Nasjonal overvåking av hul eik. Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2384266Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Originalversjon
Sverdrup-Thygeson, A., Evju, M. & Skarpaas, O. 2013. Nasjonal overvåking av hul eik. Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet - NINA Rapport 1007. 29 s.Sammendrag
Rapporten beskriver overvåkingsopplegget for hule eiker slik det er utviklet i ARKO-prosjektet. Vi har tatt utgangspunkt i data fra to år med pilotstudier i hotspot-habitatet Hule eiker i ARKO (Sverdrup- Thygeson et al. 2011) og benyttet disse til å estimere grunnleggende viktige parametere for et nasjonalt overvåkingsopplegg for hule eiker. Grunnprinsippene er hentet fra det svenske forslaget til overvåking av ”Skyddsvärda träd” (Naturvårdsverket 2009).
Vi har tatt utgangspunkt i at det overordna formålet er å få oversikt over status og tidsutvikling for antall og økologisk tilstand for hule eiker i Norge, i praksis vurdert ut fra endring i antall hule eiker og endring i tilstand, primært treomkrets og gjenvoksing.
Definisjonsområdet for overvåkingen av hule eiker er satt til å inkludere alt areal under 400 moh. i kommuner der det er minst to funn av eik i Artskart eller forekomst av UN Hul eik eller naturtypelokaliteter der det er sannsynlig at det forekommer grov/hul eik. Dette gir et definisjonsområde for overvåking av hul eik på ca. 41 000 km2.
Vi har videre gjort en vurdering av hvorvidt sannsynlighetsbasert utvalg eller et arealrepresentativt (tilfeldig) utvalg vil være best egnet for formålet, og vurdert hvor store andeler av ruter med antatt forekomst og antatt fravær av eik (henholdsvis ja- og nei-ruter) som bør feltvalideres.
Vi har også analysert hvilket antall overvåkingsruter som vil være påkrevet for å oppdage en gitt endring med en viss sannsynlighet (power-analyser).
Vår konklusjon er at et tilfeldig utvalg med en viss overrepresentasjon av ja-ruter er nyttig, men det er også viktig å få inn informasjon fra nei-ruter, som utgjør en betydelig andel av arealet. Det kan være nødvendig med en justering av antallet ruter når mer informasjon foreligger fra et komplett omløp, men basert på de data vi har hatt tilgjengelig, antyder resultatene at 500 faste overvåkingslokaliteter vil gi grunnlag for å kunne oppdage en relativ endring i størrelsesorden 20 % i antallet eik. Med 500 ruter, fordelt på 20 % ja-ruter og 80 % nei-ruter, vil forekomstfrekvensen av eiker med all sannsynlighet være høy nok til å kunne oppdage relativt små endringer både i størrelsen og gjenvoksingstilstanden til eiketrærne.