| dc.description.abstract | Bergan, M.A. & Solem, Ø. 2016. Problemkartlegging og overvåking av sidevassdrag til Gaula, Årsrapport 2015.- NINA Rapport 1242. 79 s. + vedlegg.
Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger og problemkartlegging i små sidevassdrag til Gaula. Undersøkelsene ble gjennomført i perioden august-oktober 2015. Blant sidevassdra-gene er flere tidligere undersøkte stasjonsområder inkludert for årlig overvåking av ungfisktett-het, samt at flere nye sidevassdrag er inkludert mht problemkartlegging og avdekking av inngrep/belastninger det må rettes tiltak mot. I 2015 ble det gjennomført ungfisktellinger med bærbart elektrisk fiskeapparat på 26 stasjoner i små og mellomstore sidevassdrag til Gaula. Samtidig ble strekninger problemkartlagt og befart. Ytterligere fire vassdrag ble besiktiget omkring kjente problempunkter, der kun foto ble tatt, eller enkle kvalitative ungfiskundersøkelser gjennomført.
Ungfisk av ørret dominerer som tidligere år de fleste sidevassdragene som ble undersøkt høsten 2015. Sammenlignet med fjorårets ungfisktellinger, som viste en positiv utvikling i årsyngeltetthet sammenlignet med året før, vises nå en ytterligere positiv trend i årsyngeltetthet av ørret for mange vassdrag. Trenden i materialet i år viser også at ørretunger har en oppsving i noen vass-drag, som tidligere år har vært sterkt dominert av laksunger. Sidevassdrag som ikke har bestandsbegrensende oppgangsforhold, menneskeskapt habitatreduksjon eller redusert vannkva-litet, viser jevnt over en markant oppgang i tetthet av årsyngel sammenlignet med året før. Noe av forklaringen kan ligge i en økt oppgang av gytefisk høsten 2014, og vellykket gyting og overlevelse av rogn og yngel gjennom året. For flere vassdrag er årsaken til økende ungfisktetthet direkte knyttet til små og store tiltak som er gjennomført den siste tiden. For eldre ørretunger (ett- og to-åringer) er trenden lik fjoråret for alle vassdrag, med generelt lave tettheter. Variasjonen er imidlertid stor, der har noen vassdrag skiller seg ut med gode eller svært gode tettheter av eldre ørretunger. Mange vassdrag har redusert vannkvalitet, inngrep, endringer og andre menneskeskapte årsaker til at (sjø-)ørreten enten er helt borte eller svært redusert. Her kan årlige variasjoner i forekomsten av ungfisk knyttes tett opp mot årsaker i selve vassdraget.
Vurdert etter forventningsverdier for sammenslått tetthet for all ungfisk av laksefisk oppnår 14 av de 26 undersøkte stasjonene en økologisk tilstand tilsvarende «God» eller «Svært God». Fire stasjoner har noe avvik fra en forventet ungfisktetthet, og klassifiseres til en økologisk tilstand som er «Moderat». Ytterligere fire stasjoner har stor reduksjon i ungfisktetthet eller er fiske-tomme, noe som plasserer dem i tilstandsklassene «Dårlig» eller «Svært dårlig» økologisk til-stand. For de fleste vassdragene med redusert økologisk tilstand ved en eller flere stasjoner kan det pekes på konkrete menneskeskapte påvirkninger som bakenforliggende årsak.
Som i 2013, 2014 og nå i 2015 tilkommer stadig nye inngrep i de små sidevassdragene til Gaula, og omfanget av inngrepsbelastede bekkestrekninger og antall påvirkede vassdrag ser ikke ut til å avta. Lyspunktet er at resultatene fra 2015 viser at så vel små som større tiltak gir umiddelbar respons på rekrutteringen av (sjø-) ørret. Små, lite kostbare tiltak som rensking av tette rister foran kulverter, og større tiltak som utbedring av andre hindre og barrierer tilknyttet kulverter, gjør at sjøørret igjen innen kort tid tar i bruk oppstrøms arealer både til gyting og oppvekst, gitt at vann- og habitatkvaliteten fortsatt er tilfredstillende i vassdraget. Omfanget av vassdrag som behøver lignende (og andre habitat-) tiltak er stort for små sidevassdrag i Gaula, og det må rettes enda større oppmerksomhet mot å fortsette dette arbeidet i årene som kommer.
Nye E6 (firefelts-motorvei) vil berøre hovedelva Gaula og flere svært viktige sjøørretbekker på strekningen mellom Kvål og Støren. Disse vassdragene vil det bli maktpåliggende å hensynta når veien anlegges, der det forventes full fokus på naturhermende restaureringsteknikker for å ivareta bekkens opprinnelige vann- og habitatkvalitet etter at veien er anlagt. Dette betyr at alle økologiske funksjoner bekken har for sjøørret må ivaretas, noe som helt konkret innebærer svært gode gytemuligheter, tilstrekkelig med oppvekstområder (kulper og dypområder), meandrerende bekkeløp med utstrakt bruk av røtter, dødt trevirke og naturlig elvestein/-grus, samt frie, enkle vandringveier fra Gaula og opp i bekkene. | nb_NO |