Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvei «import av tømmer»

Abstract

Hagen, D., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Skarpaas, O. Staverløkk, A., Ødegaard, F. 2013. Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvei «import av tømmer». - NINA Rapport 980. 92 s. Globalisering og handel mellom land og kontinenter øker sannsynligheten for spredning av fremmede arter. Fremmede arter som kommer med som blindpassasjerer ved transport av folk og varer representerer en utilsiktet spredning som det er vanskelig å ha oversikt og kontroll over. Import av tømmer og trevarer er kjent som importvektor for utilsiktet spredning av fremmede organismer som blindpassasjerer både i Norge og globalt. Dette prosjektet skal bidra til å øke kunnskapen om fremmede arter som kommer til Norge med tømmerimport og sammen med allerede eksisterende kunnskap munne ut i forslag til framtidig opplegg for overvåking og aktuelle tiltak for redusere økologisk risiko. Norsk tømmerimport fra utlandet er mangfoldig og inkluderer en rekke ulike produkter. Vi har snevret inn utvalget til de produktene som potensielt representerer en risiko for blindpassasjerer og konsentrerer oss om Tolltariffens kapittel 44 «tre og trevarer; trekull». Her inngår også import av flis til norsk celluloseproduksjon. Flis/kvist til flisfyring og energiproduksjon er en annen potensiell vektor for blindpassasjerer, men dette inngår i flere varegrupper og kan ikke leses direkte fra Tolltariffen, og inngår heller ikke i vår studie. Importvolum av ved til brensel (varenummer 44.01) varierer mye og importen fra Estland og Latvia dominerer (55% av totalimporten i perioden 2000-2012). Volumet sammenfaller med kalde vintre og høye strømpriser i Norge. Importen av varegruppe Tømmer (44.03) har hatt en kraftig nedgang (for både til massevirke, skurtømmer og rundtømmer) i perioden 2000 til 2012. Sverige og Estland er største eksportører, men det har vært kraftig nedgang i importen fra alle land. Norsk trevareindustri er i en lavkonjunktur og resterende fabrikker baserer seg i all hovedsak på norsk eller svensk tømmer. Import til norske havner var svært begrenset i prosjektperioden. Vi gjorde undersøkelser av båtlaster ved ankomst til to fabrikkhavner på Østlandet, samt feltundersøkelser med søk etter fremmede arter rundt den ene av havnene. Vi samlet flis og bark/strø fra fem båter og tok med materialet til utdriving på lab for registrering av invertebrater. Deretter ble det samme materialet satt til dyrking av frøbank. Bearbeiding av prøvene var svært arbeidskrevende og det ble funnet svært stort antall invertebrater fra en mengde artsgrupper. Av hensyn til arbeidsomfang ble artsbestemmelsene begrenset til biller og karplanter. Det ble funnet 166 billearter i materialet. Kun fire arter ble funnet i flis, mens barklastene hadde i snitt 455 individer og 56 arter per prøve. Sju av billeartene er ikke tidligere registrert i Norge. Tolv av billeartene står på Svartelista og det ble i tillegg funnet tre rødlistearter. Det var svært liten overlapp i artsinventar mellom prøvene. Feltundersøkelsene antyder ca. 14 billearter per prøve. Antallet arter øker sterkt med antall prøver og ekstrapoleringer ved hjelp av etablerte arts-akkumulasjonsmodeller antyder at det må et stort antall prøver til før vi har fanget opp det meste av arter. Frøbankprøvene fra flisbåtene hadde til sammen spirer fra tre arter, mens 62 arter spirte fra