Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorUgedal, Ola
dc.contributor.authorBerg, Marius
dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorJensås, Jan Gunnar
dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.date.accessioned2016-04-07T11:39:16Z
dc.date.available2016-04-07T11:39:16Z
dc.date.issued2016-04-07
dc.identifier.isbn978-82-426-2894-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2384433
dc.description.abstractUgedal, O., Berg, M., Bremset, G., Jensås, J.G. & Karlsson, S. 2016. Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra. Årsrapport for 2015. - NINA Rapport 1247. 33 s. Bævra er et sterkt regulert vassdrag hvor 43 % av nedslagsfeltet ved reguleringen i 1963 er overført til Svorka kraftsasjon som ligger ca. 3,7 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. Den lakseførende strekningen er 20,2 km, hvorav de øverste 5 km er uregulert, og en strekning på 11,5 km har fått redusert vannføring. Fra og med 2005 har det blitt gjennomført årlige fiskebiologiske undersøkelser for å kartlegge bestandsstatus til laks og sjøaure, vurdere effekter av reguleringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk og vurdere virkningen av utsetting av laks i vassdraget. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsene i 2015. I 2015 ble det rapportert om fangst av 30 laks og 15 sjøaure med en samlet anslått vekt på henholdsvis 85 kg og 18 kg. Fangsten av laks i 2015 var noe under middels både i antall og vekt sammenliknet med perioden siden vassdraget ble åpnet for fiske igjen i 1994. Fangsten av sjøaure var imidlertid godt under middels både i antall og vekt sammenliknet med tidligere år. Analyser av skjellprøver fra sportsfisket og stamfiske/høstfiske, med både tradisjonelle me-toder og genetiske metoder, tyder på at om lag 80 % av laksen i Bævra i 2015 bestod av villaks, 16 % stammet fra kultiveringsvirksomhet mens det var om lag 2 % hver av kategoriene rømt oppdrettslaks og individer hvor det ikke var mulig å angi opphav. Genetisk tilordning til stamfiskforeldre viste at minst 15 % av den voksne laksen i prøvema-terialet høsten 2015 stammet fra utsetting av smolt og énsomrig settefisk i Bævra. En kombinert bruk av tradisjonelle metoder for skjellanalyse og genetiske metoder gjør det mulig med stor sikkerhet å fastslå opphavet og utsettingsstadium til kultiveringsfisk i Bævra selv om fisken ikke er merket eller at eventuell merking oversees hos de som rapporter om fangst. I det samlede materialet av villaks fra sportsfisket og stamfiske/høstfiske i 2015 var det 92 % førstegangsgytende laks og 8 % laks som hadde gytt tidligere. Førstegangsgyterne for-delte seg med 43 % 1-sjøvinter, 43 % 2-sjøvinter og 6 % 3-sjøvinter laks. Ved gytefisktellinger over 19 km av anadrom strekning høsten 2015 ble det observert 100 lakser og 392 sjøaurer. Mesteparten av laksen ble observert nedstrøms Svorka kraftverk, mens mesteparten av sjøauren ble observert oppstrøms. Antall gytefisk av laks i 2015 var vesentlig lavere enn i 2014 med et stort innslag av smålaks som hovedsakelig var hannfisk. Dette inne-bærer trolig at antall gytende hunnfisk var på et for lavt nivå i forhold til gytebestandsmålet også i 2015. Antall sjøaure er det høyeste som er registrert siden undersøkelsene ble startet opp i 2005. I 2014 ble det funnet årsyngel av laks på bare 6 av 22 lokaliteter nedstrøms vandringshinderet for anadrome fisk. Oppstrøms Svorka kraftverk var forekomsten svært sparsom. Årsyngel av aure ble funnet på flere lokaliteter enn lakseyngel, men også her var forekomst og tetthet vesentlig lavere enn i tidligere år. Sviktende rekruttering i de øvre deler av elva kan skyldes at store flommer i november 2013 førte til omfattende forflytning av bunnsubstratet i denne delen av elva. I 2015 ble det funnet årsyngel av laks på 15 av de 22 stasjonene i hovedelva nedstrøms vandringshinderet. Nedstrøms kraftverket var gjennomsnittlig tetthet av lakseyngel høyere enn i tidligere år Tettheten av lakseyngel varierte mye mellom stasjoner oppstrøms kraftverket og det ble ikke funnet lakseyngel på de fire øverste stasjonene opp mot vandringshinderet. Årsyngel av aure i 2015 ble funnet på 24 av de 25 stasjonene nedstrøms vandringshindret i elva. Oppstrøms kraftverksutløpet var gjennomsnittlig tetthet av aureyngel høyere enn i tidligere år og vesentlig høyere enn for lakseyngel. Eldre ville laksunger ble funnet på 16 av de 22 stasjonene i hovedelva nedstrøms vandringshinderet. Tettheten var gjennomgående lav på de fleste stasjonene og avtok oppover elva. Den lave tettheten av eldre laksunger skyldes i stor grad at tettheten av 1-åringer var svært lav. Dette skyldes at rekrutteringen fra egg til årsyngel sviktet for denne årsklassen, spesielt oppstrøms utløpet av Svorka kraftverk. Den gjennomsnittlige tettheten av 2-årige og 3-årige laksunger på strekningen mellom utløpet av kraftverket og utløpet av Lille Bævra var på samme nivå som de to foregående årene. Eldre aureunger ble funnet på én av fire stasjoner nedstrøms kraftverksutløpet og på 14 av 18 stasjoner mellom kraftverksutløpet og vandringshinderet for sjøvandrende laksefisk. Tettheten var gjennomgående lav til svært lav på de fleste stasjonene, og gjennomsnittlig tetthet av eldre aureunger på strekningen fra kraftverksutløpet opp til utløpet av Lille Bævra var lavere i tidligere år. Tettheten av 1-årige aureunger er var svært lav og, som for laks, sviktet rekrutteringen av denne årsklassen i stor grad oppstrøms kraftverket. Et grovt overslag over antall ville presmolt, som er laks- og aureunger som forventes å vandre ut som smolt neste vår, tyder på at dette antallet høsten 2015 var noe høyere enn i 2014 for laks og vesentlig lavere enn i 2014 for sjøaure. Mesteparten av presmolten ble funnet på strekningen mellom Svorka kraftverk og utløpet av Lille Bævra. Laksunger fra utsettingene av énsomrig settefisk høsten 2014 ble gjenfanget på nesten alle stasjoner oppstrøms kraftverket. Grove overslag tyder at overlevelsen av de utsatte laksungene fra september 2014 til september 2015 var om lag 16 %. Dette var noe lavere enn overlevelsen til de to forrige årsklassene, som ble anslått til om lag 20 % og 33 %. Settefisken var vesentlig større ved utsetting høsten 2014 enn i tidligere år og det er derfor mulig at noe av fisken fra utsettingen høsten 2014 gikk ut av elva som smolt våren 2015. Dette kan bety at overlevelsen er noe undervurdert for utsettingen i 2014 sammenliknet med tidligere år.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1247
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectBævranb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectsjøaurenb_NO
dc.subjectvassdragsreguleringnb_NO
dc.subjectfisketetthetnb_NO
dc.subjectvekstnb_NO
dc.subjectproduksjonnb_NO
dc.subjectgytebestandnb_NO
dc.subjectfiskeutesttingernb_NO
dc.subjectgenetisk tilordningnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Bævra. Årsrapport for 2015nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber33 s.nb_NO
dc.relation.projectStatkraft Energi AS og Svorka Energi ASnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1739]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel