Nordfjella villreinområde. Konsekvens av planforslag for villrein, friluftsliv og reiseliv

Abstract

Gundersen, V., Olsson, T., Strand, O., Mackay, M., Panzacchi, M. & B.van Moorter 2013. Nordfjella villreinområde – konsekvens av planforslag for villrein, friluftsliv og reiseliv - NINA Rapport 956. 71 s. Styringsgruppa for Regional plan for Nordfjella har utarbeidet et forslag til et plankart med retningslinjer datert 29.01.2013. Oppdraget har gått ut på å vurdere konsekvenser av dette planforslaget for villrein, ferdsel og reiseliv i forhold til Miljøverndepartements oppdrag (jfr. oppdragsbrev datert 12.04. 2007), i forhold til villreinens leveområder (Strand m.fl. 2011) og i forhold til planprosjektets egne målsettinger. Gjeldende plankart fra 1998 har vært et viktig referansegrunnlag for planforslaget, og planforslaget har kun mindre grenseendringer i forhold til dette. Oppdraget har gått ut på å vurdere konsekvenser for hele villreinområdet i Nordfjella, inkludert Raudafjell, men det er satt inn mest innsats mot en vurdering av fokusområdene. I tillegg har oppdragsgiver ønsket et spesielt fokus på bremmen rundt Hallingskarvet i Hol kommune og Kvammadalen langs nasjonal turistveg i Aurland kommune. Til sammen er det 7 fokusområder, med forskjellige problemstillinger. For hvert fokusområde har vi gitt en vurdering av områdets verdi og virkningen/omfanget av planen. Til sammen gir disse to delene konsekvens. Vi har gitt en fyldig presentasjon av kunnskapsgrunnlaget for Nordfjella, og vi har gjort en del nye analyser for å svare på oppdraget. Nordfjella har en ferdsel som er svært ujevnt fordelt, både på areal og gjennom året. Sommeren har størst utfart, og helgeutfarten er stor utover høsten, enten dette er syklister Rallarvegen, fotturister utfra hytter eller i forbindelse med jakt. I forhold til barriereeffekter av stier og veger viser materialet fra flere villreinområder at reinen begynner å få problemer med å krysse stien når det er flere enn 30 personer som passerer på stien i løpet av om dagen. Er det flere enn 220 passeringer om dagen vil reinen ikke krysse og det er full barriereeffekt. Det er relativt få stier som har en intensitet over 30 personer om dagen i Nordfjella, og dette er i all hovedsak tilknyttet DNT merkede stier langs aksen i mitdområdet, Finse-Geitryggen-Iungsdalen-Breistølen. Områdene lenger vest har en lav ferdselsintensitet sammenlignet med de midtre områder og også områdene i øst. I øst er ferdselen fordelt på et stort antall umerkede stier og tråkk, i tillegg til de merkede stiene og grusvegene. Vurderingen viser at planen på en god måte ivaretar villreinens interesser. De fleste fokusområder innehar kun små endringer siden 1998 planen, og innebærer heller en utvidelse enn en innsnevring av villreinområdet. I tillegg er retningslinjene mer håndfaste i planforslaget enn de var 1998 planen. Trekkvegene for villrein over Rallarvegen og Geitryggen er gitt høyest verdi, og retningslinjene i den nye planen vil ikke endre ferdselsbildet vesentlig i disse områder. Over Rallarvegen er det et villreintrekk til tross for stor ferdsel, mens trekket er mer marginalt på Geitryggen. I begge områdene er det særs viktig at ferdselen overvåkes. Åpning av Rallarvegen 1. juni antas å ha minimal effekt på ferdselsintensiteten langs vegen i juni. Kongshellerområdet må sees i sammenheng med Geitryggen, og får høy verdi på grunn av ferdsel med over 30 personer enkelte dager i et sårbart trekkområde. Grensene i planutkastet for Rallarvegen, Geitryggen og Kongshelleren ivaretar villreinens interesser på en god måte. Det å ta ut Kvammadalen fra villreinområdet og utvikle område med skianlegg og hytter, ev også gondol, vil