| dc.description.abstract | Langvatn kraftverk har utløp i munningsområdet til Ranaelva. Vannføringen gjennom dette kraft-verket er ofte større enn i Ranaelva i perioden når anadrome laksefisk vandrer opp i elva. Kraft-verket er derfor et potensielt vandringshinder for anadrome laksefisk, hvis fisken tiltrekkes vann-føringen fra kraftverket og dermed forsinkes i oppvandringen i elva. Etter oppdrag fra Statkraft Energi AS har Norsk institutt for naturforskning (NINA) foretatt en statistisk analyse av fangst-statistikk for å belyse dette spørsmålet. Det er i utgangspunktet vanskelig å avgjøre om og i hvor stor grad et potensielt vandringshinder påvirker oppvandringen til sjøvandrende laksefisk i et vassdrag ved bruk av fangststatistikk, men om produksjonsvannføringen til Langvatn kraftverk har hatt vesentlig betydning for oppvandringen av laks og sjøaure i Ranaelva forventet vi at dette også skulle påvirke fangstene i vassdraget.
I den statistiske analysen ble det tatt utgangspunkt i rapporterte daglige fangster av laks og sjøaure for årene 2008 - 2014. De statistiske modellene ble bygd rundt en generalisert additiv modell (GAM). Dette ble gjort for å kontrollere for tidsmessige endringer i fangst gjennom se-songen. Hovedvariablene, som var ulike mål på produksjonsvannføringen ved Langvatn kraft-verk, ble modellert som lineære effekter på toppen av denne modellen. I tillegg inkluderte de statistiske modellene lineære tilleggsvariabler, for å kontrollere for andre faktorer som kunne tenkes å påvirke fangsten.
Denne analysen viser at produksjonsvannføringen til Langvatn kraftverk hadde en negativ effekt på dagsfangst av laks hvis vannføringen gjennom kraftverket var stor i forhold til vannføringen i elva. Dette kan tyde på at Langvatn kraftverk virker som et vandringshinder, i den forstand at det forsinker oppvandringen av laks når det går mye vann gjennom kraftverket i forhold til i elva. Samtidig hadde mengden vann gjennom Langvatn kraftverk i dagene før en positiv effekt på dagsfangst av både laks og sjøaure, og påvirket slik sett sannsynligvis oppgangen av fisk i elva positivt. Vannføringen gjennom Langvatn kraftverk er ofte den dominerende kilden til ferskvanns-tilførsel innerst i Ranafjorden, og det er derfor mulig at den positive sammenhengen mellom fangstene i elva og driften av kraftverket er et uttrykk for at oppvandringen i elva påvirkes positivt av generelt stor ferskvannstilførsel i munningsområdet. Den positive sammenhengen mellom fangster i elva og vannføring gjennom Langvatn kraftverk gjør at det synes lite sannsynlig at kraftverket er et vandringshinder som vesentlig forsinker oppvandringen i elva. For å konkludere med sikkerhet på spørsmålet om Langvatn kraftverk påvirker vandringsmønsteret til laks og sjø-aure anbefaler vi at andre metoder, som telemetri, tas i bruk.
I de siste årene er det gjennomført kortvarige stans av Langvatn kraftverk etter henvendelse fra Rana laksefiskeforening ved tre anledninger for å stimulere til oppgang av laks i elva. Disse tre stansene ser ikke ut til å ha hatt vesentlig betydning for fangstene av laks de påfølgende dagene.
Mo i Rana, Rana, Nordland, Ranaelva, Langvatn kraftverk, vandringshinder, laks, sjøaure, vassdragsregulering, fangststatistikk | nb_NO |