av egnet byttefisk for stor ørret
? Bedre forhold for ørret generelt, samt større sannsynlighet for flere storvokste ørret vil
også gjøre Aursunden mer attraktiv som sportsfiskedestinasjon.
? Det anbefales ikke å sette ut fisk (ørret eller røye) før sikbestanden er redusert og effekten
av dette er evaluert.
? For å evaluere det igangsatte næringsfisket etter sik anbefaler vi at:
o Det tas ut totalt 30 sik i året fra det pågående næringsfiske fra maskeviddene
35, 39 og 45 mm (flytegarn) for analyse av kvalitet, vekst og alder. 30 tilfeldige
sik hvis det brukes storruse.
o Det gjennomføres et nytt prøvefiske i 2014 (tre år etter oppstart av næringsfisket).
Det anbefales at ekkoloddregistreringer også innlemmes i denne undersøkelsen.
o Årlig uttak av sik registreres (vekt og antall).