Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.contributor.authorErikstad, Lars
dc.contributor.authorBakkestuen, Vegar
dc.date.accessioned2016-03-17T11:58:38Z
dc.date.available2016-03-17T11:58:38Z
dc.date.issued2015-04-01
dc.identifier.isbn978-82-426-2776-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2382390
dc.description.abstractHagen, D., Erikstad, L. & Bakkestuen, V. 2015. Overvåking av vegetasjonsslitasje etter ferdsel på Svalbard. Metodeutvikling og registrering av vegetasjonsendringer i fokuslokalitetene London og Platåfjellet mellom 2009 og 2014. NINA Rapport 1152. 34 s. Forvaltningsmyndighetene har ønsket å etablere overvåking av vegetasjonsslitasje på Svalbard med bakgrunn i økt ferdsel på øygruppen. Ferdsel er en lokal påvirkningsfaktor som lokale forvaltningsmyndigheter og brukere kan gjøre noe med. Overvåking av slitasje som følge av ferdsel er tett koblet til forvaltningens behov for kunnskap og gjennomføring av konkrete forvaltningstiltak. Noe av formålet med overvåking av ferdselseffekter er å vurdere behovet for tiltak dersom utviklingen går i ”feil retning”. Det er etablert fokuslokaliteter med bakkeovervåking, på ilandstig-ningssteder for kyst-cruiseturisme (fire lokaliteter i 2009 og to i 2010). To av lokalitetene ble gjenanalysert i 2014. Denne rapporten beskriver endring over tid, samt metodeutvikling for å tolke sammenhenger mellom bildedata og tradisjonelle vegetasjonsdata i de to lokalitetene. På hver lokalitet er det lagt ut transekter med fastmerka ruter (0,5 x 0,5 m2). Transektene krysser hovedferdselsretningene på lokaliteten og er basert på kunnskap om bruk og tilstand. I alle fast-rutene er det registrert vegetasjons- og miljødata, slitasjeomfang og artslister for karplanter. Alle fastrutene er fotografert både i vanlig RGB-format og i IR-format, noe som gir grunnlag for å beregne NDVI-indeks for enkeltruter. I lokalitet London er det ingen klare endringstrender mellom 2009 og 2014, men det er store forskjeller mellom enkeltruter. Det er tilbakegang for lav i to av transektene som muligens kan knyttes til økt ferdsel, mens det ikke er økt slitasje i de transektene som var mest slitt i 2009. Det er dokumentert en sammenheng mellom vegetasjonsdekning og NDVI (fra IR-bilder), men ruter med samme % total vegetasjonsdekning har stor variasjon i NDVI slik at NVDI-indeksen er lite egnet til å fange opp tidlig slitasje. Sammenligning av NDVI mellom de to tidspunktene i London viser ingen klar utviklingstrend for vegetasjonsdekke, selv om det har vært en betydelig økning i registrert ferdsel i lokaliteten mellom 2009 og 2014. I lokalitet Platåfjellet går endringene i vege-tasjonsdekning i litt ulike retninger. Det fuktigste transektet viser en økning i total vegetasjons-dekke som skyldes økt forekomst av moser i 2014. Begge transektene viser økning i slitasje mellom 2009 og 2014, men det er stor forskjell mellom enkeltruter og den moderate slitasjen som øker mest. Sammenligning i NDVI mellom de to tidspunktene viser stort sett ingen end-ringer, med unntak av to ruter som har økning i NDVI. Her er det også registrert økt mosedek-ning. Menneskelig ferdsel i lokaliteten har trolig økt fra 2009 til 2014. Flere gjentak på flere av fokuslokalitetene er nødvendig for å få pålitelig kunnskap om sammenhenger mellom stress og slitasje på vegetasjonen. Det er utfordrende å tolke endringer i vegetasjon etter ferdselspåvirkning. Det er vanskelig å skille effekter av dagens bruk fra tidligere tiders bruk, vanskelig å tolke om slitasje skyldes folk eller dyr, det er store forskjell mellom lokaliteter både i naturtyper og bruk og det er vanskelig å definere middels slitt vegetasjon, noe som begrenser muligheten for å oppdage tidlige effekter av ferdselsslitasje på natur. En forenklet registrering med bruk av foto (både RGB og Infrarødt) i mange lokaliteter forutsetter at man kan dokumentere en bedre sammenheng mellom bakke-data og foto enn det som finnes i dag. Det er flere mulige veger videre for slitasjeovervåkingen avhengig av målsetting og ambisjonsnivå. Det kan bli et motsetningsforhold mellom å skaffe «raske» forvaltningsrelevante data og det å skaffe robuste data med god overføringsverdi. For å få gode data om sensitiv vegetasjon og påvise tidlige endringer, er det nødvendig med mer detaljerte feltregistreringer og videre utviklingsarbeid for kalibreringer til NDVI. En annen strategi kan være å etablere en forenklet, systematisk forvaltningsrettet innsamlingsprosedyre (scoping) av påvirkning, sensitiv vegetasjon og synlige effekter.nb_NO
