Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2012
Jacobsen, Karl Otto; Johnsen, Trond Vidar; Stien, Audun; Nygård, Torgeir; Kleven, Oddmund; Opgård, Olaf; Johansen, kenneth; Østlyngen, Arve; Myklevoll, Vidar
Research report
View/ Open
Date
2013Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Original version
Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Stien, A., Nygård, T., Kleven, O., Opgård, O., Johansen, K., Østlyngen, A. & Myklevoll, V. 2013. Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2012 - NINA Rapport 936. 22 s.Abstract
Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark.
Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen nå
betydelig forbedret. Kongeørna er studert over tolv feltsesonger (2001-2012) i de indre områdene
av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av
rovfuglgruppa i Alta. I perioden 2005-2012 har også de ytre delene av Vest-Finnmark blitt inkludert,
med fokus på Stjernøya, Seiland og Sørøya. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark
anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-12) territorielle
par i 73 % av de undersøkte territoriene. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen
til kongeørn i Vest-Finnmark er best i indre områder (0,51 unger/territorium i gjennomsnitt),
mens territoriene i dal- og fjordområdet (B) og det ytre kystområdet (C) gjør det noe dårligere (i
gjennomsnitt 0,30-0.31 unger/territorium). Fram til 2008 var variasjonen mellom år i kongeørnas
hekkesuksess lite markant, gitt usikkerheten i estimerte verdier. Dette forandret seg i 2009,
da hekkesuksessen til kongeørna var eksepsjonelt dårlig. Dette bedret seg 2010 og 2011,
mens i 2012 opplevde vi et nytt år med katastrofalt dårlig ungeproduksjon. Denne mellomårsvariasjonen
var lik i alle de tre studieområdene fra ytre kyst til innlandsområdene i Finnmark.
Dette viser at hekkesuksessen til kongeørn er synkron på stor skala i Finnmark. Vi finner ikke
at denne variasjonen er knyttet til variasjon i klimatiske forhold. Mer sannsynlig er det at den er
knyttet til variasjon i byttedyrbestandenes størrelse, særlig rype og smågnagerbestandene.
Prosjektet har for tiden ingen kongeørner med aktive satellittsendere. Fra 2012 har prosjektet
startet DNA-analyser av fjær- og blodmateriale. The main objectives of this study were to gain more knowledge of the population of Golden
Eagles in Finnmark. We have conducted studies of behavior, diet, reproduction and migration
during 2001-2012, and our knowledge has improved substantially. The breeding population is
now estimated to 140-160 pairs. Overall, 73% of the territories were on average occupied per
year during the surveyed years. The breeding success of Golden Eagles is higher in the inland
territories (0,51 young/territory) compared to territories found in the fjords and valleys and on
the coastal islands (0,30-0,31 young/territory). There was minor variation in breeding success
up to 2008. 2009 was a very poor year, but the breeding success improved again in 2010 and
2011 before we got a very poor year again in 2012. These between year variations were observed
throughout the study area, from the costal islands to inland Finnmark. This implies high
levels of breeding success synchrony on large spatial scales in Finnmark. This variation does
not seem to be caused by climatic variation. More likely it is associated with variation in the
population sizes of key prey species, in particular grouse/ptarmigan and small rodents. The
project has for the moment no eagles with active satellite transmitters. From 2012 we have
started DNA-analysis of blood- and feathers samples.