barklastene (inkludert fire svartelistearter). Det er noe overlapp i artsinventar mellom prøvene. Det er klart at import av ubarka tømmer er en klart viktigere vektor for fremmede arter enn import av flis. I feltregistreringene ble det funnet 24 karplantearter med Svært høy eller Høy økologisk risiko på Svartelista, mange av disse er velkjente hageflykninger. Våre data bekrefter tidligere studier og viser at det er nesten uoverkommelig å analysere så store volum, eller så stort antall prøver, som trengs for å få representativ og god kunnskap om mangfold og omfang av blindpassasjerer. De store svingningene i importmengde gjør det ytterligere vanskelig å fastslå representativitet og risiko for blindpassasjerer med tømmerimport. Det er også svært omfattende å fange opp stor andel av arter som spres ut fra havneområdene til naturlige habitater. Vi foreslår å bygge opp et overvåkingsprogram etter samme prinsipper og terminologi som er beskrevet i «Faglig grunnlag for naturovervåking i Norge» og som også er foreslått for importvektoren «Planteimport» (Hagen m.fl. 2012). En realistisk ambisjon for overvåkningen er å etablere et grunnlag for å beregne hvor mange arter som kommer inn, og hvilken samlet risiko de utgjør. Det skisseres en overvåking med tre moduler; undersøkelse av importlaster, feltundersøkelser og studie av enkeltarter (forekomst, etablering, effekter). Omfang må tilpasses ambisjonsnivå og tilgjengelige ressurser. I tillegg må overvåking av selve importen (varenummer, volum, aktører, eksportland) inngå som en del av programmet. Basert på våre og tidligere studier, inkludert grunnlaget for forslaget til plantesanitære tiltak fra IPPC, skisseres tiltak som vil redusere spredning og økologisk risiko ved import av tømmer. Følgende tiltak beskrives og vurderes i rapporten: - Reguleringer og importstatistikk: Det er viktig å være løpende oppdatert på importstatistikk for relevante varenummer. Tilpasninger i tolltariffen bør vurderes, for eksempel skille mellom produkter med og uten bark. Det er også behov for bedre kontroll med opphavsland (som kan være annet enn eksportland), fordi opphavsland indikerer hvor sannsynlig det er at importerte arter kan overleve og være en potensiell risiko i Norge - Tømmertransporten. Alle tiltak som dreier importen mot større andel flis i forhold til rundtømmer vil redusere trykket av blindpassasjerer. Det er også nødvendig med bevissthet om transport av arter også mellom regioner og habitater innen Norge. - Ved ankomst til norsk havn / fabrikkområde. Rusket som ligger igjen i bunnen av båten etter lossing må samles opp og umiddelbart destrueres. Det er også viktig å unngå mellomlagring av bark på importstedet og eventuelle bark- eller tømmerlager bør ligge på sterile flater i avstand til naturlige habitater. Varmetørking, vanning og gassing av tømmeret er ressurskrevende tiltak som har effekt, men må vurderes opp mot enklere løsninger i samarbeid med bransjen. - Dersom det dokumenteres fremmede arter ute i naturlige habitater må det vurderes bekjempingstiltak ut fra risiko og gjennomførbarhet. - Kunnskap om blindpassasjerer, importveger, effekter og tiltak må formidles ut til aktørene i tømmerimport og tømmerindustrien. - Overvåking/kartlegging og feltstudier. Systematisk og gjentatte studier over tid er nødvendig for å formulere målretta tiltak, spesielt i forhold til spredning og effekter på naturlige habitater (jfr forslag til overvåkingsprogram).