dc.description.abstractThe management authorities wanted to establish a monitoring program at Svalbard on vegeta-tion and effects from human trampling on Svalbard, based on the increased number of visitors at the archipelago. Trampling is a local type of pressure and local authorities and users have an influence on both level and management actions. The monitoring of effects from trampling must be closely linked to management authorities need for knowledge and the implementation of man-agement action. One of the objectives when doing this type of monitoring is detection of “early warning” to address needed management actions. Four focus ground sites of monitoring have been established, partly on landing sites for coast-cruise tourism (four sites in 2009 and two in 2010). Two sites were resampled in 2014. We report changes in vegetation over time, and as-sess how pictures and traditional vegetation data can be linked in the two sites. In each site there is transects with permanent plots (0,5 x 0,5 m2). These transects are oriented to cross the main direction of tourist-movements in the sites, based on known use and present conditions. We have recorded data on vegetation, environment, tearing and recorded vascular plant species in all permanent plots, and taken pictures (both RGB- and IR-format) and from that calculated NDVI-index value for single plots. In site London there is now trend in vegetation changes during 2009-2014, however large differ-ences between single plots. There is a decline in lichen cover in two transects, that possibly can be related to trampling, but it was no increase of tearing in the most degraded transect. There is a relation between total vegetation cover and NDVI (from Infrared images), but plots with same cover have large range in NDVI so the index is not well qualified to uncover early effects. Com-paring NDVI of vegetation cover between 2009 and 2014 shows no clear trend. The number of visitors shows clear increase in this site between 2009 and 2014. In the site Platåfjellet the changes in vegetation is a bit diverging. The most transect has a total increase in total vegetation cover, due to higher bryophyte cover in 2014. There is some increase in degradation between 2009 and 2014, but large differences between plots and the increase is moderate. Comparing NDVI between the two years show minimal changes, with the exception of two plots that also has an increase in bryophytes. Most likely the number of visitors in the site has increased be-tween 2009 and 2014. The monitoring must be repeated more than two times to get reliable and sufficient data to elaborate the connection between pressure and effects on the vegetation cover. For a number of reasons it can be really challenging to interpret the observed effects on vegeta-tion in visitor sites: it is hard to divide present use from historic activity in the sites; it is hard to separate human and animal trampling effects; the landing sites varies a lot in land use history, nature conditions and present use; it is hard to identify “moderate” degradation in a unique way and consequently also to detect early warning. To use only photo as an easy way to monitor in a high number of sites, the relationship between vegetation data on ground and photo must be improved. There are alternative ways forward for the monitoring, depending on objectives and ambitions. It might be a tradeoff between sampling “quick” data for pure management purposes and sampling of more detailed data with higher level of accuracy, more general relevance and with wider impact to other sites. More detailed data in the field and further exploration of NDVI are needed to detect early warning signals. An alternative strategy can be to do a general scoop-ing of pressure, sensitive vegetation units and visible signs of disturbance.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1152
dc.subjectferdselnb_NO
dc.subjectflybildernb_NO
dc.subjectIR-bildernb_NO
dc.subjectovervåkingnb_NO
dc.subjectslitasjenb_NO
dc.subjectSvalbardnb_NO
dc.subjectturismenb_NO
dc.subjectvegetasjonnb_NO
dc.subjectvegetasjonsanalysernb_NO
dc.subjectaerial-photonb_NO
dc.subjectdisturbancenb_NO
dc.subjecthuman trafficnb_NO
dc.subjectIR-picturenb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.subjectSvalbardnb_NO
dc.subjecttourismnb_NO
dc.subjectvegetationnb_NO
dc.subjectvegetation analysesnb_NO
dc.subjectNINA Rapport
dc.titleOvervåking av vegetasjonsslitasje etter ferdsel på Svalbard. Metodeutvikling og registrering av vegetasjonsendringer i fokuslokalitetene London og Platåfjellet mellom 2009 og 2014nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber34 s.nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel