• English
    • norsk
  • English 
    • English
    • norsk
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Fjellrev i Norge 2012. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev

Ulvund, Kristine R.; Flagstad, Øystein; Eide, Nina Elisabeth; Landa, Arild Magne
Research report
View/Open
909.pdf (9.676Mb)
Permanent link
http://hdl.handle.net/11250/2384037
Issue date
2013
Metadata
Show full item record
Collections
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1406]
  • NINA Rapport/NINA Report [1402]
Original version
Ulvund, K., Flagstad, Ø., Eide, N. E. & Landa, A. 2013. Fjellrev i Norge 2012. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. - NINA Rapport 909. 43 s.  
Abstract
Ulvund, K., Flagstad, Ø., Eide, N.E. & Landa, A. 2013. Fjellrev i Norge 2012. Resultater fra det nasjonale

overvåkingsprogrammet for fjellrev. - NINA Rapport 909. 43 s. Fjellreven er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, og står oppført som kritisk truet på den

norske rødlista. Til tross for fredning i mer enn 80 år har fjellreven i Norge inntil nylig vært i vedvarende

tilbakegang, delbestander har dødd ut og store høyfjellsområder har lenge vært uten ynglende

fjellrev. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev ble etablert i sin nåværende form i

2003, i tilknytning til den første handlingsplanen for fjellrev. Gjennom overvåkingsprogrammet for

fjellrev kontrolleres kjente fjellrev-lokaliteter årlig. Hi med registrert aktivitet av fjellrev, og hi i nærheten

av aktive hi, blir prioritert for kontroll. Ved kontroll registreres aktivitet og yngling (både fjellrev og

rødrev). Funn av ferske ekskrementer, hår eller annet egnet biologisk materiale blir samlet inn for

DNA-analyse med tanke på å bestemme art (fjellrev/rødrev), haplotype (eventuell farmrevopprinnelse)

og individbestemmelse.

Det ble kun registrert en fjellrevyngling i Norge i 2012, rett ved avlsstasjonen på Oppdal, der det ble

observert minimum fire valper. Dette står i sterk kontrast til 40 registrerte ynglinger i 2011. I Sverige

ble det ikke registrert en eneste yngling av fjellrev i 2012. Årets resultat demonstrerer med tydelighet

hvor avhengig fjellreven er av lemen for å reprodusere. Når smågnagerne svikter, er det få eller

ingen fjellrevtisper som får fram valper. Intensive tiltak, med blant annet støttefôring i flere fjellområder,

ser ikke ut til å påvirke reproduksjonen hos fjellreven i år uten tilgang til gnagere. Tiltak over

flere år viser imidlertid positiv effekt. Evaluering av tiltakene som har pågått på norsk og svensk side

siden begynnelsen av 2000-tallet viser at tiltak kan ha positiv effekt på lokale delbestander. Observert

bestandsvekst i tiltaksområdene forklares ca. 50 % av smågnagere, ca. 30 % av støttefôring og

ca. 20 % gjennom uttak av rødrev. Støttefôring ser ut til å gi økt vinteroverlevelse, økning i antall

kull når det er smågnagere og økt kullstørrelse.

Til tross for få ynglinger i 2012, nådde vi allikevel en ny milepæl i arbeidet med bevaring og oppfølging

av fjellreven i Norge. Det ble for første gang identifisert mer enn 100 individer fra DNA. Basert

på estimerte minimumsbestander i de ulike fjellområdene, har vi et samlet estimat på 139 fjellrev i

Norge i 2012. Dette er godt og vel en dobling av den estimerte bestandsstørrelsen fra 55 individer i

2010. Økningen skyldes høyst sannsynlig god vinteroverlevelse i to påfølgende år med godt tilskudd

av nye individer til ulike delbestander. Vi registrerer en økning i antall individer både i sør og i

nord. Dette danner et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å bygge opp en levedyktig fjellrevbestand.

Stabil vinter- og sommeraktivitet ved flere nye lokaliteter og ny-oppsatte fôrautomater tyder allerede

på etablering i flere av fjellområdene som ligger mellom de tre sydligste kjernebestandene. Langvandring

av kjente individer mellom Sylan–Helags, Snøhetta og Hardangervidda må også tolkes

som en svært positiv utvikling, som blant annet øker genetisk utveksling. En av forklaringene til fjellrevens

vedvarende tilbakegang har vært knyttet til de negative effektene av de små bestandene i

seg selv, med blant annet mindre utvandring og dermed mindre utveksling mellom delbestander; en

negativ tetthetsavhengighet som gjør delbestander mer sårbare og på sikt mindre og mindre. Er

denne negative responsen først snudd, f. eks. gjennom økt utvandring og utveksling mellom delbestander,

så kan det være håp om at bestandene har kommet over en terskel hvor fjellrevbestanden

gir seg selv positiv drahjelp fremover.

Fra flere fjellområder rapporteres det i skrivende stund om økt aktivitet av mus. Vi kan trolig forvente

noen ynglinger av fjellrev i 2013.
 
The Scandinavian arctic fox population is threatened by extinction and is classified as critically endangered

in the Norwegian Red List. Despite legal protection for more than 80 years, the species

has until recently, been continuously declining, subpopulations have gone extinct and large mountain

areas are now without reproducing arctic foxes. The national monitoring programme for arctic

fox was established in its current form in 2003, in connection with the first Action Plan for the arctic

fox. Through the monitoring programme, arctic fox dens are checked every year. Dens with registered

activity of arctic foxes, or dens in the vicinity of these, are ranked as first priority for inspection.

Reproductions and any signs of activity of arctic foxes or red foxes are noted. Fresh scats, hair or

other biological material are sampled for DNA analysis to determine which species (arctic fox or red

fox) is active at a den, to detect escaped farm foxes (mtDNA haplotyping), and to identify individuals

of arctic foxes.

In sharp contrast to the many arctic fox reproductions in 2011, one single litter was registered in

Norway in 2012. The litter, comprising four cubs, was located close to the arctic fox captive breeding

station. No litter was registered in Sweden. This clearly demonstrates the strong link between

the population fluctuations of lemmings and arctic fox reproduction. When the lemming population

crashes, very few or often no female foxes reproduce. Intensive measures, including supplemental

feeding, does not seem to affect reproduction in the artic fox in years with no lemmings. However,

continuous work over several years shows a positive effect. The evaluation of the effort that has

been put down in both Norway and Sweden since early 2000 show that conservation measures can

have a positive effect on local populations. The observed population growth in different management

areas can be explained by lemmings (approx. 50 %), supportive feeding (approx.30 %) and

removal of red fox (approx. 20 %). The mechanisms appear to be increased winter survival, increased

number of litters in years with lemmings and increased litter size.

Despite few reproductions in 2012, we reached a new milestone in the conservation and monitoring

of the arctic fox i Norway. For the first time, we identified more than 100 individuals from DNA, and

the total population size in Norway was estimated to 139 individuals. This is more than a doubling of

the population size from 55 foxes in 2010. This increase is probably a result of low winter mortality,

and a supply of new individuals into the different subpopulations. The increase in number of individuals

is observed both in the South and in the North. This provides a good basis for the continued

work to facilitate a viable arctic fox population.

Stable winter and summer activity on several den sites and feeding stations points towards establishment

of arctic foxes also in new mountain areas located between the southern core areas. Also,

known individuals have migrated between Sylan-Helags, Snøhetta and Hardangervidda, which is

very important in order to increase the exchange of genetic material. One of the explanations for the

continued decline of the artic fox population has been the negative effects of the small subpopulations,

with less migration and exchange between populations. This is a negative densitydependent

factor that makes sub-populations more vulnerable and in the long term smaller and

smaller. It may seem that this negative response is currently being reduced through increased migration

and exchange of individuals between sub-populations, and there is hope that the populations

have crossed a threshold where the population can grow further.

In several mountain areas an increase in the activity of small rodents is reported. This means that

we can probably expect some artic fox litters in 2013. How many is dependent on how the rodent

populations develop during winter.
 
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;909

Contact Us

Privacy policy
Powered by DSpace software

Service from Unit
 

 

Browse this CollectionIssue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsBrowse ArchiveCommunities & CollectionsIssue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us

Privacy policy
Powered by DSpace software

Service from Unit