Hagen, D., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Skarpaas, O., Staverløkk, A. & Ødegaard, F. 2012. Alien species. Mapping and monitoring of «timber-import» as a vector for invasion. – NINA Report 980. 92 pp. Globalisation and international trade increases the risk for expanding of alien species. Alien species entering new areas as “hitch-hikers” on people and goods represents an unintentional expansion that is difficult to trap, assess and control. Import and trade with timber and different timber products is known as vector for unintentional expansion of alien organisms as “hitchhikers” both in Norway and globally. The aim of this project is to increase the knowledge of the import and trading mechanisms, and what alien species that arrives to Norway as hitch-hikers in import of timber. Based on this we will propose a monitoring program and also suggest proper efforts to reduce the ecological risk of such invasion. The timber import to Norway is diverse and includes a number of products. We have narrowed down the range of products to include those with a potential risk of “hitch-hikers” and put focus on Customs Tariff chapter 44 “tree and wooden articles; charcoal”. This also includes wood chips for pulpwood production. The import of firewood (article 44.01) varies a lot between years and is dominated by import from Estonia and Lithuania (55% of total import during 2000-2012). The volumes correlate with winter temperature and electricity prices in Norway. The import of article Timber (44.03) has decreased dramatically (for both pulp wood, saw timber and round timber) during 2000-2012. The main export countries are Sweden and Estonia, however the import from all countries has decreased. Norwegian wood industry experiences an acute depression and the remaining factories are supported by Norwegian or Swedish timber. The import from other countries into Norwegian harbours was very limited during the project period. Chips and knots for energy production also represent a risk for expansion of alien species, but these articles are included in different part of the Customs Tariff and cannot be calculated properly for our purpose. We have examined timber loads at the arrival to two large harbours in east Norway, and done field examination for alien species in the surrounding area of one of these harbours. Chips and bark from five boats was collected and brought to the laboratory for examination of invertebrates, and further for seed-bank examination. The preparation and examination was demanding and labour-intensive as a very high number of species from many species groups was found. We recorded 166 species of Coleoptera. Only four species were found in chips, while the bark had in average 455 specimens and 56 species per sample. Seven of the Coleoptera species has not been recorded in Norway before. Twelve of the Coleoptera species are on the Norwegian Blscklist and three are on the Norwegian Redlist. The is low rate of overlap between samples. The field survey indicates about 14 species of Coleoptera per sample. The number of species increases strongly by number of samples and extrapolation of established species-accumulation models indicates that a very high number of samples are needed to get most of the species present in the import. The soil seedbank samples from chips had only seedlings from three species, while 62 species germinated from the barkloads (included four species from the Norwegian Blacklist). There is some overlap between samles. In the field 24 species of Very High or High ecological risk on the Blacklist were recorded, and most of these are well known as expanding from local gardens. Our data confirm earlier studies and shows that it is almost impossible to analyse the volume, or number of samples, needed to get a representative dataset on diversity and number of hitch-hikers. The large variation in import volume makes it even more difficult. It is also a huge task to capture the number of species spread from the harbour areas into natural habitats. We suggest to establish a monitoring program based on the principles and terminology as described in “The basis for nature monitoring in Norway” (Halvorsen et al 2011) and also suggested for the vector “Hortocultural import” (Hagen et al. 2012). A realistic aim for the monitoring is to establish bases for calculation of number of species, and the total ecological risk. The monitoring program has three modules; examining timber loads at arrival to the harbour, general field surveys and surveys of single species (abundance, establishment, effects). The size of the program must relate to level of ambition and available resources. To support the biological part of the program a monitoring system for the import (article numbers, volume, actors, exporting country) must be established. Based on our and earlier studies, including the suggested phytosanitary regulations from IPPS, we suggest some efforts to reduce the risk of expansion and ecological effect from timber import. The following efforts are described and discussed in the report: - Regulations and import statistics: It is important to have updated information for all relevant article/product numbers. Adjustments of the Customs Tariff should be considered, as to be able to divide between timber with and without bark. There is also a need to improve the control of country of origin (as this can be different from the export country). - The timber transport. All efforts that contribute to increase the rate of chips at the cost of round timber with bark will reduce the number of hitch-hikers. The consciousness of transport between geographical regions and habitats within Norway should get more attention. - The arrival to a Norwegian harbour. The bark dust and trash left in the boat after discharging should be collected and destructed. Any interim storage of bark on land should be avoided and if needed the storage sites should be placed on sterile plains on distance from natural habitats. Heating, drying, gassing of the timber are resource demanding efforts with documented effect, but should be evaluated compared to other efforts in cooperation with the industry. - If alien species are documented as established in natural habitats public authorities should formulate strategies for combating the species, based on the ecological risk and feasibility. - The knowledge about alien species, hitch-hikers, import vectors, effects and efforts should be communicated to different actors and stakeholders in the timber industry. - Monitoring/mapping and field surveys. Systematically and repeated studies are needed to formulate precise efforts, in particular related to the establishments and effects on natural habitats (cf. the suggested monitoring program).