Terrestrisk naturovervåking i 2012 : Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater
Research report
View/ Open
Date
2013Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2359]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Original version
Framstad, E. (red.) 2013. Terrestrisk naturovervåking i 2012: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. – NINA Rapport 952. 107 s.Abstract
Overvåkingen i TOV omfatter viktige biologiske komponenter i vanlige boreale og lavalpine økosystemer. Det er forventet at overvåkingsvariablene vil respondere på ulike naturlige og menneskeskapte endringer.Her gis en kvalitativ vurdering av hovedmønstre i mulige påvirkninger.
Klimaendringer
Flere av overvåkingskomponentene i bjørkeskog og granskog viser endringer som kan knyttes til observerte klimavariasjoner etter ca 1990. Det er generell sammenheng mellom plantearte-nes temperaturfølsomhet og deres fordeling med høyden over havet. Store moser i markvege-tasjonen viser økt mengde i flere granskogsområder og dels bjørkeskogsområder, noe som trolig skyldes lengre vekstsesong pga milde høster, spesielt fra midten av 1990-tallet. Øk-ningen for store moser har ført til fortetting av bunnsjiktet, med reduksjon i mengden av mange små moser og redusert artsmangfold av spesielt levermoser. I noen granskogsområder, som i området Otterstadstølen, er det totale artsmangfoldet i markvegetasjonen betydelig redusert i løpet av overvåkingsperioden. I enkelte nordlige bjørkeskogsområder (Åmotsdalen, Gutulia, Børgefjell) har lokalklimaet vært mer variabelt, og markvegetasjonen her har de siste årene vist tendens mot noe tørrere vekstforhold. På undersøkte trær i flere av overvåkingsområdene har mer varmekjære lavarter som vanlig kvistlav gått fram, mens kuldetolerante arter som snømål-lav har gått tilbake og ev. vist høyere skadefrekvens. Tidspunktet for egglegging hos fluesnap-pere viser nær sammenheng med vårens utvikling (målt ved middeltemperaturen i mai). Milde-re klima og lengre produksjonssesong bør gi økning i fuglebestandene i fjellet. En bestandsin-deks for fugler i de fem overvåkingsområdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børge-fjell, Dividalen) viser ikke signifikant endring for arter knyttet til skog i perioden 1990-2012, mens arter knyttet til åpne naturtyper har hatt signifikant nedgang. De siste årene har det vært episoder med ugunstige værforhold i hekketida eller sen og kald vår med negative konsekven-ser for hekkestart og klekkesuksess, med mulig effekt på bestandsutviklingen for spurvefugl.
Langtransporterte forurensinger
Ulike effekter av langtransporterte forurensinger, som forsuring fra svovelforbindelser, gjøds-ling (eutrofiering) fra nitrogenforbindelser og akkumulering av miljøgifter, kan påvirke flora og fauna i TOV-områdene. Effektene av slik forurensing kan vise seg ved forskjeller i artssam-mensetning, bestandsvariasjoner eller reproduksjonssuksess mellom de sørligste områdene med mest forurensing i forhold til områder lenger nord med lavere belastning. De tydeligste effektene av endringer i forurensingsnivåer er knyttet til epifytter på faste prøvetrær i overvå-kingsområdene, der særlig de sørlige og mest forurensete områdene viser en nedgang i ska-der på lav, samt framvekst av lav generelt og spesielt for forurensingsfølsomme arter som brunskjegg. Dette tyder på at reduksjon i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en positiv effekt på lavfloraen. Mengden av alger på trærne i det sørligste området Lund har økt kraftig i overvåkingsperioden, noe som dels kan skyldes et mildere og fuktigere klima, men ganske sikkert også økt tilførsel av nitrogen. Sterk økning av graset blåtopp og observasjoner av alger i markvegetasjonen i Lund settes også i sammenheng med høy nitrogenavsetning. Algedekning på trær og bakkevegetasjonen er også observert i enkelte granskogsområder, spesielt tydelig i det sørligste området Paulen. Observasjoner fra bjørkeskog i Møsvatn, Gutu-lia og Dividalen tyder på at en gjødslingseffekt av tilført nitrogen er i ferd med å påvirke floraen også i mer nordlige omrdåer, både ved tilbakegang av nitrogenfølsomme lavarter og framgang for noen nitrogenelskende karplanter. The terrestrial ecosystem monitoring programme (TOV) includes important biological components
of common boreal and low alpine ecosystems. We expect the monitoring variables to
respond to various natural and anthropogenic impacts. Here, we give a qualitative assessment
of the main patterns of potential impacts.