medføre en negativ konsekvens for villrein med at vinterferdselen inn i fjellet vil kunne øke i området lengst i vest. Viktige avbøtende tiltak vil være å opprette tilbud om oppkjørte løyper nede i dalen og i utkanten av villreinområdet. Villreinen viser en arealunnvikelse fra vinterbeiteområdene i bremmen rundt Hallingskarvet, og dette skyldes antagelig stor ferdsel. Det er vanskelig å se for seg tiltak som skal kunne «stenge» fjellet for ferdsel i dette pressområdet. En aktiv forvaltning som håndterer ferdsel med å kanalisere og konsentrere ferdsel til ønskete områder, vil ha langt større effekt på villreinen enn at ferdselen utvikler seg mer eller mindre tilfeldig i området. En fragmentert soneinndeling som foreslått i planutkastet vil kunne vanskeliggjøre muligheten for å lage helhetlige planer for stier og løyper og annen tilrettelegging i området. En mer enhetlig sone, i første rekke som randsone, vil åpne opp for en mer helhetlige planer for å håndtere ferdsel. Det viktige her er å legge skiløyper og annen tilrettelegging langs med Hallingskarvet i ytterkantene og samtidig etablere minst mulig tilrettelegging på tvers inn mot foten av Hallingskarvet. Utvidelse av Hemsedal skisenter med de forutsetningene som er skissert i vurderingen antas å ha marginale effekter på villrein. Selve utbyggingsarealet er begrenset til et endefjell, og det antas at ferdselen inn i området øst for Fanitullvegen ikke vil øke nevneverdig med mindre man tilrettelegger for dette. Villreinen viser arealunnvikelse til området, og har gjort dette lenge, selv om det er rike vinterbeiter der. Det skal lite forstyrrelse til for at reinen unnviker området, og det vil kreve unødig sterke restriksjoner på ferdsel i et område som er så viktig for friluftsliv og turisme. Økt tilrettelegging og bruk av områdene rundt Fanitullvegen vinterstid vurderes imidlertid å ha uheldige konsekvenser for villreinen. De to andre fokusområdene, Gravdalsområdet og Viddalsdammen, har relativt beskjeden ferdsel og bruk i dag. Planforslaget innebærer en arealutvidelse i forhold til 1998 planen. Områdene er sårbare for økning i ferdsel, som kan forandre status raskt. Det viktigste tiltaket er å begrense ferdsel langs anleggsvegene, og områdene bør overvåkes for ferdsel. Hovedkonklusjonen er at planforslaget ivaretar interesser knyttet til villrein, friluftsliv og reiseliv på en tilfredsstillende måte. Vurderingen har synliggjort kritiske områder for trekk og utveksling av villrein i områdene langs Rallarvegen/Bergensbanen, og områdene Geitryggen og Kongshelleren. Områdene vest for Fv 243 utgjør viktige arealer for villrein, har liten ferdsel i dag, og en ferdselsøkning her vil ha negative konsekvenser for villrein. Vinterbeiteområdene i øst utgjør randområder med store interesser knyttet til friluftsliv og reiseliv. Rapporten foreslår noen endringer i retningslinjene i planforslaget, og det er viktig at man følger opp med en overvåkingsplan for ferdsel i fokusområdene.

Gundersen, V., Olsson, T., Strand, O., Mackay, M., Panzacchi, M. & B.van Moorter. 2013. Nordfjella wild reindeer range – an environmental impact assessment (EIA) for wild reindeer, outdoor recreation and tourism of a preliminary plan for wild reindeer management - NINA Rapport 956. 71 s. The report is carrying out an environmental impact assessment (EIA) in connection with work of a regional plan for wild reindeer in Nordfjella national reindeer range. The question is whether the plans suggested borders, zones and directions fit with the overall goal of wild reindeer management initiated by the Ministry of the Environment and biological/ecological knowledge of the reindeer use and migration in the area.