Faglig grunnlag for handlingsplan for vedboreren Phryganophilus ruficollis

Abstract

Dette faggrunnlaget for billearten Phryganophilus ruficollis omfatter to deler. Den biologiske delen omfatter systematikk, morfologi og økologi, samt påvirkningsfaktorer, mens det i handlingsplandelen foreslås tiltak for å sikre en langsiktig overlevelse av arten i Norge. Billearten Phryganophilus ruficollis tilhører billefamilien vedborere (Melandryidae) og er en karakteristisk art som ikke kan forveksles med noen andre biller i vår del av verden. Den er kun kjent fra to områder i Norge, dvs. Lierne i Nord-Trøndelag, der arten først ble påvist og i Gauldalen nær Støren i Sør-Trøndelag. Den har ellers svært få forekomster i hele sitt utbredelsesområde som strekker seg fra Mellom-Europa og nord til midtre deler av Skandinavia og østover gjennom Sibir og til Japan. Arten utvikles i Norge i gamle, grove liggende stammer av soppinfisert gran og bjørk. I Norsk rødliste for arter 2010 er Phryganophilus ruficollis vurdert til sterkt truet (EN) på bakgrunn av at den har et lite utbredelsesområde og forekomstareal, kombinert med at populasjonene trolig er kraftig fragmenterte og at reduksjonen i areal og/eller kvalitet på artens habitat er pågående. Den viktigste trusselen for Phryganophilus ruficollis er reduksjon i arealet av naturskog, der naturlig dynamikk skaper skogbildet. Slik skog vil generelt være mer heterogen enn produksjonsskogen; den vil ha en mer variert alderssammensetning og store mengder død ved av ulike dimensjoner og grader av nedbrytning. Både skogbrannbekjempelse og de siste hundreårenes skogsdrift er av betydning for å forklare overgangen fra en slik naturskogspreget skog til dagens skogbilde, der mengden død ved nå er på vei opp, men likevel ligger langt under det man finner i naturskog. For å sikre langsiktig overlevelse av arten i Norge, vil en handlingsplan være et viktig virkemiddel. En slik plan vil ha som hovedmål å øke kunnskapen om artens utbredelse og forekomster, og å sikre leveområdene, samt legge til rette for en positiv habitat- og bestandsutvikling gjennom å foreslå målrettete tiltak. Det legges opp til en handlingsplan over 5 år fra 2014. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ansvarlig for oppfølging av handlingsplanen. Første fase tar sikte på å øke kunnskapen om utbredelse og forekomstene av Phryganophilus ruficollis gjennom kartlegging og overvåking Kartleggingen vil omfatte både kjente og potensielle nye lokaliteter. Sikring av lokaliteter er trolig et svært relevant tiltak da det er usikkert i hvilken grad arten vil kunne overleve i skogarealer der det tas ut tømmer. Det vil også være aktuelt med biotopforbedrende tiltak på lokaliteter der arten er kjent eller i potensielle forekomstområder. Dette kan bestå i å skape ynglevirke ved å sette igjen gamle vindfall av bjørk og gran. Slike tiltak må vurderes og følges opp for hver lokalitet som en del av kartleggings- og overvåkingsarbeidet. Det legges ellers opp til et målrettet informasjonsarbeid, samt at det foreslås tema for følgeforskning rettet mot å tette kunnskapshuller knyttet til forvaltning av arten. Siste fase bør omfatte en evaluering av tiltakene og bestandssituasjonen, samt foreslå videre oppfølging.

This scientific basis for action plan for the beetle Phryganophilus ruficollis is decided into two parts.The biological part includes systematics, morphology and ecology and impact factors, while the action plan presents management actions in order to ensure the long term survival of this species in Norway The beetle species Phryganophilus ruficollis belongs to the family Melandryidae, and it is a characteristic species that hardly can be mistakes for any other species in our part of the World. It is known only from two areas in Norway: Lierne in Nord-Trøndelag county, from where the species was first recorded, and Gauldalen close to Støren in Sør-Trøndelag county. Very few occurrences are known from the total distribution area which range from Central Europe and north to central parts of Scandinavia, and eastwards through Siberia to Japan. The species develops in old, coarse lying fungus infected trunks of spruce and birch. In the 2010 Norwegian Red List Phryganophilus ruficollis has been assessed as endangered (EN) based on a small area of occupancy and a small distribution area, combined with possibly fragmented populations and an ongoing reduction in area and quality of habitat. The most important impact factor for Phryganophilus ruficollis is the reduction in area of natural forests where natural dynamics make up the main forest structure. Such types of forests will generally be more heterogeneous than otherwise production forests. The age composition would be more varied, and large quantities of dead wood in different dimensions and degrees of decomposition would be present. Both forest fire fighting and forestry industry during the past century may explain the change from natural forests to how the forests look today, where the amount of dead wood is increasing, but far from such amounts in a natural forest. In order to ensure the long term survival of this species in Norway, an action plan would be an important tool. The main aim of the action plan is to increase knowledge of the occurrences and the distribution range of the species, and to protect the habitat areas and arrange for a positive development of habitats and populations through management actions. A proposal for an action plan is presented for 5 years from 2014. The County Governor of NordTrøndelag is responsible for implementing the action plan. The first phase aims to increasing knowledge of distribution and occurrences of Phryganophilus ruficollis through detailed mapping and monitoring. The survey activities include both known and potentially new localities. Protection of localities is probably a very relevant management action since it is uncertain to which degree the species will be able to survive in areas where timber is removed. It will also be relevant with habitat improvement actions in localities where the species is known or in potential areas of occupancy. This actions may include increasing the amount of habitat by leaving wind fallen trees of birch and spruce. Such management actions have to be evaluated in each locality as a part of the mapping and monitoring activity. It is planned for a directed information campaign, and topics for follow up research are proposed in order to fill the knowledge gaps tied to the management of the species. The last phase should comprise an evaluation of the actions initiated and the state of the populations studied, as well as a plan for future directions.