Ferdsel i Snøhettaområdet. Sluttrapport

Abstract

Det er store variasjoner innenfor Dovrefjell - Sunndalsfjella området på alle de parameterne vi har målt i prosjektet, og dette er detaljert oppsummert i to delrapporter og sammenstilt her. Vi har brukt ulik metodikk for å måle ferdsel i FoU prosjektet, blant annet spørreskjema, automa-tiske tellere, GPS enheter og observasjoner i felt. Til sammen er det gjennomført 12 spørre-undersøkelser, mer enn 150 000 personer er telt på til sammen 33 lokaliteter, mer enn 800 tu-rer er GPS logget i Hjerkinnområdet og over 100 observasjonsdøgn er gjennomført i ulike fo-kusområder og lokaliteter. Området deler seg inn i typiske turistlokaliteter i Hjerkinnområdet, mens lokaliteter med lokal bruk og dagsturlokaliteter for hyttefolk har tyngdepunktet i midtre og vestlige deler av studieom-rådet. Dette forklarer mye av arealbruk og intensitet på ferdselen i området, og også viktige karaktertrekk på hvem det er som bruker områdene. Lokalbefolkning er ofte gjengangere og ferdes ofte utenfor merka stisystem og høster ofte av naturen med jakt, fiske, plukking og san-king. Hyttefolket, og spesielt de med hytter nede i bygda, har sine faste utfartssteder i enkelte lokaliteter, mens turistene er knyttet til lokaliteter med spesielle attraksjoner, god tilrettelegging og som har lett tilgang med bil eller annen kommunikasjon. Ferdsel i Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark er samlet sett på et lavt nivå når vi sammen-ligner internasjonale verneområder, og også på et lavt nivå når vi ser på antall besøk per arealenhet i forhold til andre norske nasjonalparker. Ferdselen er svært ujevnt fordelt og Hjer-kinnplatået som dekker 10 % av arealet, står alene for mer enn 70 % av alle besøk. Vi vurderer at besøkstallene vil øke fremover, spesielt i Hjerkinnområdet. Det er derfor viktig at myndighe-ter og forvaltning legger opp til en aktiv forvaltning av området, ved å bygge ut infrastruktur og strategier for å ta i mot de besøkende, slik at man unngår uheldige konsekvenser samtidig som de besøkende får gode opplevelser. Selv om besøkstallene jevnt over er lave i Dovrefjell - Sunndalsfjella området, viser resultatene fra GPS merka villrein at ferdselsintensitet på stinettet har effekter i form av arealunnvikelse og trekkbarrierer. Det har derfor vært en overordnet målsetting i prosjektet å se på hvordan varia-sjoner i intensitet i områder og langs sti påvirker villreinens arealbruk og trekk. Registreringene er av de mest omfattende som er gjennomført i verneområder i Norge og Nor-den, og gir et godt utgangspunkt for forvaltningen til å utøve en aktiv fremtidsrettet forvaltning. Datagrunnlaget som er nærmere gjort rede for i dokumentasjonsrapportene gir også et godt utgangspunkt for å følge utviklingen videre. Det er spesielt viktig å arbeide for å videreføre tidsserier på utvalgte automatiske tellere og det er viktig å se utviklingstrend blant de besøken-de ved å gjenta noen av spørreundersøkelsene om noen år. I tillegg kan det være nødvendig med tilleggsdata i enkelte av fokusområdene der avbøtende tiltak settes inn. spørreundersøkelse, friluftsliv, nasjonalpark, Snøhetta, GPS, automatiske tellere, villrein, Dovre, outdoor recreation, nationalpark, Automatic counter, wild reindeer, survey, Oppland

The outdoor use of the Dovrefjell-Sunndalsfjella area is diverse, both in type of use, over time and along the spatial scale in the area. Data from the monitoring project are described in detail in two documentation reports and a synthesis of this is presented here. We have used different methods to measure and monitor the use of the area; surveys, automatic counters, GPS tracking and field observations. Altogether 12 surveys have been carried out, more than 150 000 individuals have been counted, more than 800 trips have been tracked by GPS and more than 100 days of field observations have been carried out in focal areas. Measurements in 33 localities and 14 focal areas describe the overall characteristics of the area. In the eastern part of the area, Hjerkinn plateau, content typical tourist localities. Many of them visit the area for first time. Local people and also cabin owners dominate the use of localities in the middle and western part of the study area. These patterns describe much of the spatial and temporal use, and also the characteristics of the users in each part of the area. For example local people repeatedly use the same locality, and use the terrain freely without infrastructure and do activities like hiking, hunting, fishing, picking berries and look after the herd. The cabin owners have their favorite localities for hiking, and tourists are connected to localities with special attractions, good facilities and/or localities with easy access by car or public transport. The intensity of use in the study area is in general at low level compared with other international protection areas. We have estimated 17 visitors / km² within the Dovrefjell-Sunndalsfjella national park during the summer. This is a low number of visitors compared to other national parks in Norway. The Hjerkinn plateau covered abot 10 % of the study area, and this area alone compromise more than 70 % of all visits. Based on different assumptions we expect the visitor number to increase for the future. It is crucial important to have an active management based on responsible visitor strategies and development of infrastructure to meet these future challenges. Despite dispersed use of the study area, the use may still have negative impact on the wild reindeer population. An overall purpose for the project have been to prove the intensity of use on marked paths, unmarked paths and also the dispersed use outside paths, to compare these data with data from GPS collared wild reindeer. This monitoring project is one of the most comprehensive for outdoor recreation in mountain areas in Norway and in the Nordic. The data will be important for decision making and management of the area, to balance recreational uses and nature experiences towards negative impact this use have on other values in the protected area. The results presented in this report make an excellent fundament for wise knowledge based management for the future.