Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBergan, Morten Andre
dc.contributor.authorTeien, Hans-Christian
dc.contributor.authorKristensen, Torstein
dc.date.accessioned2016-03-18T09:56:41Z
dc.date.available2016-03-18T09:56:41Z
dc.date.issued2016-03-18
dc.identifier.isbn978-82-426-2853-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2382469
dc.description.abstractBergan, M.A., Teien, H-C & Kristensen, T. 2016. Oksielva og Kvitbruelva til Saltdalselva, Nordland - Problemkartlegging og tilstandsbeskrivelse med forslag til tiltak. - NINA Rapport 1222. 37 s. Det er gjennomført en problemkartlegging og vannøkologisk tilstandsbeskrivelse i to sidebekker, Oksielva og Kvitbruelva, til Saltdalselva i Nordland, høsten 2015. Det er registrert kraftig okerutfelling i begge bekkene, noe som potensielt kan gi negative effekter på vannmiljøet og organismene der gjennom gifteffekter og nedslamming. Vannkjemiske analyser fra tre prøvetakingsrunder i 2015 viser at det tidvis er ekstremt høye jernverdier nær kilder i Kvitbruelva og Oksielva. Verdiene er så høye at det er lite trolig at ungfisk av laks eller ørret vil overleve lenge, eller at fisk (både ungfisk og stor gytefisk) vil vandre opp i vassdragene på disse tidspunktene. Bunndyrundersøkelsene påviste negative effekter i Oksielva, gjennom redusert biologisk mangfold, lavt antall bunndyr og generelt markant forstyrret bunndyrsamfunn nedstrøms problemområdene for jernutfelling. Bunndyrsamfunnet ovenfor jern-påvirkningen er lite forstyrret, med tilfredsstillende artsmangfold og god bunndyrproduksjon. De negative effektene som beskrives i resultatene kan knyttes direkte til jernutfellingen, mest sannsynlig gjennom både nedslamming av substrat, men også direkte dødelighet under tilsigstopper og utfellingsfase for jernet. I Kvitbruelva er nedre, jernpåvirkede strekninger sakteflytende myr/sumpområder, og uegnet for bunndyrinnsamlinger med bunndyrhåv. Trolig er det mest markante utfellingsområdet, som ligger nedstrøms jernbanen, og mellom Fv 515 / E6, ulevelig for de fleste vannorganismer i dag. Dette utgjør stort sett et våtmarks-/flom-/kroksjøområde, dvs. en svært viktig naturtype, som normalt er artsrike habitater, med stort potensiale for sjeldne og rødlistede arter innenfor flere dyregrupper. Fiskeundersøkelsene viser at Oksielva er godt egnet for både gyting og oppvekst av sjøørret, og det er relativt tilfredsstillende forekomster av ørret-unger i flere aldersklasser i vassdraget ovenfor jernpåvirket strekning. Vassdraget er fortsatt et viktig gytevassdrag for sjøørret til Saltdalselva, med gode tettheter av årsyngel. Nedstrøms jern-utfelling avtar ungfisktettheten markant, til tross for at partiet opprinnelig synes å være svært godt egnet for gyting og oppvekst av ungfisk. Årsyngel ble ikke påvist på denne strekningen, og det ble bare funnet enkeltfisk av eldre årsklasser. Resultatene viser at jernutfellingen fører til liten eller ingen produksjon av sjøørret de nederste 400-450 meter av Oksielva. Oppgangsfisk kan potensielt unnlate å gå opp i elva ved utfellingstopper. Dagens jernutfelling reduserer med stor sannsynlighet produksjonen av sjøørret i vassdraget over tid. I Kvitbruelva ble det påvist både laks- og ørretunger, men forekomsten er svært liten på alle de undersøkte vassdragsavsnittene. Ovenfor nedre jernpåvirket strekning framstår habitat- og miljøkvalitet tilfredsstillende, men forekomsten av laksefisk er svært lav; vesentlig lavere enn en forventet naturtilstand. Kun enkeltindivider av ungfisk ble registrert, og årsyngel mangler fullstendig i vassdraget. Dette kan tyde på en kollaps i rekrutteringen. Tilgang til de antatt viktigste gyteområdene er trolig avhengig av mye nedbør for at fisken skal kunne vandre forbi våtmarksområdene i nedre del. Oppvandringene skjer trolig skje i en periode da tilsig av jernholdig vann og jernutfelling er størst. Det er sannsynlig at vi dermed har en vannkjemisk barriere som hindrer eller stopper gytefisk som ellers ville gå opp i Kvitbruelva. Trolig skjer det ikke årlig gyting i Kvitbruelva i dag.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1222
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectbekkernb_NO
dc.subjectsjøørretnb_NO
dc.subjectbunndyrnb_NO
dc.subjectvannkvalitetnb_NO
dc.subjectjernutfellingnb_NO
dc.subjectproblemkartleggingnb_NO
dc.subjecttiltaknb_NO
dc.subjectstreamsnb_NO
dc.subjectseatroutnb_NO
dc.subjectmacroinvertebratesnb_NO
dc.subjectwater qualitynb_NO
dc.subjectmitigating measuresnb_NO
dc.titleOksielva og Kvitbruelva til Saltdalselva, Nordland. Problemkartlegging og tilstandsbeskrivelse med forslag til tiltaknb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber37 s.nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2049]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel