Show simple item record

dc.contributor.authorØdegaard, Frode
dc.contributor.authorGjershaug, Jan Ove
dc.contributor.authorStaverløkk, Arnstein
dc.contributor.authorMjelde, Atle
dc.date.accessioned2014-12-05T09:21:50Z
dc.date.accessioned2016-03-31T13:01:04Z
dc.date.available2014-12-05T09:21:50Z
dc.date.available2016-03-31T13:01:04Z
dc.date.issued2013-04
dc.identifier.citationØdegaard, F., Gjershaug, J.O., Staverløkkm A. & Mjelde, A. 2013. Faglig grunnlag for handlingsplan for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis. NINA Rapport 816. 69 s.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-426-2411-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2383442
dc.description.abstractHandlingsplanen for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis har som målsetning å sikre langsiktig overlevelse av artene i Norge. Det er videre et mål å opprettholde alle delbestander av artene gjennom å øke bestan-der med høy utdøelsesrisiko ved hjelp av tiltak. I gjeldende Norsk Rødliste 2010 er slåttehumle vurdert som kritisk truet (CR), kløverhumle som sterkt truet (EN) og bakkehumle som sårbar (VU). De eneste kjente funnene av kløverhumle i Norge på 2000-tallet er fra Selbu i Sør-Trøndelag (2010), i Magnor i Sør-Hedmark (2009 og 2011), samt Rælingen (2004) og Skedsmo i Akershus (2011). Slåttehumle Bombus subterra-neus var lenge ansett som utdødd i Norge, men ble gjenfunnet etter mer enn 60 år i Hobøl i Østfold i 2010 og ved Sandefjord i 2011. Bakkehumle Bombus humilis er nå sammenlignet med tidligere en forholdsvis sjelden art, men det finnes en del nyere funn fra Østfold, Buske-rud, Akershus, Oslo, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Oppland og Hedmark. Kløverhumla er lett å kjenne igjen på det svarte båndet tvers over mellomkroppen mellom vingefestene. Ellers er denne store humla gjennomgående oransjebrun («gullaktig») på oversi-den. Slåttehumla er mer problematisk å artsbestemme i felt. Dronningen er stor og brunsvart med brune render på bakstussen. Den har kort behåring på mellomkroppen og en kjøl på un-dersiden av bakstussen. Bakkehumla er middels stor og gjennomgående oransjerød, med ofte et brunt bånd fremst på bakkroppen og vanligvis en del spredte svarte hår på bakkropps-spissen. Disse humlene har alle lang tunge og foretrekker planter med langt kronrør som kløver og vik-ker. De foretrekker relativt åpne, sandholdige kulturmarker, tørrbakker, blomsterrike veikanter eller lignende naturtyper med rikelig forekomst av prefererte blomsterplantearter. Alle tre arte-ne hadde tidligere trolig en langt større utbredelse i kulturmark i lavlandet i Sør-Norge, men har gått sterkt tilbake både her og ellers i Europa som en følge av spesielt omleggingene i landbru-ket siden 1950-tallet. Bestandsnedgangen hos disse tre humleartene er imidlertid kompleks å forstå og skyldes trolig en kombinasjon av mange forhold. Påvirkning fra utbygging, intensive-ring av landbruket, gjengroing, forurensning og klimaendringer er beskrevet som de viktigste årsakene til tilbakegangen. Dette har trolig ført til at leveområdene er blitt for små og fragmen-tert til at artene har klart å opprettholde en velfungerende metapopulasjonsdynamikk med en rekke delbestander som over tid har utveksling av individer seg i mellom. For å lykkes med handlingsplanen, er det avgjørende å oppnå god kunnskap om bestandene gjennom kartlegging og overvåking. Tiltaksplanen krever fokus både på næringsplanter gjen-nom hele sesongen, bolplasser og overvintringsplasser. Det er viktig at det settes av nok area-ler til restaurering og etablering av habitater, samt grønne korridorer mellom disse. Det bør også etableres ordninger som sikrer langsiktig skjøtsel av arealene. Det vil være helt avgjøren-de å etablere et godt samarbeid med landbruket og relevante aktører gjennom hele prosessen. Alle tiltak rettet mot å hjelpe slåttehumle, kløverhumle og bakkehumle vil også virke positivt for de andre humleartene og en rekke andre grupper av insekter med mer. Det legges opp til en handlingsplan med varighet på fem år; 2012-2016. Ansvaret for gjennom-føringen av handlingsplanen er lagt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det foreslås at første fase av handlingsplanen inkluderer vurdering av skjøtselsbehov på kjente lokaliteter, informa-sjonsarbeid og kartlegging på kjente og usikre lokaliteter. Neste fase bør fokusere på videre kartlegging av mulige nye lokaliteter og gjennomføring av skjøtselstiltak, samt utføre bestands- estimater.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;816
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2013/816.pdf
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectBombusnb_NO
dc.subjecthumlernb_NO
dc.subjecthandlingsplannb_NO
dc.subjectNorgenb_NO
dc.subjectbumble beesnb_NO
dc.subjectaction plannb_NO
dc.subjectNorwaynb_NO
dc.titleFaglig grunnlag for handlingsplan for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilisnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2014-12-05T09:21:51Z
dc.source.pagenumber69 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1033449
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record