Climate change
Changes in several of the components monitored in birch and spruce forests can be related to
climate variation observed after about 1990. There is a general relationship between plant species
temperature sensitivity and their distribution with altitude. In the ground vegetation large
mosses show increased abundance in several sites of spruce forest and some of birch forest,
probably due to the longer growing season of mild autumns, particularly from the late 1990s.
Increases for large species have led to a denser bottom layer, with a reduction in the amount of
many small bryophytes and reduced species richness. In some spruce forest sites, as in Otterstadstølen,
total species diversity of the ground vegetation is considerably reduced since the
start of monitoring. In some northern birch forest sites (Åmotsdalen, Gutulia, Børgefjell), local
climate has been more variable, with the vegetation reflecting somewhat drier growing conditions.
On examined trees in several monitoring sites, more thermophilic lichens (e.g. Hypogymnia
physodes) have increased, whereas cold-tolerant species (e.g. Melanelia olivacea)
have decreased and exhibited higher damage rates. The timing of egg laying in pied flycatchers
shows close relationship with spring development (measured as May mean temperature).
A milder climate and longer production season should result in an increase in bird populations
in the mountains. A bird population index for the five mountain monitoring sites (Møsvatn, Gutulia,
Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) shows no significant change for species of forest habitats
during 1990-2012, whereas species prefering open habitats have had a significant population
decrease. In recent years, episodes of unfavorable weather during the nesting season or a
late/cold spring have had negative impacts on breeding season start, hatching success, and
possibly, population development for passerine birds.
Long-range pollution
Various effects of long-range pollutants, such as acidification from sulfur compounds, eutrophication
from nitrogen compounds, and toxic compounds can affect flora and fauna of the monitoring
sites. Effects may result in differences in species composition, population fluctuations or
reproductive success between the most polluted southern sites and sites further north with
lower pollution loads. The most obvious effects of changes in pollution levels are observed for
epiphytes on sample trees, where especially the southern and most contaminated sites show
decreased damage to lichens, increased lichen cover in general and particularly for pollutionsensitive
species such as Bryoria. This suggests that reduced sulfur deposition and acidification
in recent decades has had a positive effect on lichens. Amounts of algae on trees in the
most southern site Lund have risen sharply during the monitoring period, possibly due to a
warmer and wetter climate, but probably also to increased supplies of nitrogen. Increased cover
of the grass Molinia caerulea and observations of algae in the ground vegetation in Lund,
are probably also related to eutrophication caused by high nitrogen deposition. Algae have also
been observed on trees and ground vegetation in some spruce forest sites, being most evident
in the southernmost site Paulen. Observations from birch forest in Møsvatn, Gutulia and Dividalen
indicate that airborn nitrogen also affects the vegetation at more northern sites, reflected
in decline of nitrogen-sensitive lichens and increase for some nitrophilous vascular plants.
However, local effects from major moth attacks on birch may also contribute to the fertilization
of the ground vegetation at these sites. In spruce forest sites such fertilization effects are not
as clear, but an increase of Avenella flexuosa is observed in some sites, most evident in the
south where nitrogen supply is greatest. Monitoring results do not indicate any effects on the
fauna from pollution in the most exposed southern sites. In nationwide surveys from previous years elevated levels of various organic pollutants have been found in eggs of several species
of birds of prey, as well as significant levels of lead and other toxic metals in grouse from
southwestern Norway, but this did not result in observable effects on reproduction and population
dynamics of the investigated species in the TOV monitoring sites.