Fossekall (Cinclus cinclus), småkraft og avbøtende tiltak.

Abstract

Denne undersøkelsen er en oppfølging av Walseng & Jerstad (2011) som ga utbyggerne av småkraft råd om avbøtende tiltak for at fossekallen skal kunne hekke også etter utbygging. Ek-semplene det ble vist til i denne rapporten var basert på noen få års undersøkelser som falt sammen med lave bestander av fossekall. Etter tre nye år med undersøkelser (2012-2014) kan vi nå konkludere med at vi har god dokumentasjon på at kasser både inne i utløpstunnel av småkraftverk og i antropogene strukturer nær utløp, er gode erstatninger for naturlige reirplas-ser som er gått tapt etter utbygging. Andre kreative løsninger blir det også gitt eksempler på. Dersom det er stillestående vann nedstrøms utløpstunnelen, hekker ikke fossekallen. Gitter og gummimatter foran utløpstunnelen må tilpasses for ikke å være til hinder for at fossekallen skal kunne hekke. Type "stor kasse" er en sikker vinner ved valg av reirplass. Ved inntak til kraft-verket er det også viktig med turbulent vannstrøm for at fossekallen skal etablere seg. Dette kan sikres ved å flytte inntaket nedover fra utløpet av en innsjø slik at det blir et lite strykparti oppstrøms inntaket. Kasse kan bli satt opp under bru, eventuelt i stikkrenne/rør etc. Alternativt kan "utløpet" for minstevannføringen bli designet slik at det dannes en vannsprut som delvis eller helt skjuler kassen. Vann som i etableringsperioden går utenom kraftverket, på grunn av flom eller fordi kraftverket av ulike årsaker ikke går, har vist seg å kunne skape problemer. Det er gitt eksempler på at "lokkeflom" i etableringsperioden har resultert i at fossekallen bruker naturlige reirplasser som seinere, ved normal minstevannføring, blir liggende eksponert og kan være lett tilgjengelige for reirrøvere. Det er også gitt eksempler på hvordan minstevannføringen kan kanaliseres over en konstruksjon der kasse monteres slik at den blir delvis eller helt skjult av vannspruten, og at det samtidig er mulig for fuglen å komme til reiret også ved kraftig flom. I 2015 får vi forhåpentligvis vite hvordan disse fungerer. Dersom trekonstruksjonene viser seg å fungere, bør slike på egnede steder utføres i betong. Etter tre nye år med studier kan vi konk-ludere med at dersom det i forkant av en småkraftutbygging blir vurdert, og siden gjennomført, avbøtende tiltak, behøver det ikke å bli noen konflikt mellom hekking og kraftutbygging. Avbø-tende tiltak ved inntak av kraftverk, problemer med "lokkeflom" er problemstillinger som bør være prioritert å undersøke nærmere. fossekall, småkraftutbygging, avbøtende tiltak, The dipper, small power plant, artificial breeding sites

This study expands the study of Walseng & Jerstad (2011) who advised to install artificial breeding sites for the dipper when natural sites are lost due to the development of a small power plant. Examples given in that report were based on a few years of study when the population of the dipper was extremely low. After three additional years (2012-2014) we can conclude that there is strong evidence that nest boxes both inside the outlet-tunnel from a small power plant and also in anthropogenic structures nearby, will make up for the loss of natural sites. We also give examples of alternative creative solutions. We must avoid that water from the outlet-tunnel ends up in stationary water, as the dipper then will not breed. Grids and rubber mats in front of the outlet-tunnel have to be adapted to give the dipper access to the tunnel. “Big” nest boxes are preferred over “small” boxes. By the inlet of a power plant, turbulent water is necessary to ensure that the dipper can breed, if not the inlet has to be relocated to ensure this. A waterfall less than half a meter may be enough and a nest box can be set up, under a bridge or in a culvert nearby. Alternatively the outflow of minimum adjusted discharge has to be designed to ensure that the spray of water more or less hides the nest box. Water going outside the power plant (in the natural river course) during the start of nest-building, may cause problems. Examples show that because of such "trick discharge" the dippers will start building their nest in natural sites, that later in the season during periods with less water flow, may be easily accessible to predators. To cope with this problem we give examples of how we can construct an artificial nest site using the minimum adjusted discharge. This is done by canalizing the water over a construction having a nest box installed beneath, such that it is hidden by the water spray and at the same time is accessible for the bird even when the river is flooding. During 2015 we may know if this construction works. If so, this wooden construction should be made in cement to ensure permanent use. In conclusion; if advice to ensure the breeding of dippers can be given ahead of the establishment of a small water plant, and followed up, it may compensate for the loss of natural breeding sites. This means that it may not have to be a conflict between dippers nesting and the establishing of a small power plant. For the future we still have to investigate how efforts may adjust for breeding near the inlet, and we also have to focus on problems caused by "trick discharge".